Et lite vingeslag for en mer helsefremmende tilnærming til ungdoms psykiske helse folkehelsearbeidet

"We feel completely down after answering the questions about mental health in Ungdata!? said several youth at a meeting with student councils in upper secondary Schools in autumn 2017. As a public health coordinator I presented the results of the Ung Data Survey, and showed graphs on how "depressive symptoms" had increased since 2010. The theme for this project is mental health in public health work. Together with youth, I want to contribute with a small wing stroke for a more health-promoting approach to youth's mental health in public health work. Municipalities and county municipalities must, in accordance with the Public Health Act, have an overview of the population's health and influence factors. This will form the basis for planning and public health work both in municipalities and county municipalities. In this project, I want to look at the connection between how mental health is measured in the Ungdata Survey and which indicators are chosen in health surveys that form the basis for planning and public health work. What understanding of mental health dominates the field among those responsible for Ungdata, and what are the underlying academic reasons for choice of perspective and questions about mental health in the survey? How will a disease perspective (pathogenic) versus a more health-promoting (salutogenic) perspective impact on health overview work and further planning for the cross-sectoral public health work? In the project, I also want to find out how young people experience good mental health and quality of life, and the current data collection and dissemination of mental health. When the aim of Norwegian public health policy is to create a society that promotes good mental health and quality of life, it is interesting to highlight Ungdata in a health-promoting perspective. Together with young people, I therefore want to find out how indicators for young people's mental health can look like in a health-promoting perspective and that are useful in cross-sectoral public health work. Due to Covid-19, there has been a slight change in the project. 22 young people from three different upper secondary schools were interviewed about good mental health and quality of life in February. The same young people were interviewed over Teams in "lockdown" at the end of April. Not everyone had completed Ungdata due to the Covid-19 situation. It was nevertheless interesting to explore how young people also experience changes in mental health and quality of life from normal time to lockdown.

-

Kommuner og fylkeskommuner skal i tråd med folkehelseloven har oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer som legges til grunn for planstrategier, planer, mål og tiltaksutvikling i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Gjennom deltagelse i det nasjonale Program for folkehelsearbeid skal Oppland fylkeskommune sammen med kommunene, forsknings- og kompetansemiljøene bidra med å utvikle kunnskapsbaserte tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Et av målene i programmet er å utvikle ny kvalitativ og kvantitativ kunnskap og indikatorer på barn og unges psykiske helse og livskvalitet. I dette prosjektet ønsker jeg å bidra med kunnskapsutvikling om indikatorer på ungdoms psykiske helse i et helsefremmende perspektiv til bruk i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Jeg ønsker å undersøke sammenhengen mellom hvordan psykisk helse måles i Ungdataundersøkelsen og hvilke indikatorer som velges i helseoversikter som legges til grunn for plan- og folkehelsearbeid på regionalt nivå (hos fylkeskommunene). Jeg ønsker videre å undersøke hvilken forståelse av psykisk helse som dominerer feltet hos de som er ansvarlige for Ungdata. Hva er de bakenforliggende og faglige begrunnelsene for valg av perspektiv og spørsmål om psykisk helse i Ungdata? Hvordan vil et sykdomsperspektiv (patogent) versus et mer helsefremmende (salutogent) perspektiv ha innvirkning på helseoversiktsarbeidet og videre planlegging for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet? I prosjektet ønsker også jeg å finne ut av hvordan ungdom opplever dagens datainnsamling og formidling av psykisk helse. Når målet i norsk folkehelsepolitikk er å skape et samfunn som fremmer god psykisk helse og livskvalitet er det interessant å belyse Ungdata i et helsefremmende perspektiv.