Back to search

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Forstå hvordan jeg har det! Teknologistøttede helse-, pleie- og omsorgstjenester for personer med sterkt begrensede kommunikasjonsevner

Alternative title: Understand how I am! Sensor-supported interface for communication for persons who are unable to express themselves

Awarded: NOK 9.9 mill.

Persons with severe developmental disabilities, cerebral palsy, or autism may have virtually no ability to express themselves verbally or otherwise. They may therefore be unable to convey whether they experience pain, stress, anxiety, or other stressors. This project's objective is to improve communication for these persons through the use of physiological sensors for heart rate. Commercially available heart rate sensors can detect acute stress responses as increased heart rate, and they can shed light on the more general well-being of a person by calculating his/her heart rate variability. We have so far included approximately 40 persons with communication difficulties and intellectual disability, cerebral palsy, or autism. We find that heart rate monitoring may identify some situations of daily life as painful or distressing. Examples of such situations are dressing in the morning, transportation in patient lifts, and physiotherapy. Other situations, which caregivers suspected were painful or stressful, have been shown not to be stress- or painful. Caregivers have been able to change their practice in accordance with heart rate monitoring results to the benefit of the intellectually disabled person. Heart rate monitoring has also identified some situations as positive and rewarding. We have conducted an online survey among caregivers who work with non-communicating persons with intellectual disabilities and have found that they often are in doubt about how to understand their users and whether their behavior is caused by pain. We have conducted a series of focus group interviews in several districts of Oslo to map the knowledge about - and need for - sensor technologies among healthcare professionals who provide services to persons with severe communication challenges. In the latter part of the project we work to make the use of heart rate sensors as user-friendly as possible, delivering information to caregivers in real time without hampering the many daily routines of a busy work schedule. The project is led by Oslo University Hospital (Department of Neurohabilitation and NORMENT) with participation from Oslo districts and Bærum municipality, two user organizations (LUPE and the Norwegian CP association), the University of Oslo, Oslo Metrolpolitan University College, and SINTEF.

1. Vi har vist at pulsmonitorering avdekker situasjoner som innebærer smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 2. Vi har vist at pulsmonitorering fungerer som en kommunikasjonskanal for mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 3. Vi har utviklet en dataløsning som identifiserer pulsøkning i sanntid og som har dynamiske grenser for hva som skal oppfattes som en pulsøkning. 4. Vi har utviklet et skjermbasert rapporteringssystem for å identifisere hva slags situasjoner som innebærer smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 5. Vi har utviklet et vibrerende armbånd som bæres av tjenesteytere. Dette kommuniserer direkte med pulsmåleren og vibrerer nå pulsen stiger hos den kommunikasjonshemmete. Slik blir tjenesteyter på en diskret måte gjort oppmerksom på at den kommunikasjonshemmete har en pulsøkning i sanntid. 6. Vi har undervist flere kull av vernepleierstudenter i bruken av sensorer for å oppdage smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 7. Vi har veiledet et stort antall vernepleierstudenter i deres bachelorarbeid basert på pulsmonitorering hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese.

Mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha sterkt reduserte eller manglende evner til å uttrykke seg verbalt eller kommunisere på andre måter. Denne gruppen kan derfor ha problemer med å uttrykke basale behov knyttet til smerte, stress, angst eller andre ubehag. De kan reagere med selvskadende eller utagerende aggressiv atferd uten at årsaken blir kjent. Prosjektet har som mål å forbedre pleie- og omsorgstjenestene til disse brukerne, ved å benytte fysiologiske sensorer for å gi disse personene en innovativ måte å kommunisere hvordan de har det. Kommersielt tilgjengelige sensorer kan oppdage smerte- og stressresponser som endring i hudtemperatur, puls, svetting, pustefrekvens, blodsukkernivå, men er ikke tatt i bruk i for denne gruppen. Slik informasjon kan fortelle omsorgspersoner hvordan den språkløse reagerer på dagliglivets hendelser og opplevelser, pleie og medisinske og miljømessige tiltak. Det trengs forskning for å etablere sammenhenger, og på hvordan nyttiggjøre seg informasjonen. Mennesker med utviklingshemming utgjør over 1% av befolkningen. Dette er en gruppe av befolkningen det forskes lite på. Mange av disse personene har omfattende omsorgsbehov med tilsyn av en eller to pleiere døgnet rundt. Dette er ressurskrevende, og løsningene utviklet i prosjektet kan effektivisere ressursbruken. Prosjektet har overføringsverdi til andre grupper som er språkløse, som personer med fremskreden demens, ervervet hjerneskade eller visse psykiatriske problemer. Prosjektet er et samarbeid mellom legespesialister, kommunehelsetjenesten, utdanningsinstitusjon, forskere og brukerforeninger. Til sammen innehar konsortsiet den nødvendige kunnskapen om denne gruppens helseutfordringer, tjenestene de mottar, brukere og pårørendes behov og teknologi samt gjennomføringsevne til å realisere innovasjonen. Prosjektet innebærer omfattende kompetanseheving for tjenesteytere, og innovasjon i tjenestene som ytes.

Funding scheme:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester