Back to search

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

En ny modell for et kunnskapssystem for kommunene

Alternative title: A new model for systemathic access to research-based knowledge for Norwegian municipalities

Awarded: NOK 7.0 mill.

Research activity in the municipalities' health and care services has been low compared to the municipalities' social mission and the need to ensure knowledge-based services to its citizens. The municipalities do not have access to paid publication databases, and they lack a common systematic approach to obtain new and quality-assured research results to use for decisions-making. A knowledge boost and a knowledge support system for the municipalities have been called for on a national level, to ensure that priorities in the services are based on the best possible knowledge. The municipality of Bergen and Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, together with the National Institute of Public Health and the University of Western Norway, have developed and established a model for such a knowledge support system. The purpose has been to find summarized and quality-assured research, to use for improving political decisions and for changes in the municipalities' services. In the project model, the municipalities in Vestland and Rogaland regions have had the opportunity to address needs for research-based knowledge as a base for decisions in an online form. This form is built on scientific methods for formulating research questions (PICO). A methodology has been established for the process between the municipality, the researchers and the research librarians: 1) Receiving proposals, distribution of tasks, and clarification/limitation of the proposal together with the municipality 2) Literature search and presentation of findings, selection of review, quality assessment, execution and dissemination of review, clarification of further needs, and evaluation. 3) Use of the research review as a knowledge base and support for desicions; various activities for dissemination, discussion and/or assessment - depending on the proposer's wishes/needs. 4) Dissemination: publication, presentations in KSF and other networks, dissemination seminars and conferences; Final evaluation of process and result. Knowledge-based practice is a framework for the method that has been developed. It implies that the research-based knowledge must be seen in the light of other sources of knowledge. The research results can often be uncertain, incomplete compared to what was addressed, or come from a different context that might not apply to Norwegian municipalities. Therefore, the interpretation to the local context and the conditions in each individual municipality is important. The results must be seen in the context of e.g. patient group, municipality size and dimensions of the services, ethical and financial assessments, etc. Research-based knowledge must be viewed against experience from practice as well as the user knowledge acquired by the recipients of the services. The project has tested various forms of dissemination of research results and support for decision-making and implementation, taking in account the above-mentioned factors, and landed on simplified research reviews and method assessments for the municipalities as the most suitable formats. The reviews present and assess summarized research in a short and clear format, while the method assessments evaluate the research against other sources of knowledge, decision factors and specific conditions in each individual municipality. The project has delivered 18 such research reviews and 7 evaluations of methods, and most of the project's deliverables have been used either for decisions on whether to implement new methods or not, for municipal plans, or as a basis for political decisions or other matters of improving the services. The results are published on the Kunnskapskommunen website, and a more extensive report on the results is available at NIPH: «Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene» (NIPH, 2023). Both the municipalities and the research institutions involved in the project have seen significant benefits with the model that is tried out. The project has been developed alongside the establishment of Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) West – a strategic working group that aims to strengthen the municipalities’ role in research activities and the knowledge base for the municipal health and care services. KSF has been an important advisor to, and mediator of results from, the project. We recommend that a permanent knowledge support system is established at both a national and regional level, based on the experiential knowledge and results from the project, and that KSF has a key role to establish and further develop such a system.

