Demenslandsby som samskaping

The project "Dementia Village as Co-Creation" (DEMSAM) is a collaboration between Bærum municipality and Inland Norway University of Applied Sciences. The project is about developing services for dementia care in new ways, based on the development of a "dementia village" in Bærum municipality. The aim is a village where people suffering from dementia are able to continue living their lives as they used to, in a safe environment. The buildings consist of several small units with access to a square, shop, cafe, outdoor areas, and spaces for activities and social gatherings. The dementia village in Bærum covers an area of 18,000 square meters and accommodates 158 places, consisting of 17 unique living units for 8 residents each, in addition to 22 bed spaces. Inspiration for the village comes from the Netherlands, but the Dutch village model is being "translated" and adapted to Norwegian conditions. The DEMSAM project uses service design methods in these translation processes. Service design is a specialization within the design field, and it focuses on designing services based on the residents' needs and perspectives. Service design in the village can be described as "co-creation" by involving future residents, relatives, employees and other relevant stakeholders in developing new services. The research part of the project has examined the opportunities and constraints in using service design when developing services aimed at vulnerable groups, such as people with dementia. There is little systematic knowledge of the use of service design in the public sector in general, and in relation to vulnerable groups in particular. DEMSAM will contribute to this kind of knowledge through studies of co-creation and service design in the dementia village in Bærum. The project began in June 2018, with an initial phase involving interviews with residents in nursing homes and their family members. Two idea workshops with broad participation were also conducted, along with a five-day design sprint involving four groups working on four different themes. Further workshops were held to refine the concept with a focus on designing services for “life in the village”. The research team observed and followed the design processes, conducted document studies, and interviewed those involved. Interviews were also conducted with staff in nursing homes in Bærum municipality, and observations were carried out. In the fall of 2019, a study trip was made to the Dutch dementia village, the Hogeweyk. Towards the opening of the village, efforts were made to clarify the concept of the new care philosophy in the dementia village. Recruitment and hiring of staff were planned to be central in the development work until the planned opening in the summer of 2020. However, the COVID-19 pandemic temporarily halted these plans and affected the design of the new services and the research that was to follow the processes. Structurally, the dementia village (Carpe Diem) was completed and officially opened on September 21, 2020. Due to COVID-19 and the associated risk of infection from moving staff and residents across institutions, the village operated differently from the planned concept until the turn of the year 2021/22. There was a significant proportion of short-term stays, and residents not originally intend to live in the village were accommodated. The village was also mainly staffed by temporary employees. In the fall of 2021, work began on moving new residents in, hiring staff, and implementing the planned care concept. A change in leadership also occurred, with a new leader taking over in February 2022. The pandemic also delayed the research, and in the fall of 2021, the next phase began, which aimed to study how the new services worked in practice for residents, their family members, employees, and other stakeholders after moving in. Data collection included observations of onboarding processes for new employees, workshops with leaders, meetings with employees, and family members of the residents, and observations of daily life in the village (in common areas and living units). Interviews were also conducted with leaders, employees, and next of kin. On May 27, 2021, a digital mid-term conference was held, featuring presentations from the project by Bærum municipality and researchers from Inland Norway University of Applied Sciences. The program also included presentations on experiences with new care concepts from Oslo, Kristiansand, and Lillehammer municipalities. Design researcher Katarina Wetter Edman from Örebro University also presented research on service design in person-centered care. On September 14, 2023, the closing conference was held, primarily targeting service managers and staff in the health and care sector in municipalities. The conference aimed to convey experiences from the project's two phases: the development of new services and the care concept for the village, as well as how services were implemented in the village.

