2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Forsvarsdepartemente

Humaniora

Oslo

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Innlandet

Rogaland

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Vestfold

Østfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Strategisk institusjonsstøtte

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Sverige

Russland

Danmark

Ingen søknadstype

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Kvalitet

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Nordområdene

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på år

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på fylker

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på fagområde

Director

Norsk senter for berekraftig klimatilpassing - Noradapt

The Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) er et samarbeide mellom syv universitet (fem partnere og to tilknyttede universitet) spredt over Norge for å tilby verdensledende doktorgradsutdanning i miljøhumaniora. Vi tilbyr våre PhD-forskere et tredelt program gjennom teori- og metodekurs i miljøhumaniora, spesialistkurs og utvikling av et fellesskap og aktiviteter som støtter studentene. Det er 52 studentmedlemmer i NoRS-EH per 30.09.2022.

We will establish the Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) with an initial program period from September 2019 to August 2025. This School will bring together seven universities (five partners and two affiliated universities) geographically spread across Norway in order to offer world-leading Environmental Humanities graduate level training. We will offer our PhD researchers a three-tiered program that consists of:
1.	Overviews of environmental humanities as a radically transdisciplinary matrix (through Course A and Biannual Symposium)
2.	Specialty courses in environmental humanities themes with international participation (through a series of B Courses)
3.	Community building through NoRS-EH through the digital NoRS-EH Portal
In addition, we will offer supervisor training and integration of supervisors at the various institutions into the development and teaching of our courses.

Norwegian Researcher School in Environmental Humanities

Den nasjonale forskerskolen i historie (NRSH) har ni partnerinstitusjoner, som alle er universiteter eller høyskoler med doktorgradsstudenter i historie og / eller relaterte felt. I tillegg er Nasjonalbiblioteket en strategisk partnerskapsinstitusjon. Forskerskolen skal styrke studentenes intellektuelle rekkevidde, spesialistkompetanser og overførbare ferdigheter. Kursene bidrar til å bygge nettverk blant doktorgradsstipendiater, på tvers av nasjonale og institusjonelle grenser. Forskerskolen skal også bidra til erfaringsoverføring om PhD-utdanning på tvers av institusjonene. 

Organisasjon: Alle partnerinstitusjoner deltar i styret, under ledelse av professor og leder for NRSH Hanne Hagtvedt Vik fra Universitetet i Oslo. Hver partnerinstitusjon har én representant, i tillegg har styret to eksterne medlemmer og to studentmedlemmer. De eksterne medlemmene er professorene Regina Grafe ved European University Institute i Firenze og Charlotte Appel fra Universitetet i Aarhus. Styret møtes årlig, og mellom møtene bistår utpekte medlemmer av styret Vik i saker av betydning for forskerskolen. Studenter, lærere, administrator og vitenskapelige koordinatorer, samt NRSH-ledelsen, evaluerer alle kurs nøye for å lære beste praksis for fremtidige kurs. Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon for NRSH.

Aktiviteter: NRSH tilbød sitt første kurs finansiert av Norges forskningsråd i desember 2019, organisert av Universitetet i Oslo. I mars 2020 førte COVID-19-pandemien til at universiteter stengte som en del av den nasjonale innsatsen for å bremse spredningen av viruset. All planlegging for det resterende året ble revurdert og kursene ombygd for å passe til et digitalt format, i en tett dialog mellom NRSH-ledelsen og partnerinstitusjonene som var ansvarlige for kommende arrangementer. Også i 2021 var NRSH berørt av pandemien og gjennomførte de fleste aktivitetene digitalt. I 2022 har forskerskolen vært tilbake til en normalsituasjon, men har opprettholdt noe aktivitet digitalt. 

Deltakelsen på kursene har gjennomgående vært god. Kursene får god vurdering av studenter og lærere, og studentene rapporterer ofte at de kommer tilbake fordi de har gode erfaringer fra tidligere kurs.

