KriT - Kritisk tenkning i barneskolen: Utvikling av en didaktikk for elever på barnetrinnet med vekt på nyheter og barnelitteratur

Critical thinking is increasingly focalized in education. In the multidisciplinary project KriT, Critical Thinking in Primary Education, researchers from OsloMet – Oslo Metropolitan University and teachers and school leaders from the Municipality of Oslo have collaborated on concretising what critical thinking entails, and how one may foster it in primary school. The aim of the project has been to develop a didactic approach for critical thinking in primary schools based on children's literature and news. KriT has used a design-based research method with three cycles, following the same groups of pupils through all three cycles. Each cycle consisted of the development of didactical principles for critical thinking, development and testing of teaching resources, as well as data collection and data analysis. Three seminars with teachers and researchers have been conducted in each cycle. In the first seminar, fundamental questions such as how critical thinking can be understood and adapted to a diverse classroom were discussed. The second seminar was devoted to creating lesson plans, based on a specific picture book or news article. Finally, in the third seminar, which was held after the teaching was conducted, teachers and researchers discussed their experiences from the lessons and in what ways signs of critical thinking could be observed in the classroom. Research and experiences from one cycle contributed to further development in the next cycle. Throughout the project, results have been disseminated to teachers in Oslo Municipality through workshops with the teaching staff on the participating schools, workshops with new-employed teachers and workshops with librarians. We have also arranged a conference for teachers and researchers, where results from the project were presented and the participants could choose between four parallel sessions: (1) classroom conversations that facilitates critical thinking, (2) critical thinking in a diverse group of pupils, (3) fiction or facts as an entrance to critical thinking and (4) starting activities for critical thinking. There were also poster presentations from teachers, master’s students and partners. In addition, we have written a publication aiming for teachers, presenting theoretical perspectives on critical thinking and the lesson plans from the project – and we are in the process of writing an open access anthology from the project. The KriT-project has been conducted in collaboration with the National Centre of Multicultural Education (NAFO), Norwegian Children's Book Institute (NBI) and the Norwegian broadcasting company (NRK). The collaboration with NRK has resulted in two news broadcasts for the youngest pupils, which also have been used by teachers in the project. Furthermore, we have had fruitful discussions with representatives from NBI and NAFO about picture books and including multicultural pupils in teaching, respectively. Throughout the project, we have seen that the teachers have increased their understanding of critical thinking. In the beginning, they had a quite narrow understanding, focusing on source evaluation and argumentation. Towards the end of the project period, they focused less on developing skills and more on how thorough analyses of the content and pre-planned reading stops and questions could facilitate critical thinking. In particular, they related this to being able to follow up on the pupils’ responses. They also pointed to how they have been inspired to continue working with critical thinking after participating in the project. Furthermore, we have seen the importance of making the topics relevant for the pupils through careful selection of books and news items. Another way of making the topics relevant is to draw parallels to the pupils’ own lives. Based on the results from the KriT-project, we have settled on the following didactical principles for critical thinking in primary school: • The teachers must analyse the content in order to reveal the potential of critical thinking available in the content. • Pictures present in both picturebooks and news items can contribute to include a diverse group of pupils. • Relatable topics that engage the pupils are beneficial to create engagement for the topic under discussion. • Analogies or start-up activities can be used to make the topic more relatable. • The teacher needs a broad understanding of critical thinking to be able to facilitate critical thinking in the classroom. • The pupils need time to think critically, and the lessons should therefore have a rather limited focus. • The teacher should facilitate for the pupils to build on each other’s argumentation and go in depth on the argumentation, rather than breadth.

