Back to search

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet

Alternative title: Prestige: Gender Balance in Research Leadership at UiT the Arctic University of Norway

Awarded: NOK 5.0 mill.

The Prestige Project: Gender Balance in Research Leadership at UiT was a five-year-long, research and action-oriented initiative based at the Center for Women's and Gender Research, in collaboration with the Department of Philosophy and the Equality Committee at UiT The Arctic University of Norway. This project, featuring a diverse team comprising researchers from various academic backgrounds, administrators, and leaders, aimed to foster sustainable structural and cultural changes within the organization. Its primary objective was to eliminate barriers hindering the inclusion and representation of women and gender minorities in research leadership through evidence-based policy recommendations. To achieve this goal, the Prestige Project conducted an array of conceptual, qualitative, quantitative, and normative studies to investigate how gender influenced the distribution of power, resources, and career opportunities within the organization. Notable quantitative findings revealed that despite having more than 40% of women in professorial positions, UiT still grappled with gender segregation across fields. While women were overrepresented in areas associated with care and education, men continued to dominate fields such as STEM. Concerning research group leadership, the project discovered that even though more than 40% of research groups at the university were led by women, twice as many men reported setting the research agenda and controlling the delegation of tasks. This observation hinted at differing approaches to research leadership between genders. Regarding research project leadership, encompassing motivation, capacity, and institutional support for external funding applications, the project found that while both men and women wrote applications in their free time, women reported lower institutional support for application preparation and the management of externally financed projects. Still within the quantitative mapping, the Prestige Project also investigated gender-based discrimination in the workplace. While reports of gender-based discrimination at the organization were low, the findings indicated that gender imbalance had a negative impact on women, but not on men. Stereotypes related to gender were more pronounced among women in units with a poor gender balance. Qualitative studies, including dialogues and focus group interviews with senior and junior researchers from diverse disciplines, highlighted that the changing landscape of universities was giving rise to new research leadership practices. Specifically, the study suggested that gender-equality measures, designed within a performance-based framework, created a divide between leaders who prioritize care and those who emphasize excellence. Based on these studies, the Prestige project put forward several concrete recommendations, including: continuing the promotion of the promotion project for women in targeted units with low gender balance, where the number of women in the associate professor position was insufficient to ensure improvement in gender balance at the professor level in the short or medium term; ensuring a resource allocation system for research groups that is not based on criteria penalizing female leaders for including more employees in 80/20 positions in the research group. Specifically, funds should not be distributed based on the number of of group members in relation to research outputs but rather on the number of research hours available to the group in relation to research outputs; increasing awareness of the negative effects that a lack of gender balance can have on the well-being and welfare of female employees at work; and better aligning the work of grant application writing with other academic activities such as teaching and research for all employees and ensuring that women receive equal institutional support both in preparing an application and in carrying out granted projects. In conclusion, these studies, all published as reports and papers, underscored that the work towards achieving gender balance was far from complete at UiT, as significant imbalances still persisted. Completing our efforts to bring about structural and cultural changes within the organization and academia more broadly, the project delved into the vocabulary of the Diversity, Equity, and Inclusion framework and related concepts. It created a critical space for reflection, applying theory to concrete contexts in academia in order to promote fundamental changes in communication patterns. This analysis culminated in the publication of the book "Gender Diversity, Equity, and Inclusion in Academia: A Conceptual Framework for Sustainable Transformation" by Routledge in 2023 (open access).

Prestisjeprosjektet ble initiert med målsetningen om å fremme kjønnsbalanse i akademia ved UiT Norges arktiske universitet. Dette ambisiøse prosjektet hadde som hovedoppgave å identifisere og adressere barrierer som hindrer kjønnsbalanse i forskningsledelse ved universitetet. Prestisjeprosjektet har hatt betydelige virkninger og effekter på arbeidet med å forbedre kjønnsbalansen ved UiT. Dette inkluderer økt bevissthet, konkrete løsningsforslag, internasjonal påvirkning, endringer i universitetets praksis og omfattende formidling av kunnskap. Faser: Forbedring av forskningsdesign (2018-2019): Den første fasen involverte utviklingen av en solid forskningsplan, metodetilpasninger, og etablering av nødvendige nettverk. Dette la grunnlaget for pålitelige datainnsamlingsmetoder og en bredere forståelse av problemet. Forskning (2020-2022): Den andre fasen var kjerneforskningen, der Prestisjeprosjektet analyserte kjønnsfordelingen i ulike aspekter av universitetet. Dette inkluderte professorstillinger, ledelse av forskningsgrupper, ledelse av forskningsprosjekt, ledelse av enheter og generell arbeidsklima og erfaringer med kjønnsdiskriminering. Nasjonal og internasjonal formidling (2023): Den tredje fasen fokuserte på å dele prosjektets funn og kunnskap gjennom publikasjoner og arrangementer. En betydelig prestasjon var publiseringen av en bok utarbeidet i lag med IMPLISITT prosjektet, som adresserer kjønnslikestilling i akademia på et teoretisk nivå i konkrete setninger. Resultater og Forventede Virkninger og Effekter: Økt Bevissthet: Gjennom kartleggingsarbeidet i fase 2 ble det avdekket kjønnsrelaterte utfordringer ved UiT. Dette har ført til økt bevissthet om problemene og behovet for endringer. Virkningen inkluderer en bredere anerkjennelse av kjønnsbalanseutfordringene i akademia. Konkrete Løsningsforslag: Prosjektet har ikke bare identifisert problemene, men også foreslått konkrete løsninger. Dette inkluderer opprykksprosjekter for kvinner i enheter med lav kjønnsbalanse og retningslinjer for ressursfordeling til forskningsgrupper. Internasjonal Påvirkning: Prestisjeprosjektet har arrangert konferanser og publisert forskning i et internasjonal forlag. Dette har økt bevisstheten om kjønnslikestilling i en global sammenheng og kan forventes å ha innflytelse på den internasjonale akademiske samfunnet. Endringer i Praksis: Et medlem av Prestisjeprosjektet har vært med på utformingen av UiTs nye handlingsplan for kjønnslikestilling. Dette indikerer at prosjektet har ført til konkrete endringer i universitetets praksis. Formidling og Påvirkning: Prestisjeprosjektet har vært aktivt i å formidle kunnskap om kjønnsbalanse i akademia gjennom kronikker, intervjuer, videoer og konferanser. Dette har økt offentlig oppmerksomhet rundt temaet og påvirket diskusjonen om kjønnslikestilling.

