New Patterns.

Child poverty in Norway is increasing. parents' level of education, income level, health and use of public support schemes are transferred between generations. There are clear connections between financial resources in the family and children's and young people's health and quality of life. New patterns is a new model for coordinating services to families with persistently low incomes, where the needs of children and adults are seen in context. The aim of the New Patterns project is to break patterns where challenges related to child poverty are passed on between generations. The measure offers a family coordinator who provides close follow-up to all family members over time. Together with the family, the family coordinator develops a Family plan, which is used as a tool for coordinating the overall efforts to the family, both services from the public service and contributions from the voluntary sector. Over 200 families with persistently low incomes and complex challenges have participated in Nye patterns. The model is an alternative to traditional silo thinking and matrix organization of the welfare sector, which is not very appropriate in working with complex challenges. The model has been tested in ten municipalities in Norway of different sizes and organization. The New patterns model uses the services that already exist in the municipality making it relevant to all types of municipalities in Norway. The new patterns model has been developed as a research-supported innovation project in collaboration between the municipality and various research environments, across professional disciplines and research traditions. In parallel to testing the intervention, the research project has evaluated the model and its effects with both qualitative and quantitative methods. At the start up, and then annually, a survey is carried out of the family's finances and living situation. Systematic mapping helps to identify needs and initiate the right measures. Systematic, comprehensive mapping of families' total life situation is little used in the municipalities' ordinary service provision. The research project has developed new knowledge that is useful for the field of practice in working with families who experience persistently low income and complex challenges. Through the R&D activities, we have identified how many participants receive their income from various schemes, and how demanding it is to keep track of and plan when the economy is very fragmented. We have also identified large differences in how children in the participating families experience their quality of life and health depending on their background. The qualitative work has provided insight into the situation of the families and the importance of the role of the family coordinator. Families say, among other things, that joining the project has helped to create a better and more stable everyday life for them, and that the family coordinator has been able to contribute in ways that the existing service offer did not. As the children in the family get older, the research shows that the family coordinator takes on a direct follow-up role towards the young people.

Formålet med innovasjonen var å utvikle bedre koordinerte tjenester til familier med vedvarende lav inntekt og sammensatte behov. Modellen har vært testet ut i flere kommuner i Agder og Stavanger kommune. Gjennom prosjektet er det utviklet en ny modell for helhetlige og koordinerte tjenester som er tatt i bruk og implementert i Kristiansand, Stavanger, NAV Lister og Lindesnes kommune. I tillegg har også andre kommuner tatt modellen i bruk, deriblant Arendal, Strand, Tromsø og NAV Østre Agder. I prosjektet har vi gjennomført årlige implementeringsworkshop for kommuner som ønsker å ta modellen i bruk. Vi har lykkes med å utvikle en modell som er lett overførbar og skalerbar til andre kommuner. Familiekoordinatorer i Kristiansand kommune bidrar regelmessig i undervisning til profesjonsstudenter (Helsesykepleie, Psykososialt arbeid, og Sosialt arbeid) ved Universitet i Agder. Vi har beskrevet hvor kompleks situasjonen til familiene er ved oppstart i prosjektet og hvor utfordrende den økonomiske situasjonen er. Dette arbeidet har blitt publisert i en vitenskapelig artikkel og er referert i rapporten til ekspertgruppen om barn i fattige familier. Vi har i tillegg fått en unik innsikt i hvordan barna opplever sin egen situasjon. Dette arbeidet er publisert i to vitenskapelige artikler. Hvorvidt Nye Mønstre forhindrer overføring av sosiale ulikheter på tvers av generasjoner, kan vi først studere når barna har blitt voksne og gamle nok til å delta i arbeidslivet. Likevel ser vi i det innsamlede datamaterialet forbedringer for familiene i løpet av prosjektperioden. Blant annet bor flere familier i egnet bolig, flere familier går fra leid bolig til eid bolig, flere voksne får en avklaring av arbeidsevne og færre familier er i kontakt med barnevernet. I forskningsprosjektet har vi også gjennomført et omfattende kvalitativt arbeid. Hovedfunnene fra dette arbeidet belyser familiekoordinatorene og familienes erfaringer med Nye mønstre som en kompleks familieintervensjon. Dette har resultert i tre vitenskapelige artikler som er under revidering eller akseptert for publisering. Den ene artikkelen tar utgangspunkt i familiekoordinatorrollen og oppfølgingen av familiene over tid, den andre utforsker familienes erfaringer med utgangspunkt i vendepunkt, og den tredje sammenligner Nye mønstre med tre andre nyere arbeidsinkluderingstiltak i NAV. Vi har også publisert en fagartikkel om familiekoordinatorenes erfaringer med oppfølging under den første nedstengningen under Corona pandemien.

Barnefattigdom i Norge er økende. Foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner. Det er tydelige sammenhenger mellom økonomiske ressurser i familien og barn og unges helse og livskvalitet. I dag er tjenester til barn og familier med dårlig økonomi og utfordrende livssituasjoner sjeldent integrerte og koordinerte. Kristiansand kommune har utviklet prosjektet Nye mønstre trygg oppvekst med målsetning om å bryte mønstre hvor utfordringer relatert til barnefattigdom overføres mellom generasjoner. Innovasjonen er en ny modell for koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats til både foreldre og barn i utvalgte lavinntektsfamilier over en periode på fem år. Modellen representerer tjenesteinnovasjon og innebærer tett oppfølging av barn og voksne i deltakerfamiliene. En fast familiekoordinator koordinerer innsatsen rundt både voksne og barn ved bruk av koordineringsverktøyet Familiens plan. Familiekoordinator er en kontaktperson inn til hjelpeapparatet og skal se hele familiens behov under ett. Innovasjonen innebærer fokus på innsats mot samfunnsstrukturer og systemer som bidrar til å skape eller videreføre utfordringene med lavinntekt. Gjennom å følge utviklingen i Nye mønstre med forskningsbasert evaluering har vi nå en unik mulighet til å utvikle ny kunnskap om implementering av en modell for koordinerte og helhetlige tjenester. FoU-aktivitetene vil undersøke hvordan innovasjonen påvirker praksis og gi innspill til utvikling og justering av modellen underveis. I tillegg vil vi undersøke hvorvidt og hvordan bruk av modellen påvirker barn og foreldres livssituasjon, og hvordan ulike tjenester kan koordineres for å optimalisere potensialet i eksisterende helse- og velferdstjenester. Innovasjonen skal prøves ut i 12 kommuner og kunnskapen som generes vil derfor kunne ha stor overføringsverdi til andre kommuner i Norge.