Back to search

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Forstå hvordan jeg har det! Teknologistøttede helse-, pleie- og omsorgstjenester for personer med sterkt begrensede kommunikasjonsevner

Alternative title: Understand how I am! Sensor-supported interface for communication for persons who are unable to express themselves

Awarded: NOK 10.0 mill.

Persons with severe developmental disabilities or other serious functional impairments may have severely limited ability to express themselves verbally or otherwise. They may therefore have problems with expressing basic needs related to pain, stress, anxiety or other stressors, and their problems may cause self-destructive or aggressive behaviour without known cause. The project's objective is to improve communication for these persons through the use of wearable physiological sensors for heart rate, respiration, sweat etc. Commercially available sensors can detect pain and stress responses through changes in skin temperature, pulse, sweat, breathing frequency and blood sugar levels. We have conducted a series of focus group interviews in several districts of Oslo to map the knowledge of and need for sensor technologies among health and care professionals who provide services to persons with severe developmental disabilities. We further investigated their ethical reflections concerning the use of such technologies in vulnerable patient groups. In a similar manner, we investigated the attitude of the parents/close ones of persons with severe developmental disabilities towards using different types of sensor technologies for this patient group. We have so far included 35 persons with intellectual disability and communication difficulties. We find that pulse monitoring identifies some situations as painful or frightening. Other situations, which caregivers suspected were painful or stressful, have been shown not to be so. Caregivers have been able to change their practice in accordance with pulse registrations to the benefit of the intellectually disabled person. Pulse monitoring has also identified some situations as positive and rewarding. During December 2019 we will perform a targeted investigation among the institutions that have participated in the projects to unravel to what degree the use of senor technologies as a supplementary means of communication for persons with very low abilities for communication. Until now students of social education (Norw: vernepleie) or psychology have done the registration of behavior that may herald discomfort and situations that may cause discomfort. The next important step for the project is to have sensors (of pulse, breathing etc) deliver information to caregivers without the need of a person who is dedicated to this specific task. We aim to achieve this in the next phase of the project, 2019-2020. Our activity at one day care center has pioneered this through the last year. Until now the project has focused on adults with intellectual disabilities and communication difficulties. During the last year we have included work with children. This has partly been done by monitoring heart rate at a center for children with intellectual disability and communication difficulties, partly by including in the evaluation of children with autism their possible need for heart rate monitoring as a means of communication. These evaluations point to a need for heart rate monitoring at an early age in this patient group. The project is led by Oslo University Hospital with participation from two Oslo districts (Nordstrand and Vestre Aker) and Drammen and Nedre Eiker municipalities, two interest organizations (LUPE and the CP association), the University of Oslo, the social care worker education (Oslo Met University College) and the research organization SINTEF.

Mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha sterkt reduserte eller manglende evner til å uttrykke seg verbalt eller kommunisere på andre måter. Denne gruppen kan derfor ha problemer med å uttrykke basale behov knyttet til smerte, stress, angst eller andre ubehag. De kan reagere med selvskadende eller utagerende aggressiv atferd uten at årsaken blir kjent. Prosjektet har som mål å forbedre pleie- og omsorgstjenestene til disse brukerne, ved å benytte fysiologiske sensorer for å gi disse personene en innovativ måte å kommunisere hvordan de har det. Kommersielt tilgjengelige sensorer kan oppdage smerte- og stressresponser som endring i hudtemperatur, puls, svetting, pustefrekvens, blodsukkernivå, men er ikke tatt i bruk i for denne gruppen. Slik informasjon kan fortelle omsorgspersoner hvordan den språkløse reagerer på dagliglivets hendelser og opplevelser, pleie og medisinske og miljømessige tiltak. Det trengs forskning for å etablere sammenhenger, og på hvordan nyttiggjøre seg informasjonen. Mennesker med utviklingshemming utgjør over 1% av befolkningen. Dette er en gruppe av befolkningen det forskes lite på. Mange av disse personene har omfattende omsorgsbehov med tilsyn av en eller to pleiere døgnet rundt. Dette er ressurskrevende, og løsningene utviklet i prosjektet kan effektivisere ressursbruken. Prosjektet har overføringsverdi til andre grupper som er språkløse, som personer med fremskreden demens, ervervet hjerneskade eller visse psykiatriske problemer. Prosjektet er et samarbeid mellom legespesialister, kommunehelsetjenesten, utdanningsinstitusjon, forskere og brukerforeninger. Til sammen innehar konsortsiet den nødvendige kunnskapen om denne gruppens helseutfordringer, tjenestene de mottar, brukere og pårørendes behov og teknologi samt gjennomføringsevne til å realisere innovasjonen. Prosjektet innebærer omfattende kompetanseheving for tjenesteytere, og innovasjon i tjenestene som ytes.

Activity:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester