Skolen som mulighetsarena (SSM) Demokratiforståelse og forebygging av gruppebaserte fordommer

Research Project In order to develop the school as an opportunity arena for democratic understanding and prevention of group-based hatred and prejudices, this project has aimed to provide new knowledge about the common mechanisms behind the different prejudices in schools today and how these have been addressed in earlier times. Both intersectional and historical perspectives will make important contributions to how we approach themes such as repression, discrimination and anti-Semitism, as well as tolerance, peaceful co-existence and giving less emphasis to differences. An important purpose of the project has been to: - Examine how group-based hatred and prejudices occur and are constructed, maintained and negotiated, both in the classroom and in school more generally. - Bring new knowledge about how school, as an opportunity arena, may contribute in order to differentiate, problematize and deconstruct fixed stereotypes and established enemy images In her doctoral project, The power of prejudice. Students' stories about othering ? use, practice, and experiences (2021), Solveig Moldrheim examines what characterizes group-based violations, harassments and prejudice among students in Upper secondary school. Preliminary findings from the sub-study show that: - Prejudices is something young people use, more than something they have. - Rules created in the schoolyard contribute to both reconstructing and deconstructing historical power relations. - Humor is an essential part of the use of prejudice in school, both as a violation and as resistance to prejudice. In his doctoral project, Invisible minority in school, Kristoffer L. Økland has interviewed nine Jews aged 18-32 about their experiences in and outside of school as young Jews in Norway. Preliminary findings from the sub-study show that: - Some have experiences of anti-Semitism and discrimination, while others do not have such experiences or downplay the significance of such experiences. - Young Jews are conscious to who, where and when they tell about their Jewish background. - Some fear to share information about their Jewish backgrounds, but this anxiety is reduced when they receive support from friends and teachers, and when they experience that others do not want to discriminate against them because of their Jewish identity. Økland will defend his thesis in June 2022. Activities Results from the project have so far been presented at conferences and workshops. In October 2021 results were presented on a joint conference with the other "prejudice" projects at HVL, OsloMet and Fafo. The results were also presented to relevant target groups such as teachers and teacher students. We have also had meetings with the project manager and participants in the project " Informasjonstiltak mot antisemittisme ". Publications The project has aimed to contribute two monographs (PhDs) and one scientific anthology. - In October 2021 Moldrheim defended her PhD-thesis, The power of prejudice. Students' stories about othering ? use, practice, and experiences: https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2824837/archive.pdf?sequence=1&isAllowed=y. - As part of the project the anthology Fordommer i skolen Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering (2021). Marie von der Lippe (ed.) Oslo: Universitetsforlaget: https://www.idunn.no/fordommer_i_skolen. - Several of the participants in the project have contributed in the publication. Teaching In addition to the research activities the project has had a focus on teaching. A new course on teaching controversial issues have been developed. The study was offered to teachers in 2019 and again in 2021. To strengthen teaching about prejudice, racism and anti-group attitudes in the Teacher Education Program at UiB, the project has become part of DEMBRA teacher education (2020-2021).

Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for forskningsfeltet knyttet til fordommer, rasisme og antisemittisme. Særlig bidrar historie- og religionsdidaktiske perspektiver til ny kunnskap. De empiriske doktorgradsprosjektene til Moldrheim og Økland bidrar med ny og viktig innsikt på fordomsfeltet, særlig knyttet til ungdom og skole. Resultatene vil også ha betydning for lærerutdanningen. Prosjektet har også resultert i en vitenskapelig antologi. Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering (von der Lippe, red.). Denne publikasjonen er planlagt som pensum for masterstudenter i lektorutdanningen fra og med våren 2022. Resultatene vil også brukes inn mot skolefeltet og har allerede vakt oppmerksomhet blant skoleledere og lærere.

Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2016?2020 (2016) peker på utfordringer det norske samfunn står overfor knyttet til antisemittisme, samt rasisme, hets og udemokratiske holdninger overfor ulike minoritetsgrupper. Nyere forskning viser samtidig at lærere opplever det som krevende å ta opp kontroversielle spørsmål i skolen, og at de mangler grunnleggende kompetanse til å håndtere denne type komplekse problemstillinger. For å kunne utvikle nye strategier som kan bidra til å heve kompetansen blant lærerstudenter og lærere i skolen er formålet med prosjektet å fremskaffe mer kunnskap på dette feltet. Dagens mediebilde og offentlige ordskifte preges av en polarisert verdidebatt og til dels skarpe skillelinjer i forståelsen av forholdet mellom majoritet og minoritet. Enkeltindivider med minoritetsbakgrunn opplever at de stigmatiseres som gruppe, enten stigmaet knyttes til etnisitet, farge, religion/livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Ofte er flere stigma koblet sammen og mye tyder på at kryssende stigma er ekstra belastende. Fordommer og stigmatisering kan også bidra til radikalisering både av enkeltindivider og grupper. For å utvikle skolen som mulighetsarena for demokratiforståelse og forebygging av gruppebaserte fordommer er formålet med prosjektet å gi ny kunnskap om hvilke felles mekanismer som ligger bak ulike gruppebaserte fordommer i skolen i dag, og hvordan dette har vært håndtert tidligere. Både interseksjonelle og historiske perspektiver vil gi viktige bidrag til hvordan vi i dag nærmer oss temaer som undertrykkelse, diskriminering og antisemittisme, så vel som toleranse, fredelig sameksistens og mindre vektlegging av forskjeller. Prosjektet har et særlig fokus på lærerstudenters og læreres bevissthet om egne holdninger, samt deres kompetanse til å håndtere kontroversielle temaer i undervisningen knyttet til gruppebaserte fordommer.