Prosjektet "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet" viderefører UiTs betydelige arbeid for likestilling i vitenskapelige toppstillinger ved å rette fokus mot kjønnsbalansen i ledelsen av toppforskningsmiljøer. Målet med prosjektet er å utvikle effektive tiltak og skape en kultur ved institusjonen som gir stabil kjønnsbalanse i ledelsen av store, prestisjefylte forskningsprosjekter. Gjennom prosjektet søker vi innsikt i hvorfor det fortsatt er menn som leder UiTs største nasjonale og internasjonale forskningssatsninger. Vi undersøker hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre innvilgelse av store forskningsprosjekter, og for hvem disse betingelsene er til stede. Når forskjellene i tildelte midler eksisterer, er spørsmålet i hvilken grad den skjeve fordelinga skyldes bevisst eller ubevisst kjønnspartiskhet i interne fora som prioriterer og/eller innvilger store forskningssøknader. Prosjektet inkluderer kartlegging og analyse av fakultetenes arbeid med forskningsgrupper. Parallelt med denne sentrale prosjektaktiviteten jobber individuelle fagmiljøer med fagspesifikke utfordringer med kvinners lederskap i store forskningssatsninger. Ved å bygge kunnskap om hvor og i hvilken form (ubevisst) kjønnspartiskhet forekommer ved egen institusjon, konkretiseres utfordringene ved likestillingsarbeidet på en måte som gjør det mulig å aktivt motarbeide disse mekanismene. I tillegg inviteres sentrale forskningsgruppeledere til dialog om kvalitet og kjønnsbalanse i forskning. Gjennom disse tiltakene signaliseres målet om kjønnsbalanse i ledelsen av prestisjefylte forskningsprosjekter ut til administrative ledere og forskningsgruppeledere. Ved at kunnskap utviklet gjennom prosjektet implementeres i UiTs lederutviklingsprogram konkretiseres og systematiseres likestillingsarbeidet i institusjonens interne rutiner, og vi etablerer en kultur for å tenke likestilling i sammenheng med både karriereutvikling og forskningssatsninger. BalanseHub Prestisje-prosjektet har vært en del av Balanse-programmet siden 2018. Siden da har Prestisje fullført flere av sine milepæler og økt regelmessig antall resultater. En stor kvantitativ kartlegging av kjønnsbalansen i organisasjonen ble gjennomført og det ble avholdt flere arrangementer. UiTs ledelse og individuelle enheter har støttet prosjektet sterkt og dratt nytte av forskningsresultater og aktiviteter som fremmes i denne perioden. Hovedmålet med Prestisjes inkludering i BalanseHub er å samarbeide og yte bistand til de nyetablerte lokale tiltaksprosjekter ved UiT og utveksle akkumulerte erfaringer med andre prosjekter på nasjonalt nivå for å etablere nye formelle rutiner i strukturene ved universitetet. . Mens positive endringene kan sees på som et klart tegn på fremgang ved UiT, er konsolidering av agendaen for kjønnsbalansepolitikk i strukturene ved universitetet likevel usikkert. Med et skifte i administrasjonen i 2021 er det usikkert om dette arbeidet vil fortsette jevnt, spesielt hvis andre forhåndsviste reformer i norsk høyere utdanningssystem overskygger prioriteringer av kjønnsbalanse i nær fremtid. Det er derfor et presserende behov for å etablere nye rutiner i et langsiktig perspektiv og innlemme dem formelt i strukturene ved universitetet. Som en del av BalanseHub skal Prestisje arbeide videre for formalisering av nye rutiner for kjønnsbalanse når det gjelder langvarig sikring av kjønnsbalanse (f.eks. ved rapportering skal det brukes meningsfull beregning i stand til å spore interne forskjeller) og utvikling av praksis og retningslinjer som fører til en mer stabil kjønnssensitiv ledelse ved institusjonen (f.eks. innføring av spesifikt kursmateriale om å lede for likestilling, mangfold og inkludering til UiTs årlige lederkurs). For å nå dette målet vil Prestisje bli drevet av et nært samarbeid med de andre Balanse-prosjektene ved UiT og fungere som et samlingspunkt for utveksling og veiledning.

Publications from Cristin

No publications found

Funding scheme:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Funding Sources