Med en didaktikk for kritisk tenkning har KriT gitt lærere i prosjektet konkrete didaktiske grep i undervisningen fra 1.-7. trinn, både når det gjelder undervisningens innhold og form. Publisering av didaktiske opplegg for bruk av barnelitteratur og nyheter kan gi alle lærere konkret hjelp i arbeidet med fagfornyelsen, og vekten på samtalen og samtalekulturer i klasserommet vil ha overføringsverdi til andre faglige områder og aktiviteter i skolen. Prosjektet har styrket lærernes og lærerutdannernes forståelse av kritisk tenkning, både innenfor fag og på tvers av fag. Lærerne har trukket fram at de har fått en kultur for å dele undervisningsopplegg rundt kritisk tenkning og drøfte aktuelle bøker og nyheter som de ikke hadde før prosjektet startet. På de enkelte skolene har det blitt en større bevissthet på hvordan en dialogisk klassesamtale kan foregå for å fremme en klassekultur der et mangfold av perspektiver er et ideal. Relatert til dette viser både forskningsresultater fra prosjektet og intervjuene at det er viktig at lærerne er godt forberedt og har planlagt spørsmål de skal stille for å fremme kritisk tenkning, samt velger temaer og oppgavetyper som er godt egnet til formålet. Prosjektet har påvirket Osloskolen mer overordnet gjennom seminarer med nyansatte lærere og bibliotekarer som har fått konkrete verktøy og tips til hvordan de kan jobbe med kritisk tenkning. I tillegg har kunnskap fra prosjektet inngått i Osloskolens helhetlige strategi for kompetanseutvikling. Ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet har det blitt økt tverrfaglig samarbeid mellom forskerne. Kritisk tenkning fra ulike fagtradisjoner har blitt tydeliggjort og omsatt i didaktisk tenkning rettet mot klasserommet. I utdanningen er kritisk tenkning blitt mer framtredende både i emneplaner, pensum og undervisning, blant annet på master- og videreutdanningsnivå i begynneropplæring, i naturfag, samfunnsfag og engelsk og i grunnutdanningen i norsk. Av langsiktige virkninger har KriT-prosjektet jobbet med elever som har fått økt og mer bevisst kompetanse i å tenke kritisk og se ting fra ulike sider og respektere andres synspunkter. Dette vil være sentralt for elevene og de rundt dem både i skole og samfunn. Lærere, skoleledere og forskere har fått en realisering av hva kritisk tenkning kan være, også for de aller yngste elevene. Dette kan ha en virkning for hvordan lærerutdanningen jobber med kritisk tenkning, og at skoler nærmer seg dette med elever fra 1. klasse, på de perspektivene av kritisk tenkning som egner seg. Videre er kritisk tenkning særlig viktig knyttet til arbeid med de tverrfaglige temaene i skolen, og i KriT-prosjektet har vi eksempler fra alle de tre tverrfaglige temaene, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. En virkning av dette kan være å heve bevisstheten rundt hvordan kritisk tenkning kan være sentralt for å se ulike sider ved de tverrfaglige temaene og diskutere dem med en åpen og søkende holdning.

Høsten 2020 skal det fornyede læreplanverket (LK20) tre i kraft i norsk skole, og det kommer nye læreplaner i alle fag. Med LK20 endres også definisjonen av kompetansebegrepet til å ha et tydeligere fokus på elevenes evne til å reflektere og tenke kritisk enn det som har vært i tidligere læreplaner, og det er derfor behov for didaktisk kompetanse og forskning på området. Prosjektet KriT er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo Kommune (UDE) og OsloMet – storbyuniversitetet. Sammen med våre partnere NRK Super (Norsk Rikskringkasting), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Norsk barnebokinstitutt (NBI) har vi som hovedmål å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning for 1-7. trinn med utgangspunkt i nyheter og barnelitteratur. Prosjektet vil etablere didaktiske prinsipper for kritisk tenkning som vektlegger en pedagogisk væremåte og en måte å forholde seg til elever uavhengig av alder, identitet og sosial og kulturell bakgrunn. I KriT skal vi undersøke hvordan læreren kan bruke barnelitteratur og nyheter i arbeidet med kritisk tenkning. Vi skal også undersøke karakteristiske trekk ved samtaler som fremmer kritisk tenkning, utvikle indikatorer for kritisk tenkning fra 1.-7. trinn, styrke elevenes egen argumentasjon og evne til å vurdere verbal og visuell argumentasjon, samt undersøke hvordan læreren kan arbeide med kritisk tenkning når elevene har et svakt grunnlag i norsk. KriT vil anvende en design-basert forsknings metode, noe som innebærer at forskningen vil foregå i sykluser. Hver syklus består av utvikling av didaktiske prinsipper for kritisk tenkning, utvikling av undervisningsressurser, utprøving og justering av undervisningsressurser samt datainnsamling og dataanalyse. Forskning og erfaring fra én syklus vil bidra til videreutvikling av didaktiske prinsipper og undervisningsressurser i neste syklus. Dette innebærer et tett samarbeid med lærerne som er involvert i prosjektet.