Forprosjekt Smart HUB & Spoke for linje-shipping

Deep-sea and feeder transport in a liner shipping system are operated in a HUB & Spoke network, which is rather common within transportation (e.g. use of airline HUBs). The interaction and coordination between the deep-sea and feeder traffic is important for the efficiency of the transport system, as the interaction influences important factors such as: - Capacity utilization of the ships - Fuel consumption as result of speed choices - Terminal and transhipment costs - Lead time for the customers - Emissions to air and sea in different areas There is obviously interaction between the networks already, but this is often ad hoc and reactive. Decisions are made to optimize one network, within insight regarding consequenses for the other network. This leads to sub-optimization for the total system. Some of the decisions that the project will address are: - How many ports should the deep-sea visit in different regions? - Which ports should serve as HUBs with transhipment to feeder? - Which data should be shared between the operational planners? - Where should robustness be built into the schedules? - Could transhipment between different deep-sea routes reduce the total sailing? The goal is to establish a main project that will develop methods and software-tools that ensure better coordination and decisions for the total transport system, and thus improve the profitability and reduce the environmental footprint.

Deep-sea og feeder transport i et linjeshipping-system er sammenkoblet i en form for HUB & Spoke nettverk, hvilket er ganske vanlig innen transport (f.eks. bruk av HUB-flyplasser i lufttransport). Det er viktig med god samhandling mellom deep-sea og feeder trafikken for å oppnå et effektivt transportsystem, da evnen til samhandling påvirker viktige faktorer som: - Kapasitetsutnyttelse av skipene - Fuel-forbruk som resultat av hastighetsvalg - Terminal- og omlastnings-kostnader - Ledetiden for kundens produkt - Utslipp til luft og vann i ulike områder Det foregår åpenbart mye samhandling i design og operasjon av nettverkene i dag, men samhandlingen preges av å være ad hoc og reaktiv. Det gjøres beslutninger som optimaliserer det ene nettverket, uten kontroll på konsekvensene for andre nettverk. Dette kan føre til sub-optimalisering av totalen. Noen eksempler på viktige beslutninger som prosjektet vil adressere er listet under: - Hvor mange havner skal deep-sea skipene anløpe i de ulike regionene? - Hvilke havner skal være HUBer med omlastning til feeder? - Hvilke data bør flyte til hvilken tid mellom de operasjonelle planleggerne i deep-sea rederi, feeder rederi og terminal? - Hvor i totalsystemet bør robusthet bygges inn for å håndtere avvik fra ruteplan? - Kan man utnytte omlastning mellom forskjellige deep-sea ruter for å redusere total seilingsaktivitet? Oppsummert ønsker man å etablere et hovedprosjekt som skal utvikle metoder og software-verktøy som sikrer bedre samhandling og beslutninger for det totale transportsystemet, og i gjennom dette sørge for bedre lønnsomhet og miljøvennlighet.