SIS FNI: Global miljøforvaltning som verktøy for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland

In this strategic institute project, researchers from the Fridtjof Nansen Institute (FNI) have analyzed how selected international environmental agreements and their interaction affect poverty reduction in developing countries. The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (Plant Treaty) is highly relevant for poverty reduction among small-scale farmers in developing countries as they are dependent on crop diversity to spread the risks of crop failure and adapt agriculture to the effects of climate change and to local nutrition needs. The implementation of the Plant Treaty’s provisions on sustainable use and farmers’ rights contributes to strengthening local seed systems and thereby food security and poverty reduction among small-scale farmers. However, a more profound game-change is needed to unfold the potentials of local seed systems for food security and poverty reduction. The benefit-sharing mechanism under the Plant Treaty will contribute to increased food security and poverty reduction among small-scale farmers, provided that the mechanism can be enhanced to attract more benefits to share. The Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework under the Convention on Biological Diversity (CBD) is inter alia aimed at safeguarding the resource base for people who depend on nature for their livelihoods. Nature-based solutions are well suited to the holistic management of eco-systems prescribed by the CBD. There is an increasing understanding of the necessity of such an approach to reach the goals of the Paris Agreement to keep the global temperature rise below two degrees Celsius. The approach may improve people’s livelihoods, as the depletion of nature leads to inter alia soil degradation, drought, floods, food insecurity and infectious deceases. Nature-based solutions are recognized by several global scientific bodies, including the conventions on biodiversity and climate. Global governance of health and nature has become a central topic in the wake of the COVID-19 pandemic. Pressured ecosystems and shrinking wilderness bring people and livestock closer to wild animals – which increases the chances of zoonotic diseases, i.e., infections from wild to domesticated animals and people. The links between nature loss and zoonosis-based pandemics are on the agenda in many global arenas and require action across sectors: The common term ‘One Health’ is discussed inter alia in the World Health Organization, the Convention on Biological Diversity, UNEP, OECD, EU, IPCC and IPBES. FNI has analyzed how different measures may affect poverty reduction in light of the UN Sustainable Development Goals. We have also explored China’s particular role as a center for the outbreak of the pandemic and in the vaccine development, as well as changes in the law on the protection of wild animals. China's growing role as an aid actor is also highlighted. When the 1982 UN Convention on the Law of the Sea was negotiated, today’s issues of sea level rise were still not a concern. Meanwhile sea level rise threatens the livelihoods of people in the affected areas, and particularly for low-lying small island developing States. Not only do they lose land to the ocean, but due to current interpretation of the Convention they also risk losing maritime areas proportional to the lost land and thus important resources for food and livelihoods. This has been the topic for comprehensive debates between the States, and in 2021 and 2022 proposals on how to interpret the Convention were adopted by regional forums, recognizing the rights of States to their maritime zones as of today, independent of sea level rise. It seems realistic to expect an agreed solution within the next few years. Democratization and increased participation of poor in environmental decision-making may contribute to poverty reduction, as seen in ODA-approved countries in South-Caucasia and Central-Asia. The Århus Convention is an important international agreement in this regard, with its three pillars: access to environmental information, access to participation and decision-making and access to justice in environmental matters. The Århus Convention entails procedures that provide people with the possibilities to participate in environmental decision-making, including through an international compliance mechanism. With case studies from the post-Soviet area, FNI has analyzed how the Århus Convention is being used by local groups and NGOs to address environmental issues that are important for poverty reduction. There is joint understanding in the UN that political, legal and technological game-change is required to achieve the Sustainable Development Goals on poverty reduction, food security, health and environment. This implies to develop cross-sectorial policies that transform the rules of the game, incentives and structures. Global environmental agreements may be instrumental in this regard.

I denne strategiske instituttsatsningen er det lagt spesielt vekt på å gi systematisk og jevnlig tilgang til FoU-basert kunnskap for bistandsmyndigheter og styringsorganer i internasjonale organisasjoner som Norge er engasjert i. FNI har bidratt vesentlig til utformingen av ‘options’ for iverksetting av bønders rettigheter under Plantetraktaten. FNI tok også initiativ til en spørreundersøkelse blant partene i forhandlingene om godefordelingsmekanismen under Plantetraktaten for å løse opp i en fastlåst forhandlingssituasjon. Spørreundersøkelsen, som ble presentert på et godt besøkt side event på den 9. sesjonen til Styringsorganet for Plantetraktaten i New Delhi i 2022, hadde høy grad av representativitet og ga viktige indikasjoner på mulige veier ut av den fastlåste situasjonen. FNI har bidratt vesentlig til utformingen av Norges innspill til FNs matsystemtoppmøte, om systemendring for såfrøsektoren. Forslaget ble møtt med stor interesse internasjonalt og Utenriksdepartementet vil videreføre initiativet gjennom strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølforsyning. FNI har bidratt med kunnskap om utfordringer knyttet til Konvensjonen om biologisk mangfold og dens nye naturavtale og potensialene som ligger i naturbaserte løsninger for å styrke sammenheng i innsatsen for biologisk mangfold, klima og fattigdomsbekjempelse. Dette vil bli viktig kunnskap for framtidig implementering av naturavtalen og for bistandssamarbeid i denne sammenhengen. Resultater knyttet til ‘One Health’ og samspillet mellom helse og natur er blitt spilt inn i utviklingen av Norads klima og natur-strategi. Videre er kunnskap om fattigdomsperspektiver forbundet med tilgang til, og rettmessig fordeling av godene ved bruk av akva-genetiske ressurser innlemmet i en sentral gjennomgang i FNs Organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i forbindelse med FAOs Globale akvakultur-konferanse i 2021/22 i Shanghai. Resultatene fra forskningen om Kina som aktør i forhold til Covid-19 utbruddet og vaksinediplomati, landets lederskap i global miljøforvaltning som vertskap for CBD COP15 og dets rolle som bistandsaktør har særlig vært spilt inn i pågående prosesser under CBD, men vil være nyttig også for andre relevante brukere for å øke innsikten i Kinas sentrale rolle i disse sammenhengene. Resultatene fra FNIs forskning om havnivåstigning og fattigdomsbekjempelse og vår aktive formidling har hatt dokumenterbar effekt på diskusjoner om Havrettskonvensjonen i FN under Generalforsamlingens 6. komité om juridiske spørsmål og i relevante fora på regionalt nivå, slik som Pacific Islands Forum. Resultatene fra forskningen om Århuskonvensjonen og dens potensialer for fattigdomsbekjempelse er formidlet i en policy brief og etter at prosjektet er avsluttet kommer det en fagfellevurdert artikkel. Foreløpige funn ble formidlet på FNIs seminar i 2022 om hvordan globale miljøavtaler kan bidra til systemendringene som er nødvendige for å oppnå FNs mål om fattigdomsbekjempelse.