Effektene av prosjektet er knyttet til: 1) Kunnskapen som er formidlet i prosjektets leveranser, og 2) potensielle virkninger av å etablere modellen som et permanent kunnskapssystem for kommunene. For hver enkelt kommune har leveransene knyttet til oppsummert kunnskap, formidling og beslutningsstøtte styrket kunnskapsbaseringen av ulike kommunale tiltak. En redegjøring for hvordan kunnskapen skal tas i bruk har vært et kriterium for vurdering og prioritering av de ulike forslagene, sett opp mot kapasitet i prosjektgruppen - og de fleste av prosjektets leveranser har blitt brukt til enten beslutning om innføring av tiltak, videre planarbeid i kommunene, eller som grunnlag for politiske saker eller annen planlegging av tjenester. Å ta kunnskapen i bruk i verktøy for beslutningsstøtte - mini-metodevurderinger - gir effekter i form av bedre målretting av tjenestene til innbyggerne, og bedre og mer effektiv bruk av kommunenes ressurser. Verktøyet er utviklet nettopp for å hente ut effekter av allerede utført forskning - som til syvende og sist gir gevinster for innbyggerne i hver enkelt kommune, i form av bedre kvalitet på tjenestene og bedre folkehelse. Innbyggerne forventer tjenester som er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen, og dette kan også ses som et mål for tillit mellom helsevesenet og befolkningen. Ved å etterspørre og lete etter aktuell forskning kan en også avdekke kunnskapshull. I prosjektet har vi sett at dette også har generert nye forskningsaktiviteter, til stor verdi for kommunene. Vi tror at kunnskapsbasering og åpenhet om kunnskapskilder vil kunne gi effekter knyttet til økt tillit til, og tilfredshet med, tjenestene. Effektene på systemnivå - resultater og erfaringer knyttet til selve modellen - avhenger av om, og hvordan, den vil tas i bruk nasjonalt som et permanent kunnskapssystem for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Modellen er utviklet og gjennomført over flere år, og både involverte kommuner og forskningsinstitusjonene melder tilbake gode erfaringer. Det er også klart at modellen er ressurskrevende og i en innføringsperiode fordrer mye opplæring, både i kommunene og blant tilknyttede forskere og bibliotekarer. For å lykkes må det gis rammer for et permanent kunnskapssystem som er tydelig forankret i landets kommuner. Det anbefales at et slikt system etableres på bakgrunn av resultater og erfaringer fra prosjektet, med nasjonal og regionale funksjoner, og at Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) har en tydelig rolle i etableringen og videreutviklingen av systemet. Systemet bør tilpasses utviklingen av KSF-strukturen nasjonalt og regionalt, som tilrettelegger for at alle landets kommuner kan ta del i kunnskapsarbeidet. Slik kan både viktige kunnskapsbehov knyttet til et felles utfordringsbilde for kommunene, og samtidig den lokale tilpasningen av ulike tiltak, ivaretas og prioriteres.

Prosjektet skal etablere et kunnskapssystem for kommunesektoren i Norge, ved å prøve ut en modell for bestilling og leveranse av forskningsoppsummeringer til kommunene på Vestlandet. Det er et stort behov for tilgang på relevant, oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i kommunal helse- og omsorgsektor - for å gi innbyggerne de beste, kunnskapsbaserte, tjenestene. I vår modell oppnår vi det ved at kommunene selv kan stille forslag, prioritere og anvende forskningsoppsummeringene. Prosjektet følger med dette opp viktige anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien for kommunene, og den nylige rapporten fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) - hvor et slikt kunnskapssystem er en grunnstein i en nasjonal overbygning for et kunnskapsløft i kommunene. FoU-utfordringene i prosjektet er primært det å gjøre forskning tilgjengelig og relevant. I modellen er det derfor kommunene selv som prioriterer hvilke forskningsoppsummeringer de ønsker. Alle kommunene har anledning til å stille forslag via et enkelt skjema, strukturert etter metoden "PICO" for å omsette kunnskapsbehov til forskningspørsmål. Et bestillerutvalg nedsatt av kommunene vurderer og prioriterer forslagene etter nasjonalt vedtatte prioriteringskriterier for kommunenes helse- og omsorgstjenester (Blankholmutvalget). Utvalgets innstilling forankres i en styringsgruppe, i form av et regionalt samarbeidsorgan for forskning i kommunene. Nasjonalt ledende miljøer ved Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet utfører oppsummeringene. Det legges stor vekt på implementering og nyttiggjøring av resultatene. Modellen legger opp til at kunnskapen skal være behovsrettet og sentrert rundt viktige problemstillinger for kommunene og andre interessenter. Sammen med KS vil Bergen kommune/Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest forankre prosjektet i kommunene, og lage en modell for implementering basert på forankring, kommunikasjon og forpliktelser til å vurdere oppsummeringer i planarbeid og prosedyrer i kommunene.

Publications from Cristin

No publications found

No publications found

No publications found

No publications found

Funding scheme:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester