Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende praksis i barnehage og skole.

The background for the SUKIP-project was an acknowledgment that kindergarten and school fail to meet all children and pupils as expected based on legislation and political guidelines. Inclusion has been a fundamental principle in Norway for decades. Nevertheless, many children and pupils still don’t experience participation, belonging, involvement, or learning outcomes. In order to contribute to develop a more inclusive practice, efforts have long been made to strengthen the mandate to the Educational and psychological councelling service (EPS) to support kindergartens and schools with competence and organizational development. SUKIP has focused on the collaboration between EPS and kindergarten/school. Through locally rooted innovations, the aim has been to develop a new structure for such collaboration; how they collaborate, who participates, what the collaboration is about, and how this is linked to other development work in kindergarten/school. Through a renewed collaboration, the aim was at the same time to move expertise closer to the children/pupils. SUKIP has been carried out as a case study in two municipalities, with EPS, a kindergarten, and a school in each municipality as participants. In line with prevailing principles for competence development in the sector, each municipality has, through a steering group, been responsible for the choices made in the innovations. A municipal project coordinator in each municipality has contributed to contextualizing the researchers' input and ensure local anchoring by coordinating the municipality's innovation work and participating in the research group. Initially, a survey was carried out in each municipality using document analysis, (group) interviews, and questionnaires for all employees in participating units. This showed, among other things, different understandings of inclusive practice among the actors. Reflections on the survey results formed the basis for the municipalities choices and decisions in the project. Against this background, a project group was established for four concrete innovations; one linked to kindergarten and one to school in each municipality. The innovations have consisted of various forms of collaboration meetings, which have both further developed established collaboration between EPS and kindergarten/school, and challenged existing collaboration and competence. The researchers have followed the four innovations closely by taking on different roles, such as 1) obtaining different types of data and analyzing them, 2) participating in collaborative meetings, and 3) regularly presenting reflection questions for the project groups and steering groups. Despite the Covid-19 pandemic, the project has, with few exceptions, been carried out in line with the project plan. Some activities, both collaboration meetings and interviews, naturally had to be carried out digitally. Nevertheless, the project has generated a rich data material with relevance outside of pandemic times. The data material is first analyzed within each innovation initiative and municipality. The results have been discussed with the steering groups and embodied in a separate report for each municipality. Project experiences across the innovation initiatives have been disseminated in various contexts nationally and presented at Nordic and European conferences. All municipalities have now started their work with the new national strategi called The Competence Boost for special pedagogy and inclusive practice, a strategy matching SUKIP concerning goal setting, competence development strategy, and collaboration profile. The main SUKIP report has therefore been made available to both municipalities and the research community through an open-access anthology (https ://doi.org/https://doi.org/10.23865/noasp.186 ). It was launched at a joint seminar for practitioners and researchers, and the interest in the seminar and the anthology indicates that the experiences from SUKIP are perceived as relevant for both municipalities and researchers. SUKIP has been financially supported from the FINNUT-program. Randaberg municipality has been the project owner, while NLA University College has led the project on their behalf in collaboration with researchers from the University of Stavanger and Statped. SUKIP has also included an independent Ph.D. project focusing on how teachers perceive the concept of inclusion, what dilemmas they face in working with inclusion related to challenging behavior, and what they describe as good support for developing inclusive practice. Furthermore, the school’s professional community has been studied, and how the school can meet the diversity of student behavior internally and with external support within an inclusive practice. The project has a mixed-method approach using interviews, observations, and questionnaires. Dissertation will probably take place in autumn 2023.

