Kompetanse for et grønt skifte? Kunnskapsdiskurser i fag- og yrkesopplæringen

This theses follows the institutional development of vocational education in Norway. Vocational education has been the most chosen educational path within upper secondary education in Norway until this day. At the same time it has received little attention from education studies. Why this is so is difficult to understand bearing in mind the important role this type of education has had for the economic, political and civic development of this country. The thesis also studies the relationship between practical and theoretical forms of knowledge and how this (often uneven) relationship is institutionalized in the Norwegian educational system. It shows how this relationship between different forms of knowledge is reproduced within the school system and how it can translate into uneven social trajectories.

Prosjektet vil gi en økt forståelse av de praktiske fags plass i den videregående skolen, og kan brukes til å strukturere utdanningen bedre både med henblikk på eleven, og den betydning fag- og yrkesopplæringen vil få som følge av det grønne skiftet. Denne studien viser at den politisk styrte institusjonelle utvikling av det norske utdanningssystemet har resultert i en mis-erkjennelse av den praktiske kunnskapstypen. Dette er også en mis-erkjennelse som har betydning for hvordan vi som samfunn skal klare å håndtere store utfordringer som det grønne skiftet, og ikke minst den ulike gjennomføring av videregående opplæring. Et skifte som ikke kan gjennomføres uten praktisk så vel som teoretisk kunnskap. Forskning omkring betingelsene for den institusjonelle utvikling av fag- og yrkesopplæring kan forhåpentligvis bidra til at vi som samfunn stiller sterkere i de nødvendige omstillinger som miljøutfordringene fordrer, og at vi som samfunn blir mer oppmerksom på den praktiske kunnskapstypens verdi i seg selv.

Dette prosjektet ser på hvordan fag- og yrkesopplæringen er rigget for å kunne møte behovet for en bærekraftig utvikling med det det medfører av ny industri og nye arbeidsoppgaver. Gjennom studier av fag- og yrkesopplæringa internasjonalt er det aktualisert en «skills mismatch» for fag- og yrkesopplæringa som indikerer at denne delen av opplæringa ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset seg dette behovet (CEDEFOP 2012; 2018). Prosjektet undersøker om det ligger bestemte oppfatninger av og syn på kunnskap og kompetanse til grunn for utforminga og restruktureringa av fag- og yrkesopplæringa de siste ti-årene, om slike kunnskapsdiskurser har muliggjort eller begrenser denne delen av opplæringas evne til å møte behovet for bærekraftig utvikling. Prosjektet følger slike kunnskapsdiskurser i alle deler av utdanningsløpet, fra det institusjonelle rammeverket for opplæringen til praksis i form av fag- og svenneprøver. Det vil belyse hvordan ulike aktører i utdanningsløpet, både fra myndigheter og sentrale aktører innen fag- og yrkesopplæring til lokalt arbeidsliv har preget disse diskursene, og hvilket kunnskap- og kompetansesyn som har blitt rådende i dagens opplæring. Prosjektet har fokus på kunnskapsdiskurser innen norsk fag- og yrkesopplæring fra reform 94 og fram til i dag. Det benytter et aktør-nettverks-teoretisk perspektiv for å finne og tydeliggjøre disse diskursene. De «norske» diskursene undersøkes med en sammenligning av to ulike modeller for fag- og yrkesopplæring, henholdsvis den «tyske» og den «engelske».