“Completion of upper secondary education. Achievement gaps, growth mindset and learning environment.”

Academic mindset refers to the assumption that students may believe that those who are successful in school are naturally endowed with the intellectual capabilities required to do well, or they may believe that each student’s talent and intelligence will develop during schooling. Students with a growth mindset are characterized by a belief that intelligence is a malleable feature, whereas students with a fixed mindset believe that intelligence is a stable trait. The aim of the thesis was to empirically investigate students’ beliefs about the nature of intelligence and how these beliefs are related to outcomes in high school as well as to societal factors already known to be related to inequality in learning outcomes. Specifically, the thesis investigates the relationship between academic mindset and socioeconomic background, gender, and experiences from middle school. The analysis is based on data from more than 10 000 students in upper secondary education in two counties in Norway. The results show that boys and students whose parents have a low level of education express lower levels of growth mindset upon entry to high school than girls and students whose parents have a high level of education. However, these differences are for a large part related to the students’ grade-point average (GPA) from middle school. Nevertheless, the level of growth mindset students express when they enter high school, predicts educational outcomes in high school even among similar performing students. Within-middle-school variation in classroom effects on growth mindset is documented, and such classroom effects on growth mindset predict academic choices ahead of and in high school. The thesis provides evidence suggesting a relationship between mindset and how students take advantage of learning opportunities in high school.

Prosjektet viser en positiv sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og et lærende tankesett. De viser også at elever som har et mer lærende tankesett når de begynner i videregående opplæring, oppnår høyere karakterer og gjennomføring enn elever med et mer låst tankesett. Resultatene er ikke kausale, og mer forskning kreves for å identifisere konkrete mekanismer. Resultatene kan likevel tyde på at sosial og emosjonell kompetanse er viktigere for elevenes læringsresultater enn tidligere antatt, og at det å jobbe med å utvikle et mer lærende tankesett hos elevene kan ha betydning for deres motivasjon og tilnærming til læringsmuligheter i videregående opplæring.

Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan læring og forventninger til egen læring i videregående opplæring påvirkes av bakgrunnsfaktorer, tankesett, erfaringer og psykososialt miljø. Prosjektet vil også belyse kritiske faktorer for gjennomføring av videregående opplæring knyttet til kjønn, sosiale og økonomiske forhold og bidra til å utvikle kunnskap som kan føre til økt gjennomføring. Det første prosjektet vil undersøke effekten av elevenes tankesett og holdninger til egne muligheter for å lære i lys av sosial bakgrunn og resultater fra ungdomsskolen – sett opp mot faktiske resultater og gjennomføring. Det andre prosjektet vil se på hvordan elevene utnytter læringsmuligheter, i dette tilfellet dataprogrammet de skulle gjennomgå i forsøket, for å undersøke om det er forskjeller mellom elevene når det gjelder tidsbruken på programmet. Det tredje prosjektet vil undersøke skolebidrag i lys av læringsmiljø, og undersøke hvor mye av skolebidrag eller læringsbidrag som kan forklares med elevenes læringsmiljø slik dette er rapportert i Elevundersøkelsen. Resultatene fra prosjektet skal brukes til å få mer kunnskap om kritiske faktorer for elevers gjennomføring av videregående opplæring, og hvordan vi kan å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Kunnskapen kan også brukes av andre fylkeskommuner.