2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Buskerud

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Grunnbevilgninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Grunnforskning

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Midlene fra DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering fordelt på år

Midlene fra DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering fordelt på fylker

Midlene fra DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering fordelt på fagområde

Prosjektleder

Cutting Edge Festival er en møteplass som synliggjør ny norsk teknologi knyttet til hele verdikjeden, fra ide til ferdig produkt. Festivalen er et årlig arrangement, arrangert i Forskningsparken siden 2013. Cutting Edge har vært det største arrangementet i Oslo innovation Week hvert år. Festivalen har vokst til å bli norges største teknologifestival som samler 1000-1500 akademikere, entreprenører, investorer og ledere fra store selskaper på samme arena

I år er festivalen ikke en del av Oslo Innovation Week, for å gjøre det mulig for flere studenter og forskningsmiljøer knyttet til UiO å delta. Datoen for årets festival er 24 oktober - den internasjonale FN dagen, siden fokuset for programmet er knyttet til de store utfordringene verden står ovenfor knyttet til klimaendringer, bærekraft og helse.
Cutting Edge Festival 2019 er en del av  Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019.

Målgruppen vår er næringsliv, finans, politikk, offentlig sektor, akademia, forskere, startups, studenter og media.
Cutting Edge Festival skal være en kraftfull arena for hele verdikjeden fra forskning og innovasjon og til en vellykket kommersialisering. Formålet er å skape økt kunnskap om, og interesse for forskning og innovasjon i Oslo og Østlandsregionen. Begeistring og innsikt er komponenter som skal skape engasjement gjennom aktuelle foredrag, workshops, debatter, en stor utstilling, pitch - scene og en egen arena for matchmaking.

Cutting Edge Festival 2019
Alt. Future
Sustainable Health
New Energy Tech - better World
Man & Machine - a love story
Ocean of Opportunities

Prosjektet har som mål å utvikle en multimaterial produksjonsprosess for produksjon av geometrisk komplekse deler.  Delene kan da bygges med de ønskede materialene på riktig sted i delen, slik som f.eks. et kneimplantat. Kneimplantatet kommer delvis i kontakt med bein og delvis med vev, hvor ett metall er venn med bein og et annet med vev. Det naturlige vil da være å fremstille implantatet med to ulike metaller slik at både bein og vev trives. Teknologien muliggjør derfor produksjon av deler med riktige egenskaper på riktig sted. Slike egenskaper kan være varmeledning, elektrisk ledningsevne, slitasjemotstand, korrosjonsmotstand osv.
Ideen er å videreutvikle additiv (3D-print) teknologien slik at denne kan fremstille geometrisk nøyaktige flermetall produkter med vilkårlig form. Prosjektet tar utgangspunkt i en metode for fremstilling av flermetall pulverlag utviklet ved NTNU og SINTEF. Utfordringen er både å overføre pulverlaget til delen som bygges og å få til god sammenbinding med delen. Prosjektet vil undersøke om dette kan la seg gjøre ved hjelp av moderne laserteknologi. Laser-fysikkmiljøet ved NTNU, materialmiljøet ved SINTEF Industri og produksjonsmiljøet ved SINTEF Manufacturing skal i fellesskap søke etter en løsning på denne utfordringen.

Integrasjonselementet (IE):
Pulver overføres fra en pulverfremkaller til en transportør ved at det påtrykkes et elektrostatisk felt mellom dem. I denne prosessen tar pulveret til seg ladning fra fremkalleren og henger seg fast i transportøren. Dette er det samme fysiske fenomen vi opplever i barnebursdager når ballonger gnis i håret og festes i taket. Transportøren er laget av et elektrisk ledende material med et elektrisk isolerende belegg som gjør at pulver som henger på den ikke mister ladningen sin. Pulveret kan da transporteres rundt uten at det faller av. Transportøren kaller vi et integrasjonselement (IE) fordi maskinelementet forbinder prosesstrinnene; pulverfremkalling og pulverdeponering. 
Vi har undersøkt en rekke ulike IE materialer og materialkombinasjoner for å finne ut hvordan disse fungerer i prosessen. Til vår overraskelse har vi funnet tre gode prinsipper for oppbygningen av IE for deponering av multimateriale pulverlag: 
1.	Forsøk med fremkalling av hele pulverlag til en transportør bestående av en elektrisk ladende bakside og et isolerende belegg på framsiden. Fordelen med denne typen IE er at pulveret beholder ladningen over lang tid, selv etter at det eksterne elektriske feltet er skrudd av. Det er gjennomført deponeringstester som viser at pulvermønsteret overføres fra transportøren til arbeidsstykket. Ideen er å tegne et mønster på integrasjonselementet med en laserstråle slik at pulveret som blir belyst faller eller blir dyttet ned på produktet som bygges. Innenfor laserteknologien kalles denne prosessen for Laser-Induced Forward Transfer (LIFT). Vi har enda ikke bygd deler med denne teknologien, men vi nærmer oss resultater hvor det vil bli mulig. IE materialene som har vist best resultat så langt er laget av elektrisk ledende dopet silisium med elektrisk isolerende silisiumoksid på overflaten.
2.	Pulver-tiltrekning til ioner deponert på overflaten av glass/ Safir. Ved hjelp av corona effekten (dielektrisk nedbrytning av luftmolekyler) har vi deponert ioner på overflaten av elektrisk isolerende materialer.  Pulver har deretter blitt tiltrukket ionene og festet seg på overflaten. Deponeringsprossessen blir den samme, hvor laser brukes til å oppnå LIFT. Fordelen med et slikt oppsett er at IE blir et monomaterial, som gjør transportøren mer laser transparent og mekanisk sterkere. Ulempen er at transportøren holder dårligere på ladningen, slik at utladningen foregår raskere. 

3.	IE med løs elektrisk ledende bakside: Ladet pulver på den elektrisk isolerende overflaten induserer en motsatt ladning i grunnplanet på bakside, og siden motsatte ladninger tiltrekker hverandre holdes pulveret på plass. Dersom det isolerende belegget har lav dielektrisitet, vil mye av holdekraften forsvinne om grunnplanet fjernes, og pulveret kan falle av. Fjerner du baksiden faller pulveret av. Det er tidligere vist fra SINTEF at vi kan bruke elektrofotografi til å lage multimateriale pulverbilder. Utfordringen var å overføre dette pulverbildet til produktet. I starten tenkte vi at en laser med LIFT kunne gjøre denne jobben, men det kan bli svært tidkrevende. Vi har begynt eksperimentering med å løfte grunnplanet av IE for å få pulveret til å slippe, slik at pulveret faller ned på delen som skal bygges. Det er fortsatt usikkert hvor godt dette vil fungere i praksis, men de første testene ser lovende ut.
Det jobbes for tiden med undersøkelser av IP sikring og patentering.
Prosjektet har utviklet gode relasjoner med 'Multi-material solutions'-gruppen ved Fraunhofer ICGV. I begynnelsen av året ble det sammen med dem og flere industripartnere sendt inn en Horizon Europe-søknad på 6 MEUR som fokuserer på produksjon av batterier, hvor vår fremgangsmåte var sentral.

Additive manufacturing (AM) is a standardized term that includes a group of production processes of joining material successively, often layer upon layer. Since the market launch of the first AM machine in 1987, the field of AM has grown rapidly in both process variations and applications, and has become a multi-billion-dollar industry. Many AM-processes produce engineering materials that are being applied for critical parts in highly demanding user cases. With AM came new ideas about functionally graded materials and building sensors directly integrated into parts. Functionally graded materials with respect to material composition allows designs with a transition in physical properties through a component. This has been a topic of research for many years. 
The primary objective of the project is to develop a process for consolidation of multi-material powder layers with full three-dimensional freedom. Electrophotographic powder layer production is used together with laser consolidation to build an object layer by layer. The electrophotographic principle can transfer several materials simultaneously, thus producing an object with fully three-dimensional freedom in material and form. There are two main challenges:
1. Integration of the electrophotographic production and the laser fusing requires a laser transparent machine element that contains these attributes; dielectric layer, electrically conductive layer and mechanically stable. 
2. We aim to develop a mathematical model of laser light interaction with the powder layer and the machine element. Based on the modelling results, identify and decide for the required laser operation regime (cw, ns, fs), power, wavelengths, focus geometry, focus depth and pulse repetition rate to achieve the desired fusion. 
The project will apply special laser expertise and equipment that is connected to the research partners in the project.
Finally, we will demonstrate the principle through producing multi-material samples.

