Back to search

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

NAVs tjenester til arbeidsgivere - felles utfordringer i skjæringspunktet mellom arbeid og helse

Alternative title: NAVs services to employers - challenges at the intersection of the workplace and healthcare services

Awarded: NOK 1.6 mill.

This dissertation explores the Norwegian Labour and Welfare Administrations (NAV) follow-up of sick-listed employees. The dissertation found that this work is increasingly complex in nature, potentially altering NAV frontline workers’ professional role. Thus, it concludes that more attention should be paid to the contextual, structural, and organisational conditions for NAV frontline workers’ discretional work. In Norway, as in most western countries, the preservation of the welfare states is under pressure due to factors such as a diminishing labour force and a rise in social benefit costs. NAV frontline workers are thus instructed to activate sick-listed employees back to work as soon-, and to the highest degree as possible. This is framed by an institutional belief that everyone is able do “something” although they are sick. These political guidelines are central for Norwegian activation polices. The dissertation reveals that NAV frontline work is challenging as sick-listed clients’ health issues often are complex and include both medical and social factors. Moreover, NAV frontline workers collaborate with both employers and General Practitioners (GP) about adjusting the sick-listed employees’ working conditions while often undertaking medical treatment. Thus, NAV frontline work toward sick-listed clients, employers and GPs are characterized by negotiations with and between these actors, legitimising NAVs interests and demands, as well as making other stakeholders accountable for the follow-up process. Moreover, the dissertation finds that there is a lack of institutional guidelines on how to assess sick-listed clients’ remaining work ability. Therefore, NAV caseworkers often draw on their private experiences from own health issues, and how they personally tackled combining work and sickness in these situations. Moreover, some caseworkers expressed worries about the sick-listed clients’ work ethics, compared to their own. Furthermore, some indicated that a sick note from a GP is often granted too easily these days. The dissertation concludes that these attitudes reveal how Norwegian activation policies have been internalised in NAVs frontline workers way of working. Being employed and contributing to the labour force appear to be a collective obligation to uphold the sustainability of the welfare state. The research concludes that attention should be put on structures and the organisation of frontline work, rather than focusing on frontline workers’ individual judgements. The dissertation is focusing on the Dialogue meeting no. 2, which is NAVs mandatory follow-up meeting for sick-listed employees. The meeting is held after six months of absence from work. The NAV caseworker routinely summons the sick-listed employee, his/her employer and GP. Approximately 40 000 such meetings are conducted by NAV every year. The empirical material comprises of tape recordings of Dialogue meeting no. 2 from two local NAV offices, ethnographic fieldwork in the offices, in-depth interviews with caseworkers and reports from Dialogue meeting no. 2. The data collection was undertaken in 2018-2019.

En politisk effekt av forskningen er at den gir NAV og NAVs politiske oppdragsgivere et påskudd for å se nærmere på intensjonen i aktiviseringspolitikken, og måten den kommer til uttrykk på i NAVs praksis. For den interne styringen og organiseringen av NAV, viser forskningen behov for tydeligere institusjonelle retningslinjer for hvordan sykmeldte arbeidstakeres arbeidsevne skal vurderes. Forskningen gir også støtte til å endre rapporteringskrav ved at NAV veilederne kan prioritere dialogmøter der partene ser et behov for å møtes, ikke kun for å oppnå interne målkrav om antall gjennomførte møter. Den setter også NAVs samarbeid med arbeidsgivere på dagsordenen, ved å løfte fram at aktørene potensielt har ulike oppfatninger av sin rolle i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere, og at det trengs en bedre forventningsavklaring. Avhandlingen peker på behov for å vurdere hva slags kompetanse NAV veiledere bør ha i den samstyringskonteksten som kjennetegner dagens og morgendagens velferdsstat, slik at dette også kan fanges opp av de utdanningsinstitusjonene som utdanner NAV ansatte.

NAVs viktigste kilde til å oppfylle visjonen om å gi mennesker muligheter, er samarbeid med arbeidsgivere. Det krever kunnskap om arbeidsgiveres organisering, drift og behov, en kompetanse som utvikles i møter med arbeidsgiverne. I dag skjer mye av kontakten i forbindelse med oppfølging av sykmeldte. En felles utfordring for både arbeidsgiverne og NAV er at en stor del av det langvarige sykefraværet er knyttet til komplekse, diffuse og ofte subjektive lidelser som også behandlerapparatet sliter med å finne gode løsninger på. Forskning viser at 40-50% av sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte forhold, eller en kombinasjon av arbeidsrelaterte og sosiale/private årsaker. Samtidig mangler vi dybdekunnskap om hvordan moderne og komplekse arbeidslivsutfordringer som stress, omstilling, emosjonelle krav og rollekonflikter påvirker arbeidstakere og arbeidsmiljøer. Særlig er det stor kunnskapsmangel knyttet til hvilke effekter ulike former for tiltak/intervensjoner har. Dette har trolig sammenheng med at det tradisjonelle HMS-arbeidet på arbeidsplassen har vært innrettet mot fysiske arbeidsmiljøfaktorer, i et risikominimerende perspektiv, som i begrenset grad evner å adressere helhetlige tilnærminger til psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Forskning peker på at søkelyset i større grad må rettes mot arbeidsplassen som arena, både for å avdekke årsak til sykdom og mistrivsel, men ikke minst som arena for tilfriskning og helse. NAVs tjenester og virkemidler i dag er i større grad basert på en reparerende og reagerende, enn en holistisk, forebyggende og helsefremmende tilnærming. Trolig er sistnevnte tilnærming mer hensiktsmessig for å være en relevant, tydelig, løsningsorientert og tilstedeværende samarbeidspartner for arbeidsgivere i arbeidet med å løse utfordringer i skjæringspunktet mellom arbeid og helse.

Publications from Cristin

No publications found

No publications found

No publications found

Funding scheme:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune