Repetitive Subconcussive Head Impacts - Brain Alterations and Clinical Consequences

Is heading in football dangerous? We simply do not know - but we're going to figure it out. Concussions are relatively common in contact sports, and their harmful long-term effects have been well established over the last decade. Even more common than concussions are repetitive subconcussive blows to the head, i.e. head impacts without immediate symptoms. Heading in football is an example of such an impact, and was previously considered harmless. However, recent evidence suggests headings might have negative consequences for brain health, and - considering the vast numbers of active football players worldwide - there is an urgent need to clarify the potential effect. Therefore, we have conducted a study on football players aged 14-16 years, with the overarching aim of answering whether or not heading in football has a negative impact on the brain. An international multidisciplinary team with world-leading experience in the field have designed and conducted the study. As the adolescent period is a critical period of brain maturation, we have focused on this particular age group. We have aimed to compare football players (N=96) to athletes from non-contact sports (N=64), following both groups over the course of a full season of participation in their respective sports. This was done at three separate sites: Norway, Germany and Belgium. The research protocol included examinations such as MRI of the head, clinical examinations and blood tests. By comparing the two groups (1) at pre-season, (2) at the end of the season, and (3) after 12 months (i.e. two months after the end of the season), this will now enable us, for the first time, to describe how heading in football potentially affects brain development over time in adolescence.

Studien har i all hovedsak blitt gjennomført etter planen. Dette betyr at vi nå går inn i en fase med gjennomgang og analyse av dataene vi har samlet inn; resultatene foreligger altså ikke per i dag. Vi forventer at vi nå vil kunne besvare flere av spørsmålene vi har stilt på en informativ måte. Studien vil derfor trolig bli sentral i det internasjonale arbeidet for å besvare om nikking i barne- og ungdomsfotball er skadelig for hjernen. Slik vi ser det, vil dette være av stor interesse for den generelle befolkningen, da det vil kunne ha betydelige implikasjoner for folkehelsen.

Hjernerystelser forekommer hyppig i kontaktidretter, og skadevirkningene som konsekvens av dette er det siste tiåret vel etablert, som igjen har medført et betydelig mediefokus med tilhørende kontroverser. Enda hyppigere forekommer gjentatte og hyppige lavgradige hodestøt uten umiddelbare kliniske symptomer - som f.eks. ved nikking i fotball, som lenge har vært ansett som ufarlig. Ny forskning har derimot antydet at også nikking kan ha skadelige konsekvenser, og det er følgeølig behov for å kartlegge dette nærmere, spesielt med tanke på de mange millionene som spiller fotball til daglig og dermed kan være utsatt for risiko. Derfor er det nå planlagt en prospektiv studie på fotballspillere i alderen 15-16 år, i form av et internasjonalt samarbeid med verdensledende forskningsmiljøer på området. Aldersgruppen er valgt pga. at dette anses som en kritisk fase i modningen av sentralnervesystemet. Fotballspillerne - og en kontrollgruppe fra en ikke-kontaktidrett - skal følges gjennom én sesong med sine respektive idretter i Norge, Tyskland og Belgia, og undersøkes med MR, EEG, blodprøver og klinisk undersøkelse. Datainnsamling vil skje ved tre tidspunkter, inkludert 1) før sesongoppstart, 2) ved sesongslutt og 3) i forkant av påfølgende sesong, for å kunne sammenligne gruppene og avdekke potensielle skadevirkninger, og om disse eventuelt er reversible. Dette vil igjen kunne legge grunnlaget for å utvikle nye strategier for diagnostisering, risikovurdering, og forebygging av hjerneskader som konsekvens av gjentatte hodestøt hos fotballspillere, såvel som i befolkningen for øvrig. Oppsummert vil prosjektet kunne bidra til å avdekke et presserende forskningsspørsmål, med implikasjoner for folkehelse over hele verden.