New principle for production of layered three-dimensional multi-material products

Målsetningen med doktorgradsarbeidet er å rede grunnen for å ta i bruk additiv tilvirkning (AM) for reparasjon av store metallkomponenter.  

Når en komponent anskaffes er pris et hovedaspekt, men i en reparasjonssituasjon vil dette bildet ofte endres drastisk, siden ledetid får større betydning, spesielt for reparasjon av komponenter som er kritiske i en prosess. Et eksempel på dette er ventiler og andre større komponenter i prosessanlegg for olje og gass, der inntektsbortfall ved driftsstans vil være så store at ledetid blir det eneste som har reell betydning. Tilgang til gode sveisere har vært et stort problem for industrien over mange år, og dette problemet har bare blitt enda tydeligere med pandemi og stengte grenser. Med dette bakteppet gir det mening å utvikle teknologier som muliggjør reparasjonsarbeid, enten i felt eller i verksted, med prekvalifiserte metoder som er mindre sensitive for riktig operatør, og som kan unngå menneskelige feil.  

SINTEF Manufacturing har lenge drevet forskningsarbeid med pulverbad-maskiner, og selv om denne teknologien gir veldig god oppløsning og fine overflater, er den veldig begrenset på byggekammervolumer, og det er generelt vanskelig å skulle bygge videre på en komponent. For å utvikle bedre bredde har SINTEF Manufacturing derfor kjøpt inn et «directed energy deposition», DED-byggehode fra Meltio, som ved integrasjon på robotarm ikke er begrenset av byggekammer, og som spenner mellomrommet mellom pulverbad og lysbuebaserte teknikker/robotisert sveising. Denne maskinen gir mulighet for god prosesskontroll, høy produktivitet og mange frihetsgrader. 

Videre arbeid vil sannsynligvis gå mer inn på hybride teknologier for å kombinere sliping eller maskinering med AM, siden dette vil være nødvendig i mange reparasjonssammenhenger for å kunne produsere en ny komponent med så få prosesstrinn som mulig, og dermed holde gjennomløpstiden lav. 

Følgende aktiviteter har blitt utført i 2022: 

x Oppbygging av DED-celle hos SINTEF Manufacturing i Valgrinda. 

x Skriving, presentasjon og publikasjon av artikkel om designhensyn i celledesign for hybrid additiv og subtraktiv produksjon. Presentert på IWAMA-konferansen og akseptert for publikasjon i Lecture Notes of Electrical Engineering (LNEE) av Springer. 

x Grunnstudier av bygging av enkle geometrier i 316L, 2209 dupleks, aluminiumbronse, Inconel 625 og Inconel 718. 

x Studie av robotprogrammering for DED-AM. 

x Etablering av metodikk for parameterutvikling som sikrer både byggbarhet og integritet av mikrostruktur. 

x Samarbeid med stipendiat og student hos NTNU om bygging av multimaterial Inconel 718 mot aluminiumbronse. Det meste av parameterutvikling er ferdigstilt og mindre prøver med god kvalitet har blitt produsert. Noe arbeid gjenstår utover våren 2023 for å bygge større deler i aluminiumbronse. 

x 4 av 5 obligatoriske fag har blitt gjennomført: 
- IFEL8000 – Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk: Bestått 
- PK8102 - Materialavvirkende bearbeiding: Bestått 
- MM8410 - Additiv tilvirkning med avanserte legeringer: Venter på vurderingsresultat 
- MT8219 - Anvendt Elektronmikroskopi: Muntlig eksamen avlagt 2022-12-13, resultat ikke annonsert.