SUKIP-prosjektet har handlet om de voksne i nettverket rundt barna/elevene og deres samarbeid, med hovedfokus på samarbeid mellom barnehage/skole og PP-tjenesten. I begge kommunene er en ny infrastruktur for samarbeid utprøvd, og denne vil både bli videreført og videreutviklet og tatt i bruk i andre barnehager og skoler i kommunene etter prosjektslutt. Samarbeidet har involvert større deler av personalet i barnehage/skole, det har hatt hovedfokus på utvikling av det allmennpedagogiske tilbudet, og det er fulgt opp på ulike måter mellom de etablerte samarbeidsmøtene. Samarbeidsmøtene har i økende grad fungert som lærende møter, der man i et likeverdig samarbeid har reflektert over praksis med sikte på å ivareta alle barn/elever innenfor fellesskapet. Erfaringene fra prosjektet er at det tar tid å utvikle en slik kvalitet på samarbeidet. Deltakelse og oppfølging mellom møtene tilsier at samarbeidet kan få konkret betydning for det pedagogiske tilbudet til barna/elevene. Møtestrukturen er gjort bærekraftig ved at den er tilpasset barnehagens/skolens øvrige utviklingsarbeid og daglige virksomhet. PP-tjenestens kapasitet kan likevel utgjøre en kritisk faktor dersom denne formen for samarbeid skal utvides til alle kommunens barnehager/skoler. Gitt uendret kapasitet i PP-tjenesten betinger dette at etterspørselen etter sakkyndige vurderinger ifm spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning reduseres, noe som blant annet avhenger av en felles holdning blant alle aktørene om å ha hovedfokus på kvalitetsutvikling av det allmennpedagogiske tilbudet. Eventuelle langsiktige endringer utover prosjektkommunene er derfor av flere grunner usikkert. Men prosjekterfaringene knyttet til samarbeid mellom forskere og praktikere vil være verdifulle for kompetanse- og praksisutvikling innenfor Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Begge prosjektkommunene vil benytte erfaringene fra SUKIP i denne sammenheng, og forskerne vil gjøre tilsvarende i sitt samarbeid med andre kommuner innenfor lokalt utviklingsarbeid i tillegg til i undervisningssammenheng.

Innovasjonsprosjektets overordnede idé er etablering av et samarbeid mellom PPT og barnehage/skole og innad i barnehage/skole om utvikling av kompetanse for en inkluderende praksis. Målet er en allmennpedagogisk praksis som inkluderer hele barne- og elevmangfoldet i læringsfellesskapene på en bedre måte og reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Prosjektet omfatter to kommuner, og tar utgangspunkt i et pilotprosjekt i disse kommunene 2018-2019. Nyhetselementet i innovasjonen er primært etablering av en ny infrastruktur for samarbeid om pedagogisk praksis med sikte på utvikling av kompetanse for inkludering. Begrepet infrastruktur er hentet fra Jensen (2008) som skriver om infrastrukturer for profesjonsutvikling, forstått som regulering av samarbeidet mellom ulike aktører, et samarbeid som har et formål og en funksjon. Det handler altså om endringer i hvordan det samarbeides, hvem som deltar, hva det samarbeides om, og hvordan slikt samarbeid er koplet til øvrig utviklingsarbeid og ordinære styringsstrukturer i kommunene innen barnehage og skole. Innovasjonen utfordrer den institusjonaliserte sakkyndighetskunnskapen og kan åpne for å se PPTs individ- og systemarbeid som to sider av samme sak. Det er dermed potensial for omfattende endringer i både bruken og utviklingen av kommunens kompetanse. Gjennom et fornyet og utvidet samarbeid kan man samtidig flytte kompetanse nærmere barna/elevene, noe som nettopp er pekt på som en nødvendig endring. Endringen er imidlertid sårbar ettersom det er mange ulike interesser som kan trekke i ulike retninger. Forskergruppen vil derfor følge innovasjonen både når det gjelder prosess og produkt for å støtte kommunen i en tilnærming som kan føre endringsarbeidet i ønsket retning. Spesielt blir dette nødvendig dersom man skal kunne innovere i den grunnleggende og etablerte infrastrukturen for samarbeid som gjelder hele kommunen og preger samarbeidet både mellom nivåene og innad i enhetene.