NRSH har organisert følgende kurs og aktiviteter:

Kurs om teori, metode og forskningsetikk, grunnleggende kurs, 5 ECTS 
2020, mars: Methodological and theoretical problems in history, Oslo, UiO.
2021, mars: Methodological and theoretical problems in history, digital course, UiO.
2022, mars: Theory, Methods and Research Ethics in History, Oslo, UiO.

Kurs om teori, metode og forskningsetikk, avansert forskerkurs, 3 ECTS:
2020, oktober: Multi-voice history with perspectives from indigenous and minority history, digitalt kurs, UiT. 
2021, mai: History and Materiality, digital course, UiB/BI.
2022, oktober, Quantifying History, NTNU

Kurs om historie i bruk, avansert forskerkurs om store samfunnsutfordringer som undervises av universitetsansatte og praktikere i fellesskap, 3 ECTS: 
2019, desember: History in society: Examples from environmental and climate history, Oslo, UiO.
2021, September: History in society ? The case of migration, digitalt kurs, UiA.

Kurs i karriereutvikling og forskningsformidling, 1 ECTS: 
2020, mars: Digital humanities for historians, Oslo, UiO.
2020, oktober: Remembering contested and repressed pasts, professional skills workshop, digitalt kurs, UiT.
2021, oktober, Write for the public, digitalt UiA
2022, mars, Digital humanities for historians, Oslo, UiO.
2022, October, Quantitative methods in history, NTNU

Avhandlingsseminarer:
2020, juni: How to craft great titles, digital kurs, UiT.
2020, september: How to situate your thesis in the historiography, digital kurs, UiB.
2020, november/desember: How to formulate a persuasive argument? Digitalt kurs, NTNU.
2021, februar: How to write introductions to chapters and articles, digitalt kurs, UiA.
2021, juni: New digital archives and tools, digital kurs, HiV.
2021, september: How to give presentations at academic conferences, Tromsø, UiT.
2022, februar, How to write convincingly about theory and methods, digitalt, Nord
2022, juni, The art of condensed writing - the writing of abstracts, UiB
2022, September, Editing for clarity, digital, USN

Andre aktiviter:
2020, februar: Styringsgruppemøte, februar 2020, Oslo, UiO.
2021, februar: Styringsgruppemøte, februar 2021, Oslo, UiO.
2021, september: Rundebordssamtale på konferansen Norske historiedager i Tromsø 3. september 2021: Om å bedømme en PhD i historie - kravet om ?høyt faglig nivå? når det gjelder ?teoretisk grunnlag?, Tromsø, UiO.

In January 2018, the eight partners to this application initiated a trial national PhD training school in history. The 26 students and 18 teachers who participated in the two pilot courses rated the experience highly. We are now seeking RCN-funding to build on this successful beginning to create a robust research school in history.

The school will encompass all historical periods and thematic orientations and supplement existing training. The institutional partners, faculty members, and their students specialize in a variety of sub-disciplines and differ in theoretical inspiration and methodological approach. Bringing this variety together will secure broad disciplinary knowledge and training for our doctoral students. It will also contribute to eliminating disparities in research training and among Norwegian institutions noted in the Research Council of Norway’s 2017 Evaluation of the Humanities (Report from Panel 5, p. 6). 

We will annually organize 2(3) disciplinary courses, 2 workshops to develop professional skills, 3 manuscript symposia and 1 forum for supervisors. Teachers will come from the partner institutions or be prominent academics and professionals from other institutions in Norway and abroad. Courses venues will be in all parts of Norway. The Research School will continually seek to establish cooperations with international and national institutions in order to provide students with insights and national and international networks that may be helpful for their projects and professional careers. 

The Steering Committee will focus on sharing best practices and will include scholars with extensive experience in PhD education at internationally renowned history departments. In the first tree-year period, these will be Professor and Head of Department Regina Grafe of the European University Institute and Professor Charlotte Appel from Aarhus University. 

We expect an average of 40-45 individual students on our activities each year.