Stipendiatstilling 11 SINTEF (2021-2023)

Sprøytestøping er en produksjonsmetode som benyttes til å fremstille høykvalitets plastkomponenter, slik som bremserørskoblinger til lastebil (Kongsberg Automotive), beskyttelsesdeksel til glassfiber gasstanker (Hexagon Ragasco) og el-produkter (HV Plast). Sprøytestøpte produkter er noe vi alle på en eller annen måte kommer i kontakt med i hverdagen, og som produseres i høye kvantum. 
Tradisjonelt fremstilles støpeformene fra massivt gods, hvor kjølekanaler bores på kryss og tvers med tetting ved bruk av plugger for å lage en kontinuerlig kanal. Dermed føres kjølevannet til ønsket område. Kjøling benyttes for at den flytende plasten skal stivne før formen åpnes og delen tas ut. Når additiv tilvirkning benyttes som produksjonsmetode for støpeformer, kan kjølekanaler bygges inn på en mer optimal måte, slik at produksjonstakten kan økes.
Kvaliteten på støpet avhenger av verktøyet. Jevn kjøling gjør at dimensjonsnøyaktigheten øker, og spalter i kaviteten gjør at luft kan strømme ut når plast skytes inn. Dette er detaljer som kan bygges inn i støpeformen når denne bygges additivt.
Prosjektet har fokusert på å forbedre dagens sprøytestøpeverktøy ved å bygge de additivt. Det er fem hovedpunkter det er satt særlig vekt på:

1.	Simulering av støpeprosessen for optimalisering av verktøydesign.
Optimalisering av kjølekanaler er vanskelig, spesielt når den geometriske friheten er stor som ved additiv tilvirkning. Derfor er det nødvendig med termiske og flyt-simuleringer av støpeprosessen og det omliggende systemet. Simulering er et viktig hjelpemiddel for å bestemme hvordan kjølekanalene burde utformes for å være mest mulig gunstig. Slike resultater er med på å bygge vår kunnskapsdatabase for videre utforming av additive verktøy. Kjente problemer kan dermed unngås uten å ta i bruk dyr simulering ved neste utforming av verktøy. For å oppnå dette knyttes denne verdikjeden sammen i Norge, bestående av sprøytestøpere, verktøymaker og additive tilvirkere.

2.	Nye (fantasi) kjølekanaler for bedre effekt, utført på en kostnadseffektiv måte.
Prosjektet har tatt frem noen svært attraktive kjølekonsepter som har fått navnet splitt-kjøling og lamell-kjøling. Simulering viser at disse konseptene er generelt gode på kjølekapasitet, strømning og formnøyaktighet.

3.	Forbedring av additivt bygde luftekanaler i verktøyet.
Prosjektet har brukt 3D-mikroskopi for å optimalisere utforming av ventilering av luft. Tidlige løsninger i prosjektet har vist at det har vært inntrenging av plast i ventileringshullene, men nyere parametere med svært fine hullmatriser i formverktøyets overflate har vist seg bedre egnet. Denne studien er ikke avsluttet, men resultatene er lovende. Det er nå testet over 20 innsatser med denne typen forbedring. Ventileringen fører til at problemer med brenning av verktøy unngås og kan i enkelte områder føre til at formen fylles raskere eller på lavere trykk.

4.	Reparasjon av verktøy med Directed Energy Deposition
Sprøtestøpeverktøy er kostbare. Reparasjon av verktøy er gjennomført med hell ved bruk av additiv tilvirkning. Dette gjøres ved å gjenoppbygge slitte detaljer. På den måten kan slitte verktøy gjenbrukes, noe som fører til kostnadsreduksjon. Dette brukes nå på flere verktøy og er også svært bra om det skulle skje en feil i maskinering eller tilpassing av nye verktøy.

