Back to search

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Suksesskriterier og barrierer ved bruk av mestrings-og trygghetsskapende teknologier til eldre hjemmeboende og deres pårørende

Alternative title: Home-dwelling elderlys experience of the use of Telecare in home care services.

Awarded: NOK 1.8 mill.

Background: Telecare for older adults is seen as an important measure in meeting the increasing care needs in home care services. Norwegian municipalities are currently implementing telecare as a part of home care services to enable frail older adults to continue living in their current dwellings and to avoid the costly option of institutional care. However, mainstreaming telecare to older adults as part of home care services has been shown to be challenging and complex, and research regarding actual experiences of telecare in ordinary operations is scarce. Knowledge about how older adults, their family caregivers, and municipal employees experience the use of telecare is needed to better understand how to facilitate telecare to achieve ageing in place. Aim: This PhD study focuses on exploring the experiences of using telecare as part of home care services. Furthermore, it explores various possibilities of how telecare can enable ageing in place, and it advances our understanding of how healthcare providers may better recognize the unique needs of older adults to facilitate telecare services in meeting those needs. Methods: The PhD study is based on a multimethod design, using different qualitative approaches. A qualitative systematic review (paper I) was first conducted, exploring findings from previous research on older adults? experiences of using telecare. Thereafter, a qualitative hermeneutic research method was applied to gain a deeper understanding of the continual use of telecare (paper II). This study included follow-up interviews of 18 older adults and interviews of seven family caregivers. In addition, four focus group interviews were conducted in a separate study with 26 employees involved in telecare services in eight different municipalities (paper III). The focus group interviews were conducted to explore the possibilities and challenges of mainstreaming telecare in home care services. Findings: The majority of older adults experienced that telecare increased their independence, safety, and security due to the possibilities (affordances) enabled by the devices. However, for some, a consequence of independence was increased loneliness. Family caregivers experienced that telecare could ease their concern and burden for a while, depending on the older adults? health condition, but some family caregivers experienced ambivalent feelings toward telecare services. Municipal employees perceived several possibilities enabled by telecare to provide quality care to older adults. However, actualizing them was a collective effort, mainly affected by anchoring and cooperation, routines and follow-up, and competence and skills. Conclusion: This PhD study shows how telecare provides a wide range of opportunities for older adults to age in place. Nevertheless, it also revealed some of the complexity regarding telecare services. The majority of older adults, who had accepted their frailty and need for assistance, saw telecare as a needed and welcome addition to home care services. Family caregivers were, in many cases, a driving force for receiving and continuing the use of telecare. However, follow-up from home care services was not sufficient related to the telecare service. The thesis shows how individual experiences are diverse and often unique. A collective effort is needed for enactment of affordances in such a complex setting and, hence, this finding extends the affordance theory. Further, it shows that a person-centered approach is crucial to understand individual needs and to decide how to adapt the telecare services accordingly.

Trygghets- og mestringsteknologi gir et økt mulighetsrom for at eldre med ulike funksjonsnedsettelser kan bo i eget hjem. Studien understøtter også kompleksiteten ved å innføre teknologi til eldre hjemmeboende. Pårørende var i flere tilfeller en pådriver, men funn tyder på manglende oppfølging fra hjemmetjenesten. Avhandlingen viser tydelig at erfaringer og behov blant eldre og pårørende er unike og individuelle. Implementering og drift av teknologitjenester viser seg å være avhengig av en kollektiv samarbeidsprosess for å lykkes. En personsentrert tilnærming er helt nødvendig for å forstå individuelle behov, og kunne tilpasse teknologi på bakgrunn av disse behovene.

På grunn av store demografiske utfordringer vil det i framtiden være behov for nye måter å organisere tjenestene på i helse og omsorgssektoren.Fremskrivninger for Lister og Lindesnes regionen viser blant annet at det vil bli flere eldre som har behov for pleie og omsorgstjenester, kombinert med mindre tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder spesielt fra 2020. Dette gjør at kommunene må finne nye gode måter å organisere tjenestene på i møte med disse utfordringene. Velferdsteknologi hevdes å ha et ubenyttet potensial for å heve kvaliteten og effektiviteten i kommunale helse og omsorgstjenester. Det er mange kommuner som er i gang med ulike prosjekter, men det er fortsatt en vei å gå før velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet.Et av hovedargumentene ved innføring av velferdsteknologi er at slik teknologi kan bidra til økt trygghet og uavhengighet. Samtidig viser det seg at velferdsteknologi har en del utilsiktede konsekvenser. Derfor er det nødvendig å etablere et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekter av velferdsteknologi for brukere og pårørende. Det er behov for bredere studier som viser effekter over tid. Det er også viktig å ha kunnskap om hvordan implementering av velferdsteknologi påvirker pårørendes rolle. Pårørende er viktige samarbeidspartnere og støttespillere for kommunen. Implementering av velferdsteknologi kan avlaste pårørende, men vil også gi nye former for samarbeid, ansvar og oppgaver. Ved å studere brukere, pårørendes og helsepersonells erfaringer med bruk av velferdsteknologi skal prosjektet bidra til økt kunnskap om hvordan kommunene kan bruke velferdsteknologi på en måte som bidrar til økt trygghet og mestring hos brukere og pårørende og en effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser i kommunene.

Funding scheme:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Funding Sources