Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

An increasing part of the working population works from home part time in Norway. The current fare system in public transport is only to a limited degree oriented towards non-frequent travelers. The discounts are in large given to frequent travelers. This project investigates alternatives to the present fare structure. Public transport fare systems in Norway consist of zones, single tickets and season tickets, and social rebates. Despite new payment systems and technological developments, the actual fare system has changed little during the past decades. The purpose of this project was to isolate the effect of significant public transport price reductions on the number of public transport trips and to investigate the technological possibilities for alternatives to a zone-based system. There are many factors that influence how much people use public transportation, including service frequency and relative travel time compared to other modes of transportation. It's worth noting that in most cases, the ticket price represents a small portion of the overall inconveniences of traveling (the generalized costs). In other words, there are often other factors that are more critical for choosing a mode of transportation than ticket prices and fare systems, such as travel time. Based on tests conducted in the Kolumbus service area (Rogaland County on the West coast of Norway) in the fall of 2022, we conclude that it is entirely possible to implement distance-based fares. The technology works, and the vast majority of those who have tried the new system have encountered few or no challenges in using it. It should however be noted that we are surveying those who have tested the system, so it is possible that those who are most sceptical may choose not to participate. Therefore, we assume that the results are somewhat more positive than what one might expect if this had been implemented for all travellers. For those who have tested the new system, we have also asked if they are satisfied with the new system and how they experienced using it. We find that 64 % strongly agree or somewhat agree that they prefer the new payment system over the regular payment system, 67% have confidence that their privacy is well protected (note that we are surveying those who have tested the system, so those who are very sceptical may not be included), and 48% strongly disagree or somewhat disagree that it is tiring to press the payment button in the app before each trip, while 25% say they strongly agree or agree with it. We also find that those who test the new system travel slightly more than the control group. However, the increase in the number of trips is not significantly different from zero. The main results from the tests with cheaper single tickets are that the number of public transport trips increases when the price falls. The test was conducted as a randomized control trial in the metropolitan area of Oslo, the capital of Norway. The different groups increase the number of public transport trips by between 10% and 18% compared to before the period and the control group. Furthermore, the use of other modes of transportation (car and bicycle) is reduced. The decrease for cars and bicycles trips is not significant for all groups. The group that receives a 50% discount on single tickets increases the number of public transport trips by 0.32 on the last two weekdays, which corresponds to 18 % increase. Those who receive a 50% discount outside of rush hours but pay full regular fares during rush hours increase the number of public transport trips by 0.24. The group that receives a quantity discount (Ruter Reis) increases the number of trips by 0.19. In other words, the group that receives the largest discount changes the number of public transport trips the most. When we study the effect of cheaper single tickets on car trips, there is a significant effect for the groups that received 50% discounts all day and 50 % discount except in morning peak, with a decrease in the number of private car trips of -11% and -10%, respectively. For Reis, however, we see no significant effect, but here too, we observe a decrease. When it comes to bicycle trips, we see a significant decrease of 16 % for the 50 % discount group. For the two other groups, we observe a decrease, but this is not significantly different from zero in terms of changes in the number of bicycle trips relative to the control group.

Samfunnet bruker store ressurser på kollektivtrafikk sett i forhold til at slike reiser bare utgjør rundt ti prosent av daglige reiser i Norge. Det er imidlertid svært stor forskjell på hvor mye en ekstra reise koster å produsere på ulike tider av døgnet og for ulike transportformer. Miljøbelastningen for ulike reisealternativer varierer også mye. Prisen for kunden i dagens takstmodell reflekterer ikke dette, og fører til overforbruk av reiser som er dyre å produsere, og underforbruk av reiser det koster lite å produsere. Formålet med dette prosjektet var å kvantifisere effekten av store prisreduksjoner på kollektivbilletter på antall kollektivreiser. Videre å undersøke det teknologiske mulighetsrommet for alternativer til dagens sonebasertsystem i lokal kollektivtransport. Prosjektet har vist at avstandsbaserte takster i kollektivtrafikken er teknologisk mulig å innføre. På bakgrunn av evaluering og testing av avstandsbaserte takster gjennomført i dette prosjektet har det blitt innført avstandsbaserte takster i Rogaland. Videre har dette prosjektet bidratt større debatt om hvordan man bør innrette takstene i kollektivtrafikken. Flere aviser har på lederplass har blant annet omtalt at et ensidig fokus på å redusere prisen månedskort trolig ikke er den mest hensiktsmessige innretningen på takstene. Denne diskusjonen er en direkte følge av dette prosjektet.

De siste årene har betalingsmåten for kollektivtransport gått fra kontanter og papirbilletter til betaling via smartkort og smarttelefon. Men selv om teknologien har endret seg mye, har selve betalingsmodellen stått fast. Og dagens modell med soneinndeling og periode-/enkeltbilletter har en rekke svakheter, og er heller ikke egnet for nye transportformer som er i emning. Et mer digitalisert takstsystem som i større grad enn i dag registrer hvor mye hver person reiser kan gi større inntekter, motivere til mer bærekraftig reiseatferd og være enklere og mer rettferdig i bruk. Målet for prosjektet er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen for kollektivtransport. Det er i liten grad utviklet og testet ut alternative betalingsprinsipper og mer gjennomgripende digitale teknologier. Prosjektet skal sikre at alternative systemer utmeisles og testes, og at vi forstår hvilke effektene endringene kan få på inntektsstrømmer og reiseatferd. For å innhente denne kunnskapen trengs en kombinasjon av grundige økonomiske analyser, brukerinvolverende designmetodikk og forskningsbaserte pilottester. Dette danner grunnlaget for prosjektet, som består av følgende fem arbeidspakker: 1) Økonomiske analyser av nåsituasjon ved hjelp av data fra billettsalg, passasjer-tellinger, spørreundersøkelser og litteratur. 2) Utvikling av nye prinsipielle modeller for betaling ved hjelp av brukerinvolvering, atferdsøkonomi, design og relevant teknologi. 3) Utvikle fungerende prototyper som kan muliggjøre testing av de ulike betalingskonseptene 4) Gjennomføre omfattende pilottester med reell betaling i Ruter og Kolumbus sine regioner 5) Analysere data fra testene, konkludere og anbefale.