5.	Additiv bygging av multi-materiale verktøy for optimal varmeledningsevne og slitasjemotstand.

Prosjektet har sett på bruk av legert bronse med H13. Sammenbindingen av disse materialene har vist at det er fullt mulig å lage kompliserte multi-materiale verktøy. Den legerte bronsen leder varme svært bra, mens H13 er et populært verktøystål innen sprøytestøping.
Additiv bygging av massive deler er tids- og kostnadsdrivende, og det er derfor sett på muligheten for å fjerne gods i støpeformer for å minimere produksjonskostnadene. Det er funnet at det ikke er noen god løsning å erstatte godset med lette strukturer, ettersom dette ikke vil gi noen endring i kostnadsbildet. Derfor har prosjektet kommet til at hybride løsninger er veien å gå for større verktøyinnsatser. Det som er sikkert, er at alle ledd i verdikjeden sparer på å benytte seg av hybride bygg ved at tidsforbruk og kostnader reduseres ved rett implementering. Videre er det klart at dette gjør at implementering av additive former enda blir mer aktuelt, siden det til slutt vil handle om et forhold mellom kost og nytte. Prosjektet har simulert flere mulige løsninger for slike deler og ser nå på å lage helt nye løsninger for kjøling av støpe-bakker.
Ved å bygge en kunnskapsbase hos de involverte bedrifter, har sprøytestøperne begynt å etterspørre bedre verktøy, verktøymakeren har begynt å ta i bruk additive metoder i sine verktøy på en god måte, og tilbyderen av additiv produksjon har mulighet til å produsere flere deler. Dermed tjener alle i verdikjeden på å sitte på den kunnskapen prosjektet har skapt.

Prosjektets overordnede idé er å utvikle en kommersiell verdikjede som skal tilby norske sprøytestøpere formverktøy framstilt med additiv teknologi, og denne verdikjeden skal være en drivende kraft for utvikling av nye innovative additive løsninger til sprøytestøpebransjen. 

Norske sprøytestøpere er avhengig av høy produktivitet for å kunne konkurrere i et globalt marked. Implementering av ny og effektiv produksjonsteknologi samt automatisering er viktige produktivitetsfremmende tiltak. Det er imidlertid krevende å skaffe slike verktøy tilveie, da norske verktøymakerbedrifter ikke har additivt produksjonsutstyr, og liten erfaring i å konstruere slike verktøy. Verktøyene kjøpes derfor i dag fra utlandet.

Anskaffelse av høyteknologiske verktøy i utlandt bryter med langvarige utviklede samarbeidsbånd mellom norske sprøytestøpere og verktøymakere, et samarbeid som har vist seg svært fruktbart. Det eksisterer derfor et ønske om at additiv teknologi kan utvikles i gjennom etablerte leveransekjeder.

I Norge finnes det kompetente aktører innen konstruksjon/design og produksjon med additiv teknologi, men resursene er spredd i ulike virksomheter. Fremtaking av formverktøy med additiv teknologi i Norge, kan best skje gjennom en tett integrert verdikjede bestående av: bedrifter innen additiv produksjon, verktøymakerbedrifter og sluttbrukere. Det har også tilkommet flere additivprodusenter i Norge i det siste, bed en teknologi som kan revolusjonerer verktøyfremstilling, og sokm i verdikjeden vil bidra med spissteknologi. 

To store teknologiske nyvinninger innen sprøytestøpeverktøy er formtilpasset kjøling og ventilering av gass fra formrommet, begge realisert gjennom bruk av additiv teknologi. Dette bidrar til økt produktivitet, forbedret produktkvalitet, forbedret overflatebeskaffenhet, økt verktøylevetid og reduksjon av vrakproduksjon.

Den mest fremtredende forskningsutfordring er knyttet til metoder for optimalisering av verktøydesign ved bruk av simulering.

DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering

Cutting Edge Festival 2019 Alt. Future Sustainable Health New Energy Tech - better World Man & Machine - a love story Ocean of Opportunities

Awarded: NOK 0.20 mill.

Summary

Funding scheme:

DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering

Funding Sources

Thematic Areas and Topics