Hvordan planlegge dybdelæring? Dette forskningsprosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen.

Deeper learning ? how? We are facing a shift in Norwegian school history. From August 2020 our schools will have a new curriculum. Whereas our grandparents could get away with neat handwriting and basic skills in reading and arithmetic, our parents? generation required a masters` degree to be attractive job seekers. For the new generation neither neat handwriting nor masters` degrees will be enough. Problem solving skills and creativity are already of much higher value than the number of years of education. The changes in society are rapid. Students of today are creators of tomorrow, and the education we provide them with must reflect this. The Norwegian Directorate for Education and Training has done a great job preparing Norwegian schools for a new curriculum. Researchers, educators, teachers and the unions have been involved. Compared to the process of developing and implementing our current curriculum, Kunnskapsløftet, our new curriculum, Fagfonyelsen, have a far better starting point. Most teachers and educators have a clear picture of why we need a new curriculum and the intentions and prospects behind it. We know what and we know why. The question we need to ask is, do we know how? Schools are large organizations with a well-developed resistance towards change. Porsgrunn municipality is diving right into the dilemma by initiating the research project ?How to plan deeper learning?? together with the University of South-Eastern Norway. This is a search to identify new ways to approach learning. The research project is designed as a collaborative project, involving schools and teachers to establish ?best practice? and to create a model for planning deeper learning. Hopefully the project will generate results that can be shared and can inspire other schools, and by that contribute to make Fagfornyelsen a success. Both the curriculum, the schools and the future generation of engaged, problem-solving and creative citizens deserve this success.

-

Prosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen. Ved innføringen av Kunnskapsløftet, LK06, og ved innføringen av tidligere læreplanreformer, viser evalueringene av reformene at det tar lang tid før skoleeier, skoleledere og lærere endrer praksis (jf. Sivesind, 2012). Det lokale handlingsrommet står sterkt i norsk skole, og det kan virke som om balansen mellom statlige føringer og lokalt handlingsrom resulterer i en handlingslammelse når det kommer til implementeringstempo. Vår hypotese er at mer støtte gjennom en planleggingsguide i implementeringsprosessen vil gi effekt. Fagfornyelsens hovedintensjon er innføringen av dybdelæring. Elevene skal ikke lenger gjengi kunnskap, vise ferdigheter og gi uttrykk for holdninger for å vise kompetanse, men skal skape, reflektere og vurdere gjennom å utvikle autonomi, kritisk tenkning og gjennom å selv produsere. Det legges opp til mindre stofftrengsel og å stå lenger i temaer – i fag og på tvers av fag. Utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå grunnutdanningens praksis og foreslå endringer inn mot en ny læreplan ble ledet av Sten Ludvigsen (NOU 2014:7 og NOU 2015:8). Ludvigsen er tydelig når det kommer til opplæringens struktur dersom intensjonen om dybdelæring skal realiseres. I møter med Ludvigsen som foredragsholder er det lett å se på ansiktsuttrykkene til lærere og skoleledere at de strukturelle elementene innebærer store endringer i tankesett og tilnærming. Å planlegge i perioder på 10-12 uker, å planlegge på tvers av fag og å planlegge for kreativ anvendelse, kritisk refleksjon og medvirkning i både et kort perspektiv og et langt perspektiv innebærer å designe kompliserte læringsløyper der de enkelte fagtradisjonene utfyller hverandre. Dette er en komplisert øvelse som fordrer kompetanseheving også på det strukturelle planet. Det er her planleggingsguiden kommer inn. Kan en strukturell støtte i implementeringsfasen av Fagfornyelsen gi effekt?