Nettverking og forsking for å utvikle Merkevarestrategien for Noregs nasjonalparkar, innafor ramma berekraftig bruk og vern

A strategy for Norwegian national park (NP) branding was passed April 2015. The ambition was to improve information, the entrance points and physical facilitation, increase visitation, all without threatening conservation values in the NPs. So far visitor studies have been implemented in every park (where such were lacking), in addition to vulnerability studies of selected and (potentially) prioritized visitor sites. Together these studies make up a knowledge base for developing local visitor strategies (from 2020) for each NP or other comprehensive protected area. But a superior work on the national NP branding (NNPB) is also needed. How should the NNPB be established and what should be the actual branding strategy? Based on these questions and challenges, thirty actors have been selected and gathered in this NP branding network (researchers, stakeholders, tourist industry actors and managers), to discuss the present situation, challenges, responsibilities, potentials and knowledge needs. National parks are important attractions in international tourism, so even in Norway. Several of our parks still have few (foreign) tourists and are more arenas for local and regional use. Nevertheless, many foreign visitors seek solitude and avoid tourism crowds, and Nordic countries are often thought of as holding such qualities. Though, some attractions in and around protected areas receive great visitor numbers (e.g. Kjerag, Besseggen, Trolltunga), often followed by challenges for managers, rescue workers, infrastructure and local communities (actual or potential over-tourism). Hence, the challenges vary, as does the economic potential. The network has discussed background, status and further development of the branding 'Norwegian NPs'. Our NPs have - by definition - no infrastructure for land-based motorised vehicles, but many are still well prepared for various non-motorized activities (like walking, skiing, biking etc) and accommodation. Other parks lack most visitor facilities; and - as mentioned - some regard this to be an important attraction (authenticity?). Alltogether, this might imply challenges for branding and marketing, and for managing the NP in a future NP tourism branding regime. And the perspectives differ, depending on the viewer: the various categories of guests, various local users, stakeholders, industries and the managers. Developing the spectrum of attractions, acceptable infrastructue, and the use of possible regulations has been raised and discussed. The present official focus in the branding strategy is on entrances and nearby attractions, but the historic use of most Norwegian NPs has been tied to paths, trails and often remote mountain tourist cabins, exemplified by the history of DNT (The Norwegian Trekking Association) established in 1868. A tight cooperation between management authorities, NGOs and local communities/municipalities will be essential. Our comprehensive network was constituted by six Norwegian research institutions, three foreign researchers and lecturers (from Sweden, Iceland and Germany), members representing management authorities (on national, regional, and local level), landowners, various nature based industries, NGOs (both representing conservation and visitation). All in all 30 members were in the network, representing 25 different institutions or positions. The main ambition with the project and network was to establish this broad group of the relevant actors and stakeholders and make them co-act through a series of thematical meetings, with invited and internal presentations and discussions. concerning the challenges with conservation, visitation, tourism, traditional harvesting etc. - now and in the future. What are the central knowledge concerns? No official publications came out of the project. The work synthesized around the application to NFR in April 2019 - a cooperation project to the Outfield program (but of course adapted to the actual call the economic frames).

Nasjonalparkar er prioriterte naturkvalitetar, men og sosiale og kulturelle arenaer med ein omfattande (bruks-)historie frå lenge før vernestatusen. Kvar park har verne- og forvaltningsmål, og vedtatt forvaltningsplan. Den nye reiselivssatsinga (merkevarebygging og besøksstrategiar) skal innpassast overordna rammer og forvaltningsplan, men rokkar likevel etablerte 'driftsmønster' og prioriteringar. Difor må ein aktivere det rettmessige spekteret av aktørar og interessentar og vurdere forvaltningsordningar, handlingsrom, endringsvilje og konfliktpotensial. Den mest opplagte effekten av prosjektet er nettopp å ha etablert Nettverket; å ha samla spektret av interesser og formelle representantar, saman med forskarar. Dette er eit forum for gjensidig læring og meiningsutveksling, og for å identifisere viktige kunnskapsbehov og gode problemstillingar, knytt til ramma 'vern og bruk av nasjonalparkar'. Syntesen i denne omgang vart prioriteringane i prosjektsøknaden til Utmarksutlysinga.

Merkevarestrategien for norske nasjonalparkar vart vedtatt i april 2015, med ambisjon om betre informasjon, gode innfallsportar, betre tilrettelegging og meir bruk, men utan å gå på kostnad av verneverdiane. Arbeidet blir no fylgt opp med lokale besøksstrategiar, men det overordna arbeidet med den nasjonale merkevarestrategien treng også oppfylgjing. Kva skal han vere? For å kunna svare må eit breitt spekter av aktørar på banen, og vi vil samle relevante forskarar, brukarinteresser, næringsaktørar og forvaltningsansvarlege. Vi har også med ekspertar frå Sverige, Island og Alpenettverket. Vi veit at nasjonalparkar er sentrale attraksjonar i internasjonal turisme, og også i Noreg. Fleire av parkane våre har likevel få tilreisande gjester og er i større grad arena for lokal og regional bruk. For mange utanlandske gjester er det ein sentral del av attraksjonen at dei møter få folk. Andre attraksjonar har veldig stor pågang (t.d. Kjerag, Besseggen), og somme stader gjev dette store utfordringar for forvaltninga, redningsarbeid mm. Altså: utfordringane spriker, og næringspotensialet like så. Prosjektet/nettverket vil drøfte status, bakteppe og kunnskapsbehov for vidare utvikling av Merkevara 'Norske nasjonalparkar'. Norske nasjonalparkar har i prinsippet ikkje infrastruktur for motorisert ferdsel, men mange er likevel godt tilrettelagt for bruk (ferdsel, aktivitetar, overnatting mm). Andre parkar er ikkje tilrettelagt - det kan også vere attraktivt. Men i sum gjev dette utfordringar i samband med merkevarebygging og marknadsføring. Og perspektiva blir ulike om ein ser dei frå gjest, lokal brukar, interessegrupper, næring eller forvaltning. Utvikling av attraksjonsspekteret vil bli lyft fram - bruk av kunst, arkitektur, attraktiv og akseptabel infrastruktur etc. Ein kan hente erfaring og inspirasjon frå Viewpoint Snøhetta og Nasjonale turisvegar. Fokus: innfallsportar og relativt nære besøkspunkt. Samspelet med lokalsamfunna rundt parkane er svært viktig.