Samspill og kommunikasjon i samfunnsfaglig energiforskning

Research communication is one of the core tasks of researchers and research communities in Norway and will contribute to the benefit of research to society. In this project, we study research communication in the field of social sciencve-related energy research, which is a field characterized by complexity and uncertainty, while at the same time being highly relevant to society and with considerable potential to achieve 'impact'. By studying the interaction between researchers, research communicators and different users of research, we will, on the one hand, examine how research communication helps to shape researchers' roles, practices and activities. On the other hand, we will investigate how the communication activities contribute to the research being used outside academia. The project will combine insights from the public understanding of science perspective with sociological approaches to the role of researchers and the role of research in society. We will study research communication through observation, interviews and qualitative network analyzes.

Ved å kombinere innsikter fra public understanding of science-perspektivet med vitenskapssosiologiske tilnærminger til forskerrollen vil ENERGISAM belyse de særskilte kommunikasjonsfaglige utfordringene som oppstår i møtet mellom forskerne og brukerpartnere i to samfunnsvitenskapelige forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME Samfunn); CICEP og Censes. Sentrene danner et særlig godt utgangspunkt for en case-basert komparativ tilnærming av kommunikasjonsaktiviteten av flere grunner. Disse er kombinasjonen av at sentrene arbeider innenfor et kunnskapsområde preget av både vitenskapelig usikkerhet og politisk uenighet, sentrenes involvering av brukerpartnere, samt den brede porteføljen av kommunikasjonsaktiviteter på tvers av ved de ulike sentrene. Fordi de også har noe ulik faglig innretning og har valgt ulike strategier for kommunikasjonsvirksomheten sin, danner de et naturlig laboratorium for å studere betydning av forskernes faglige ståsted og forståelse av egen rolle i kommunikasjonsvirksomheten, og for samspillet med brukerpartnere og andre interessenter for forskningen. Slik vil ENERGISAM bidra til en fornyet forståelse av forskerrollen, som er lite studert innenfor konteksten av forskningskommunikasjon og nye måter å organisere forskningsaktiviteten på. Ved å følge forskernes deltakelsesmønstre vil vi i tillegg kunne koble forskernes deltakelse og kommunikasjonsaktiviteter med brukere utenfor akademia til forskningens samfunnseffekter. Dette representerer en ny måte å vurdere forskningens effekter på innenfor impact-paradigmet. En viktig del av ENERGISAM vil bestå i å utvikle sosial nettverksanalyse som et verktøy for å spore forskningens impact på arenaer utenfor akademia.