"Dannung" and in-depth learning: A study of teachers methods for teaching literature in upper secondary school in Denmark and Norway.

In digital, multicultural and textually diverse times, where the media didactic landscape is changing, this study focuses on how to facilitate a teaching of literature, which, to a greater extent, reflects that we are part of a global society. The study investigates how three teachers and 17 students value fiction and literature education ? in a private Steiner School in Norway, in a Danish upper secondary school for science and technology, and a Norwegian public upper secondary school, respectively. The research question has been investigated through observations of, and dialogues with teachers and students regarding the lessons, the texts, the methods and the applied perspectives. The study concerns itself foremost with the teachers? thinking; and the students? experience of, literature education. The schools have been selected because they belong to different political, ideological and cultural discourses; and that they, individually and together, enable the investigation of the research question in a Nordic and cross-national context. In both Norway and Denmark, literature education finds its roots in the ideology of constructing a national identity. However, according to research, Denmark has a stronger focus on media literacy that the other Nordic countries. The curriculum from the Danish upper secondary school for science and technology states that Danish is a humanistic subject which includes literature, language and media in a national and global context. The Norwegian public upper secondary school included in the study had a particular teacher who had initiated cross-curricular work including Norwegian and religion. The Steiner school draws on traditions going back to the beginning of texts and draws lines of literary history from classical literature up until the present. At this school art and the humanistic tradition going back to the Middle Ages and classical antiquity, are highly valued. To develop a qualitative understanding of how the participants ascribe value, this study?s literary theory is founded in phenomenology, reception aesthetics, cognitive and sociocultural theory. The study shows that all teaches highly value the text and its inherent potential for development of the self and of autonomous thinking, as well as the students? opportunity to practice empathy and the literary conversation. They are also very conscious of the role of emotions in the meaning making process. When senior upper secondary school students reflect the value of fiction and literature education, several of them find practicing empathy and conversation useful. Others see fiction as a source of emotional insight. The research project is founded on Ricoeur?s idea of mimesis as a three part chain of actions, and is further connected to the understanding that metaphors can have the power of expanding recognition of the topic at hand.

Studien gir kunnskap om hvordan læreres tenkning omkring litteraturundervisingens verdi gir seg utslag i elevenes opplæring. På tvers av ulike skoleslag står noen kjerneverdier frem: litteraturens potensiale for selvutvikling og autonom tenkning, trening av innlevelses- og samtaleevnen. Forskningen viser hvordan en både blant lærerne og avgangselevene kan finne tanker om at litteraturen og litteraturundervisningen bidrar med ideer, refleksjoner og samtalestoff som på et komplekst vis er vevd sammen med og har innvirkning på deres livsverden. Avhandlingen bidrar med praksisbeskrivelser og didaktiske begrunnelser som kan danne bakgrunn for diskusjoner i fagkollegiet om hva som kjennetegner god undervisning. Forskningen kan bidra til endringer av undervisning. Ved at den forskende læreren, fagfeller og skoleledelsen har kommet tettere i kontakt med forskning som fenomen, har studien i seg selv en egenverdi.

Dette forskningsprosjektet er knyttet til skjønnlitterær lesing i norskfaget, og skal være en studie av litteraturundervisningas metodikk ved studieforberedende avdeling i den videregående skole, henholdsvis i Danmark og Norge. Norsk er det største faget på studieforberedende linje med et timetall på 4 /4/6 t. i uken på vg 1, 2 og 3. I nyere norsk forskning som er gjort på lærerprofesjonen, finner en i sluttrapporten fra prosjektet «Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og tenkning under Kunnskapsløftet», at lærerne gjennomgående uttrykker seg positivt til ideen om lærerens autonomi, men likevel er de seg i liten grad bevisst prinsippet om metodefrihet i LK06. (Hodgson, Rønning&Tomlinson, 2012). Lærerne gir sin tilslutning til LK06 sitt krav om variasjon i arbeidsmåter, men det ser ikke ut til at dette har resultert i en mer variert metodebruk (ibid). Ser vi til litteraturundervisninga i nabolandet vårt, Danmark, forteller styringsdokument at både lærer og elev, i faget dansk, skal ha et bevisst forhold til litterære metoder. I faget dansk skal eleven kunne innta et metaperspektiv med tanke på egen leserrolle, samt være seg bevisst at teksten kan gi ulike svar alt etter hvilke typer spørsmål man stiller til den. Også Ludvigsen-utvalget har, i sitt arbeide med å fornye dagens læreplan, sett til Danmark i søken etter å tydeliggjøre at kompetanse i fag handler om kunnskaper og ferdigheter innenfor fagenes rammer, i tillegg til fagovergripende kompetanser (NOU 2015:8).Å være bevisst hvilken litterær metode en bruker i litteraturundervisninga, er viktig fordi enhver metode bygger på et verdigrunnlag og dermed har ulike mål (Skardhamar, 2011). Gjennom studien vil vi få mer inngående kunnskap om og forståelse av litterære metoder, samt viten om hvordan litteraturvitenskapen plasserer seg metodisk i forhold til andre fag i den videregående skolen, ikke bare i et norsk, men i et nordisk perspektiv.