The Norwegian Research School in History

Forskergruppe ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Hedmark)

Forskningssabbat ved Høgskolen i Sørøst-Norge (tidl. Telemark)

Forskningssabbat ved Universitetsmuseet i Tromsø

Forskningssabbat ved Institutt for forsvarsstudier

Forskningssabbat ved NTNU-HF

Forskningssabbat ved VID Vitenskapelige høgskole (tidligere Misjonshøgskolen)

Forskergruppe ved Det teologisk menighetsfakultet

Forskningssabbat ved Norges Handelshøyskole NHH

Forskningssabbat ved Høgskolen i Østfold

Forskningssabbat ved Universitetet i Stavanger

Forskningssabbat ved Universitetsmuseet i Bergen

Forskningssabbat ved UiO-HF

Forskningssabbat ved UiT-HSL

Forskergruppe ved Universitetsmuseet i Bergen

Forskningssabbat ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Hedmark)

Forskningssabbat ved UiB-HF

Forskergrupper ved NTNU

Forskergrupper ved Universitetet i Tromsø

Forskergrupper ved Norsk institutt for kulturminneforskning

Senter for vikingtidsstudier (ViS)
ViS arbeider med ei rekkje prosjekt innanfor vikingtid, og siktar mot å undersøkje dei gjennomgripande endringane som fann stad i dei skandinaviske samfunna i perioden 700-1100. Mobilitet, økonomi, teknologi, identitet, etnisitet, demografi og sentralisering er sentrale stikkord for vår forsking.

Forskergruppe ved Kulturhistorisk museum

Forskergruppe ved Universitetet i Agder

Forskergrupper ved Universitetet i Bergen

Forskningssabbat ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Tildelingen (Forskningsrådets ref. 284388) har vært øremerket 3 spesifikke forskningsgrupper ved Institutt for fredsforskning (PRIO): Humanitarianism, Law and Ethics, og Regions and Powers.
Formålet har vært å la disse forskningsgruppene engasjere seg i nettverksvirksomhet og internasjonalt samarbeid, utvikle og omsøke nye prosjekter, støtte stipendiatstillinger og andre kompetansehevende tiltak, og annet arbeid av strategisk natur og betydning.
Det har vært en forutsetning at arbeidet som er utført med støtte fra HUMEVAL tildelingen er fokusert inn mot de respektive gruppenes forskningsagendaer, teorier, og metoder, herunder videreutvikling av disse.
Gjennom en lang rekke aktiviteter som workshop-/konferansearrangement, konferansedeltakelse i inn- og utland, gjesteforskeropphold (både eksterne eksperter som har oppholdt seg ved PRIO, og PRIO-forskere som har besøkt og oppholdt seg ved universiteter og andre relevante institusjoner i utlandet), utvikling av prosjektsøknader til blant annet EU-systemet (Horizon 2020 såvel som ERC), og støtte til et doktorgradsprosjekt om den humanitære dimensjonen i militære operasjoner, er vi av den oppfatning at prosjektet har oppfylt sine målsettinger som omtalt i tilsagnsbrevet fra Norges Forskningsråd av 08.02.2018
For nærmere beskrivelse av de respektive aktiviteter, vises det til fremdriftsrapporter som levert Forskningsrådet på årlig basis, såvel som narrativ del av herværende sluttrapport for tiltaket.

Forskergrupper ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst

Norsk senter for berekraftig klimatilpassing - Noradapt

Awarded: NOK 25.0 mill.

Publications from Cristin

Adaptation confusion? A longitudinal examination of the concept “climate change adaptation” in Norwegian municipal surveys.

Natur- og klimakrise- hver for seg eller løsning i sammenheng?

Forankring og institusjonalisering av klimabudsjett i kommuneorganisasjonen

Bærekraftig bruk og forvaltning av kommunens arealer

Nye styringsprinsipp og verktøy i arealforvaltningen

Funding scheme:

RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst

Funding Sources

Thematic Areas and Topics