Hovedmålet med Demsam-prosjektet har vært å følge utviklingen av demenslandsbyen i Bærum kommune for å undersøke om bruk av samskapingsmodeller kan styrke offentlige tjenesters evne til å utvikle tjenester som er tilpasset sårbare grupper ønsker og behov. Det var forventet at denne forskningen ville gi resultater på to måter: 1) bidra med kunnskap om samskaping av demenslandsbyen som kommunen kunne bruke i vurderinger og prioriteringer i arbeidet med å utvikle og implementere det nye konseptet. Videre var det forventet at arbeidet med samskaping i demenslandsbyprosjektet ville bidra til kompetanseutvikling om samskaping med sårbare brukere med overføringsverdi til andre prosjekter og tjenesteområder i kommunen. 2) bidra til mer generell kunnskapsutvikling om tjenestedesign og samskaping med sårbare brukere der resultatene formidles i vitenskapelige publikasjoner. Når det gjelder resultater knyttet til kommunens arbeid i demenslandsbyen og utvikling av kompetanse for å arbeide med samskaping med sårbare brukere mer generelt er dette utviklet gjennom dialog og gjensidig læring mellom prosjektteamet i kommunen og forskerne. Dette er viktige, men ikke nødvendigvis håndfaste og lett synlige resultater. Stipendiaten i prosjektet har også blitt ansatt i kommunen for å videreføre og videreutvikle denne kompetansen etter prosjektets slutt. tillegg er det planlagt å utvikle en type erfaringshefte i samarbeid med Bærum kommune, som samler erfaringer og innsikt fra arbeidet med demenslandsbyen og gir praktiske råd om involvering og samskaping med sårbare brukere i tilsvarende kontekster. Når det gjelder resultater knyttet til den vitenskapelige kunnskapsutviklingen har forskningen bidratt til å belyse følgende hovedområder; - Overordnet viser forskningen hvordan utviklingen av demenslandsbyen utgjør en innovasjonsprosess med høy grad av kompleksitet som utfolder seg i et tjenesteøkosystem. Dette gir en inngang til å analysere kompleksiteten i samspillet av aktører som bidrar til realiseringen av en ny form for demensomsorg. - Forskningen understreker betydningen av å tilpasse prosessmodeller for tjenestedesign ved samskaping med sårbare brukere. Samskaping med sårbare brukere handler om å manøvrere ulike dilemmaer og utfordringer, og legge til rette for brukerne involveres med sine ressurser til tross for ulike begrensninger. - Forskningen peker spesielt på frontansattes sentrale rolle i utviklingen av nye tjenester eller omsorgskonsepter i tjenester rettet mot sårbare brukere. Fokus på ansatte undergraver ikke brukersentrering i tjenestene, men de kan ha en nøkkelrolle i å realisere mer brukersentrerte tjenester. Dette gjelder både i utviklingsfasen og gjennom å skape nye rutiner gjennom arbeidspraksisen.

Innovasjonen i dette prosjektet er knyttet til en ny måte å tenke og utvikle demensomsorg på, med utgangspunkt i etablering av en «demenslandsby» i Bærum kommune. Bærum kommune er først ute i Norge med å bygge en demenslandsby fra grunnen av. Flere kommuner er i planleggingsfasen med tilsvarende prosjekter, og i Oslo har fire sykehjem testet ut arbeidsprinsippene fra de Hogeweyk i eksisterende bygg. Bærum skal bygge og utvikle demenslandsbykonseptet på en mer omfattende måte. Prosjektet fokuserer på utvikling av demenslandsbyen etter en samskapingsmodell, hvor tjenestedesign vil tas i bruk som verktøy for samskaping. Det vil si at prosjektet tar utgangspunkt i at utvikling av en demenslandsby forutsetter at aktuelle beboere og pårørende høres og involveres, og at innhold utvikles i tråd med deres forutsetninger ønsker og behov. Et krevende spørsmål er imidlertid hvem man skal lytte til og hvordan man skal gjøre det. Prosjektet vil ta i bruk metodikk og tenkning fra tjenestedesign for å involvere brukere og pårørende, og for å se de nye tjenestene fra brukerne, pårørende og ansattes perspektiv. Tjenestedesign vil også brukes for å avdekke hvordan eksterne ressurser i lokalsamfunnet kan bidra med å fylle demenslandsbyen med innhold. Tjenestedesign fremheves i mange sammenhenger som en egnet tilnærming for å styrke brukernes påvirkning på utforming og utvikling av offentlige tjenester etter helhetlige modeller. Samtidig er det lite systematisk kunnskap om muligheter og begrensninger ved bruk av tjenestedesign i utvikling og innovasjon av offentlige tjenester. FoU-delen i prosjektet vil bidra med slik kunnskap som vil ha overføringsverdi til andre offentlige tjenester, særlig de som er rettet mot sårbare grupper.