En evaluering av opplæringsprogrammet for økt trygghet og sikkerhet for barn/ungdom og ansatte i barneverninstitusjoner.

There are about 600 children/youth living in state child welfare institutions and about 3900 employees that are responsible for giving them proper care. Creating good conditions for children/youth to grow up in, is an important responsibility for Children's Youth and Family Affairs (Bufetat). In recent years, safety considerations have been at the forefront of work with children and youth in residential facilities. In particular, the awareness of safety as fundamental to staff-youth relationships and to youth well-being has informed the research in these environments. The underlying assumption of this dissertation is that perceiving that one is safe is essential if one’s care and treatment are to be effective. Studies have shown that youths’ descriptions of life in residential care can reflect feelings of unsafety and lack of participation. Summary of the Norwegian Board of Health Supervision`s nationwide investigation of residential facilities in 2018, shows that failure in the form of offenses and/or improvement needs was found in 45 of the 60 investigated child welfare institutions. Additionally Bufetat has a goal to create health-promoting jobs for their staff. Statistics from the Norwegian Institute of Occupational Health presented in 2018 that child welfare officers are one of the occupational groups that is most exposed to threats and violence. Reports suggest a lack of safety and security for both staff and youth at Norwegian residential facilities. To increase safety and security, Bufetat developed a 4-day training programme for employees in 2017. The aim was to educate and train staff to increase the competence in predicting, preventing and handle conflict-filled situations. One objective is to use the least amount of coercion, and when coercion must be used, it must be legal and least harmful. When using theory, scenario training and communication exercises, staff is trained to act so that the risk of conflict and violence decreases. All residential facilities run by the state have received the education and training programme. The three aims of this dissertation are (1) to illuminate youth and staff perceptions and experiences of safety in residential facilities, (2) to investigate staff and youth experiences of meaningful participation and conflict management, and (3) to investigate staff perceptions of the effects of their having attended the Basic Training Program in Safety and Security. For this purpose, we have highlighted the aims with qualitative interviews with staff and youth, as well as a systematic search for literature. The first article of this dissertation, a literature review, included 14 studies that were conducted in residential and hospital/psychiatric facilities, and a small number conducted in juvenile justice facilities. The review indicates that both youth and staff have had negative experiences of physical restraint. The findings also show that the number of conflicts/aggressive incidents and the use of restraint and seclusion (R&S) can be reduced by implementing various interventions, such as education and training programs. Additionally, the results of the review show that research is limited and that further studies are needed on both the effects and experiences of physical restraint and the effectiveness of de-escalation measures in preventing violence and aggression. The second article investigates staff perceptions of their safety and their experiences with the Basic Training Program in Safety and Security. Findings show that staff regard safety as essential and perceive enhanced safety to correlate with increased predictability, stability, team coordination, education and training, organizational support, and trusting and supportive relationships. Also, staff believe that the program has improved their safety by enhancing their awareness of conflict situations before, during, and after they occur and by contributing to more systematic work processes and more cooperative and coordinated teamwork. The third article examines youths’ perceptions of their safety and their experiences of staff behaviors and attitudes. Findings suggest that youths’ private rooms and their locations, as well as their relationships with staff are important to their perceptions of safety. Another important finding is that some youths perceived their everyday life in residential facilities to be on hold, and that they are just waiting for their lives to start. Youths also reported that they do not see themselves as meaningful to others. The results of the research project shall contribute to further developing effective, safe and quality care services for children/youth, as well as developing health-promoting jobs. This with focus on safety and security for everyone involved in residential facilities.

