Trygg Elv: Identifisering og sikring av kritiske vassdrag.

Extreme precipitation and flooding pose a significant challenge to society, particularly regarding damage to property and infrastructure, and disruptions to critical societal functions such as communication and transportation. These events are expected to occur more frequently and with even greater intensity in the future. According to the Norwegian Natural Perils Pool, weather-related damages have cost 27 billion NOK over the last 10 years. The World Economic Forum considers extreme weather and natural disasters, as a result of climate change, to be the risk factor most likely to occur and to have the greatest global impact. Flooding presents a major socioeconomic risk and is a significant threat to life and health. These risks can be mitigated through proper climate adaptation. In the municipalities' risk and vulnerability analysis, the risk of flooding should be identified, and relevant measures should be proposed and prioritized. However, municipalities lack both the tools and resources to carry out both the analysis and the necessary measures. There is already a significant backlog in infrastructure maintenance in Norway, and there are very limited national resources available for securing waterways. It is therefore necessary to prioritize measures that provide the greatest benefit relative to their cost. The main goal of the Safe River project is to develop methods and tools to identify areas within waterways where the benefit of interventions would be greatest. Through the project, an operational model for interpreting flood warnings has been developed for critical points identified by the municipality or infrastructure owner. Concrete answers will be provided regarding what a 50-year flood means—where it will be critical, where the river is at risk of changing its course, or where it may cause dangerous erosion. Using hydraulic models, the project has identified topographical factors that, when combined with different water flows, create critical situations. In conjunction with GIS systems, this information is used to identify potentially critical areas within a waterway—areas that municipalities or infrastructure owners must focus on. Coupled with local observations, this provides information on situations that are developing critically. This allows time to prevent the worst-case scenarios. In the first year of the project, flood events in the involved municipalities were mapped, and measurements were taken in selected waterways. Four students had summer jobs in the project, and two continued to work on the data in their master's theses. The project has resulted in an application where the results have been implemented in a map tool developed by Norkart and made available to municipalities through Norkart's mapping systems. In this application, an algorithm that links the relationship between selected topographical parameters and the potential for erosion and high water level rise has been implemented. The algorithm was developed using artificial intelligence based on data collected from a large number of hydraulic simulations in multiple rivers. With the help of the application, municipalities will be able to identify points along waterways that they should preventatively address and focus on during flood situations. It will thus be a useful tool for municipalities in both their risk and vulnerability analysis and in their contingency work.

Prosjektet har resultert i ein applikasjon implementert i Norkart sine kartverktøy som mange kommunar bruker eller har mulegheit til å ta ibruk. Applikasjonen vil gjere ROS arbeid med kartlegging av risiko for flom mykje betre og enklare for kommunane. Det er mange vidareutviklingsmulegheiter for applikasjonen i samarbeid med kommunane og GIS utviklere. Metoden brukt har og eit stort potensiale innanfor andre områder og for vidare utvikling.

Eit klima i endring påfører norske kommunar for ei veksande utfordring knytt til flaum. Ei utfordring dei i liten grad er budd på å møte. Difor har NVE etablert ei ordning der kommunane kan søke tilskot til kartlegging av kritiske punkt i bekkar og bratte vassdrag. Siste års hendingar viser at flaumar i sjølv dei minste bekkane kan føre til store skader og høg risiko for folk. I sjølv dei minste kommunane finst det ei så stor mengd slike bekkar at ei fullstendig manuell kartlegging ikkje er mogleg. Og sjølv med gode instruksar vil ei slik kartlegging krevje ein kompetanse kommunane vil ha vanskeleg for å få tak i. Dette prosjektet siktar mot å automatisere dette arbeidet ved å kople bruk av og kunnskap om hydraulisk modellering saman med informasjon frå geografiske informasjonssystem. Gjennom hydraulisk modellering vil ein identifisere ulike terrengformasjonar og terrengtypar sin verknad på utviklinga av flaumar av ulike storleikar og på denne måten identifisere kvar ein kan forvente utfordringar med store nedstraums konsekvensar. Med denne informasjonen er det mogleg å utvikle rutinar i kommunane sin GIS system som identifiserer lokalitetar ein må vie ekstra merksemd. Dette vil vere eit verktøy som kan brukast for vurdering av kost nytte av førebygging og i ein krisesituasjon til vurdering av skadereduserande tiltak og eventuelt evakuering. Det nye i denne metoden er integrasjonen mellom eksisterande data, nye metodar for enkelt å rekne skader knytt til erosjon, sedimentering og feil i infrastruktur og nye målemetodar og fjernmålte data i eit enkelt og lett brukt system basert på kartinformasjon. Metoden vil kombinere dei siste tilgjengeleg data frå NVE og met.no rundt varsling og faregrad med nye og innovative metodar for kartlegging av kritiske punkt, hydraulisk modellering og koplingar av ulike datakjelder. Kopling mot pågåande innovasjonsprosjekt er viktig, t.d. www.woww.no og www.klima2050.no.