Back to search

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Engasjement i helse og helse i engasjement. Forløpere til og utfall av jobbengasjement blant pleiepersonell i sykehjem og omsorgsboliger.

Alternative title: Turning JD-R theory into practice - A research-based positive organizational intervention for enhanced work engagement and performance.

Awarded: NOK 1.7 mill.

Project Number:

286454

Project Period:

2018 - 2024

Funding received from:

Location:

Have you ever considered which conditions in the working environment motivate and inspire employees to be engaged, give their best, persist in the face of difficulties, and be committed to high-quality performance standards? Moreover, what organisations can do to develop such working environments? Previous studies have found that working in healthcare organisations where long-term care clients are cared for, may be considered challenging and be associated with low staff motivation and morale and high turnover rates. Worldwide, healthcare organisations are faced with the challenges of meeting the needs of a growing aging population. Following this demographic projection is a decrease in the working-age groups from which are drawn nursing staff. This demographic development puts the healthcare system under utmost pressure. Nursing home staff is expected to deliver healthcare services that are person-centred, that is, customised to individuals' needs and preferences. Work engagement is a motivational concept, which reflects the employees' ability to bring their full capacity to solving problems, building good relationships with people, and developing innovative and effective services. Boosting work engagement should therefore be a prime concern of healthcare organisations, for example, in long-term care facilities such as nursing homes. The goal of this Public sector-PhD project was to develop new knowledge about the antecedents and outcomes of work engagement among nursing home staff. Moreover, the project aimed to examine whether work engagement can facilitate the development of supportive care environments, which, in turn, enables person-centred processes. Study participants were registered nurses, licensed practical nurses, and nursing assistants working in municipal nursing homes and care homes (collectively referred to as nursing homes). The PhD project consisted of three studies: a qualitative study based on data from digital interviews (n=16), a cross-sectional study based on quantitative data from paper-based questionnaires (n=128), and a systematic review of the existing research literature on work engagement among nursing home staff. According to the findings of this PhD project, multiple organisational and psychosocial working conditions (job resources), and also various individual attributes and abilities (personal resources), act as antecedents of work engagement among nursing staff working in nursing homes. Examples of relevant job resources are: social support from managers and colleagues, learning and development opportunities, meaningful work tasks, job feedback, job autonomy, and having colleagues who are highly motivated and engaged in their work. The two first-mentioned resources are the most examined in this work setting. Examples of personal resources promoting the work engagement of nursing home staff are: job satisfaction, intrinsic work motivation, and confidence in my ability. Furthermore, this PhD project showed that work engagement can facilitate the development of person-centred processes based on the central characteristics of the state; elevated mental, cognitive, and physical capacity. However, this needs to be examined further. Another important finding from this PhD project is that the existing evidence base on the antecedents and outcomes of work engagement among nursing staff working exclusively in nursing homes is underdeveloped and ambiguous. To draw firm conclusions, more research is needed and the findings of the studies that are part of this project provide a basis for further knowledge development. Overall, this PhD project highlights the importance of targeted approaches aimed at developing working environments that promote and protect the well-being and health of nursing staff. Thus, the findings are relevant to addressing the challenges of an aging population and facilitate high-quality long-term eldercare services.

Virkninger av dette offentlig sektor-ph.d. prosjektet utført blant pleiepersonell i sykehjem og omsorgsboliger er: - Økt kunnskap om at jobbengasjement kan bidra til blant annet redusert turnover og opplevelse av stress i arbeidet, personorienterte omsorgs- og helsetjenester og økt fornøydhet hos ansatte, beboere og pårørende. - Økt anerkjennelse av og fokus på arbeidsmiljøets betydning for ansattes jobbengasjement og -motivasjon, samt deres mulighet til å gi personorienterte tjenester. - Prosjektets deltakere (pleiemedhjelpere, helsefagarbeidere og sykepleiere i kommunale sykehjem og omsorgsboliger) har fått spesifikk kunnskap om hvilke personlige egenskaper og forhold i deres arbeidsmiljø som i størst grad bidrar til å fremme deres jobbengasjement. - Forsterket kunnskap om at forhold som "sosial støtte fra leder og kollegaer", "tilbakemeldinger på arbeidet som utføres" og "lærings- og utviklingsmuligheter" har stor betydning for utvikling av jobbengasjement, kan bidra til en endret praksis og fokus blant ledere som tilrettelegger for dette. - Økt kunnskap om hvilke forhold som stimulerer til jobbengasjement blant pleiepersonell i sykehjem og omsorgsboliger kan komme beboerne til gode gjennom økt effektivitet og kvalitet på de personorienterte pleie- og omsorgstjenestene som gis. - Kunnskapen som har fremkommet i dette prosjektet kan bidra til en mer målrettet praksis blant rådgivere som bistår til utvikling av et helsefremmende arbeidsmiljø for denne personalgruppen. Dette gjelder for eksempel rådgivere i kommunens bedriftshelsetjeneste og HR-avdeling. Langsiktige effekter av dette prosjektet kan være: At sykehjem og omsorgsboliger i andre deler av Norge tar i bruk den spesifikke kunnskapen om personlige, organisatoriske og psykososiale forhold som stimulerer til jobbengasjement og personorienterte tjenester i sitt helse- og miljøarbeid. At å tilrettelegge for et bærekraftig, støttende og helsefremmende arbeidsmiljø anerkjennes og tas i bruk som et relevant tiltak for å imøtekomme utfordringer som medfølger eldrebølgen.

Vi vet at det er en sammenheng mellom arbeidsplassen som organisasjon og medarbeidernes helse. Friske, motiverte og jobbengasjerte ansatte er en nøkkelfaktor i bærekraftige og effektive bedrifter. Eldreomsorgen i Norge er under stort press grunnet en økende andel eldre i befolkningen kombinert med mangel på arbeidskraft, stor turnover, dårlig arbeidsmiljø og høyt sykefravær. Det er derfor både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende og stimulerer ansattes jobbengasjement. Men hvordan få til dette? På et generelt grunnlag vet vi at helsefremmende arbeidsplasser skapes gjennom gode organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold på individuelt og kollektivt nivå. Eksempelvis handler dette om ledelse, kommunikasjon og samhandling, mestring, medvirkning, autonomi, personlig utvikling og rolleklarhet. Vi vet imidlertid også at arbeidsmiljøfaktorene som i aller størst grad stimulerer til jobbengasjement, trivsel og helse, varierer blant ulike yrkesgrupper og settinger. Jobbengasjement spesifikt blant sykepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter i kommunale sykehjem og omsorgsboliger er per nå ikke tilstrekkelig belyst gjennom forskning. Dette offentlig sektor-PhD prosjektet har til hensikt å undersøke sammenhengen mellom ulike arbeidsmiljøfaktorer, jobbengasjement og personorienterte tjenester blant ansatte i eldreomsorgen. Prosjektet består av tre del-studier - en kvalitativ studie, en kvantitativ studie og en systematisk kunnskapsoversikt.

Funding scheme:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Funding Sources