Resultatene av prosjektet kan bidra til videreutvikling av trygge tjenester med høy kvalitet for barn og ungdom som bor på barnevernsinstitusjoner. Prosjektet har flere funn av betydning for ungdoms trygghet, blant annet betydningen av deres egne rom og relasjoner med både andre ungdom og ansatte. I tillegg kan resultatene brukes til å utvikle tryggere arbeidsplasser for ansatte. På lengre sikt kan forskningen i tilknytning til dette føre til økt trygghet og dermed også bedre mulighet for høyere kvalitet på omsorg og behandling barna og ungdommene får. Offentlig forvaltning kan gjøre seg nytte av avhandlingen ved å sørge for tilstrekkelig opplæring og trening for ansatte og ledere, utvikle støttesystem og skaffe tilstrekkelig ressurser. Forskningens resultater gir muligheter for reelle implikasjoner for hvordan det skal jobbes videre med å utvikle økt trygghet og medvirkning i barneverninstitusjoner. Oppsummert viser avhandlingen viktigheten av trygghet, relasjoner, meningsfull medvirkning og kompetent personal, og peker på flere områder som bør forbedres. Det er behov for å undersøke videre hva som kan gjøres for å øke opplevelse av mening mens ungdom bor på institusjon, samt deres opplevelser av forutsigbarhet, trygghet og medvirkning. Særlig bør ungdoms rettssikkerhet økes, ved å sørge for at ungdom får tilstrekkelig informasjon på en måte som er tilpasset den enkelte. I tillegg bør det sørges for at ungdom har tilgang til personer uten uforholdsmessig makt, som kan bidra med å ivareta deres rettigheter. Ungdom bør også ha tilgang til arenaer der de opplever at det er trygt å uttrykke sin mening. For fagfeltet i sin helhet er forskningen relevant ved at den bidrar til økt kunnskap om hvordan opplæring og trening kan øke opplevelsen av trygghet, bedre forebygging, håndtering og evaluering av konfliktfylte situasjoner. Kunnskapen kan bidra til å videreutvikle så vel opplæringsprosessen som metoder og arbeidsformer. Forhåpentligvis bidrar dette også til å minske antallet uønskede episoder i institusjonene, og mindre bruk av tvang og makt. Prosjektet har lagt grunnlaget for videre forskning innen bruk av tvang på institusjoner.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har en målsetting om at alle barneverninstitusjoner skal oppleves trygge og sikre for både barn/ungdom og ansatte. Samtidig er det en målsetting å bruke mindre tvang overfor barn og ungdom i institusjoner. For bedre å sikre forsvarlighet for barn/ungdom og ansatte utviklet Bufetat i 2017 et fire dagers opplæringsprogram for økt trygghet og sikkerhet i statlige barnevernsinstitusjoner. Det er ønskelig, relevant og aktuelt å undersøke effekten av dette opplæringsprogrammet som alle ansatte i statlige institusjoner skal gjennomgå innen 2019. Forskningsprosjektet vil belyse problemstillingen både med kvalitativ og kvantitativ metode. I tillegg skal det gjennomføres et oppdatert søk i litteratur. I den kvalitative delen av studien vil data innhentes gjennom fokusgruppeintervju med både ansatte og ungdom i institusjoner som enten har gjennomgått, eller i løpet av prosjektperioden gjennomgår opplæringsprogrammet. Resultatet fra den kvalitative delen av studien vil danne grunnlaget for den kvantitative delen av prosjektet, som er tenkt som et tidsseriedesign. Forskningsprosjektet er en artikkel basert på PhD studie, og skal resultere i tre artikler publisert i internasjonale tidsskrift, hhv basert på systematisk litteratursøk (review-artikkel), kvalitative data og den kvantitative intervensjonsstudien. De største utfordringene omhandler prioritering og implementering på lokalnivået, der de faglige kvalifikasjonene med forebygging som fokus skal anvendes i praksis og der det må legges til rette for det. Resultatene av forskningsprosjektet skal bidra til å videreutvikle effektive tjenester med høy kvalitet for barn/ungdom på institusjon. På lengre sikt håper Bufetat at opplæringsprogrammet med tilhørende forskning og videreutvikling av det vil føre til økt trygghet og sikkerhet både for barn/ungdom og ansatte. Dette vil ha stor verdi og betydning for samfunnet generelt og for brukergruppen og de ansatte spesielt.