Knowledge status and knowledge gaps on coordinated and integrated services

This knowledge overview has systematised and summarised recent research findings regarding provision of coordinated service to people with complex needs in Norway. The work has focused on what characterises this research and on what is seen as being the area?s main challenges and knowledge requirements. Firstly, we notice a variation in how coordination and collaboration that targets people with complex needs for services are defined, understood and expressed in the research. However, we generally find an understanding that is closely related to political concepts and reforms, and that research is often geared towards solving the welfare policy objectives that are set for the areas being investigated. The overall picture that emerges from the studies is that coordination and/or collaboration are inadequate, both between different services and also levels, and that the services provided are not sufficiently connected. We find a large majority of studies that are based on service providers? experiences of collaboration, studied through qualitative interview studies. At the same time, we find to a lesser extent that the experiences of users have been the focus of studies regarding the interaction and coordination of services. Overall, a large number of the research contributions are published internationally, many of which can be found in journals that are ranked relatively high internationally. We conclude the review by noting that there is a need for more research that provides access to knowledge of how collaboration and coordination are actually taking place, which problems and obstacles exist and when and in what situations they arise, in order to be able to also develop knowledge about why things don?t function properly.

Siden kunnskapsnotatet nylig er publisert, er det tidlig å kunne si noe om konkrete virkninger og effekter. Vi har likevel merket oss at det har vært stor interesse for arbeidet, det er mange som har tatt kontakt, både fra forsknings- og utdanningsmiljø og fra praksisfeltet, for å få nærmere kunnskap om studien, blant dem kan nevnes: Statped, Nordlandssykehusets forskningsavdeling, Oslo kommune, Universitetet i Tromsø,Folkehelseinstituttet, NTNU. Arbeidet har også blitt mottatt med stor interesse internt i vårt fagmiljø. Vi vil derfor jobbe videre for å utvikle kunnskapfeltet og tette kunnskapshull gjennom nye forskningssøknader og vitenskapelige artikler.

Prosjektet skal innhente og systematisere de viktigste forskningsbidragene om koordinerte tjenestetilbud til personer med sammensatte behov, og på den bakgrunn identifisere de viktigste utfordringene og kunnskapsbehovene på området. Arbeidet vil fange opp hvilke temaer/tjenesteområder som er gjenstand for forskningen, hvilke metoder brukes og hvilke områder og nivå som inngår, i et spenn fra -det som skjer i hverdagspraksiser mellom bruker og utøver, -til samhandling mellom profesjoner og sektorområder, -til rammevilkår, institusjonelle forhold. Vi vil også se på kvaliteten på forskningen; hvor den publiseres,de mest sentrale forsknings- og fagmiljøene på området. Funnene vil identifisere implikasjoner for tjenestene og kunnskapshull. For å fange den nødvendige bredden vil kartleggingen gjøre bruk av to supplerende innsamlingsmetoder: 1.systematisk litteratursøk i et bredt utvalg av databaser. 2.innhenting av aktuell litteratur gjennom «snøballmetoden», gjennom å følge referanser fra sentrale kilder videre til nye kilder og referanser. Studiene vil omhandle norske forhold, være fra de siste 5-7 årene, tilgjengelig online, og favne forskning gjort på norske forhold som er publisert på andre språk. Søkene vil omfatte fagfellevurderte tidsskriftsartikler, bøker, bokkapitler, doktoravhandlinger og «grå litteratur» (forskningsrapporter, offentlige dokumenter mm). Søkemotorene velges slik at søkene omfatter alle relevante fagdisipliner. Resultatene vil publiseres i et notat, en vitenskapelig og en populærvitenskapelig artikkel, samt et kort og forenklet notat/hefte for å nå bredt ut. Det vil formidles på fagkonferanser og gjennom et eget seminar i regi av Senter for velferdsinnovasjon, Nord universitet. Fem erfarne velferdstjenesteforskere vil delta i alle fasene og aktivitetene gjennom prosjektperioden. Prosjektet gjennomføres i perioden 01.01.-15.06.2019.