Ny teknologi for nedsenket produksjon av laks i sjø

Submerged farming of salmon aims at avoiding surface related problems, including the salmon sea louse, and has over the recent years taken the step from research scale to be implemented in commercial scale farming. Further optimization of both technologies and the fish rearing environment is necessary to make submerged farming a more viable solution. Salmon need access to air for refilling their swim bladder to maintain buoyancy. During permanent submergence the fish can effectively refill in air domes. In this project we have demonstrated that salmon may also refill their swim bladder by gulping air bubbles, which represent a less technical demanding solution than air filled domes. Submergence may be periodic to escape from dire surface conditions such as toxic algae blooms. The project has demonstrated that large salmon naïve to submergence can cope with deep submergence (below 40 m depth) for at least 3 weeks, even without effective swim bladder refilling, which show a potential for submergible cages to be used on call. Submergence of sea cages can also allow new cage designs, where this project has successfully demonstrated the use of a novel submerged and semi-closed production system. Salmon were produced over a full grow-out phase at sea, and showed normal growth and minimal mortality. The trial included heart monitoring of individual fish, which functioned as a useful indicator of physiological demand in a novel production environment. Overall, the project results have demonstrated important biological prerequisites for taking submerged salmon forming to a new level, as currently being pursued in full scale implementation.

Prosjektet har bidratt sterkt til å undersøke samspill mellom ny teknologi og biologi, hvor prosjekteier har hatt stor virkning av forsøk og kompetanse hos det tilknyttede FoU-miljø. Tett samarbeid mellom prosjekteier og FoU-miljø gjennom utviklingsforløpet, fra ide til fullskala, har muliggjort fortløpende vurderinger og forsøk av aktuelle problemstillinger både før konstruering og videre oppskalering. Tredjepart-evaluering av teknologiens egnethet for forsvarlig oppdrett av laks, som utført av FoU-partner HI, har vært sentral for myndigheters tillatelse til videre forsøk i fullskala oppdrett. For prosjekteier har hoved-innovasjonen medført en betydelig satsning mot et nytt konsept for lakseoppdrett. Dette inkluderer ervervelse av ny kompetanse i selskapet, og en rekke nye samarbeidspartnere i utviklingsforløpet. For prosjektets FoU-miljø har prosjektet gitt muligheter til å undersøke nye generiske og system-spesifikke problemstillinger gitt tilgang på prosjekteiers infrastruktur. Samfunnsmessig medfører pågående implementering av hoved-innovasjon, et nytt konsept for lakseoppdrett, et stort steg mot smittefritt oppdrett i sjø. Denne endring i praksis tilsier sterkt redusert miljøavtrykk, forbedret omdømme, samt at den utfordrer deler av dagens regelverk for tilpasning til nye driftsformer. Innovasjonen har vekket internasjonal oppmerksomhet, både fra næringsaktører og politisk hold.

På bakgrunn av ambisjoner om å drive lusefritt lakseoppdrett i sjø ved eksisterende lokaliteter, ønsker prosjektet å utvikle og dokumentere et nytt og enklest mulig merdkonsept for nedsenket lakseoppdrett. Lakselus-larvene tiltrekkes lys, og oppholder seg derfor i øvre vannlag. Et preventivt tiltak er å senke laksen dypere enn luselarvene. Laksen krever, uavhengig av merdkonsept, tilgang på luft for å etterfylle svømmeblæren til opprettholdelse av flyteevne. Ulike konsepter for lufttilgang ved nedsenkning av laks eksisterer, men er i praksis tungvinte å drifte eller krever helhetlig spesialbygde konstruksjoner. Prosjektet fremmer innovasjon mot en operasjonelt sett enklest mulig løsning for å holde laksen tilstrekkelig dypt med lufttilgang, hvor luftbobling vil forsøkes. Som særlig uttalt i fjordmiljø, hoper luselarvene seg opp under brakkvannslag som kan vise betydelig variasjon i dybde over tid. Det er derfor vesentlig å kunne forutsi hvor dypt laksen bør holdes gitt lokale forhold. Den tilsiktede innovasjonen vil ha fordel av å kunne fungere både ved permanent nedsenkning av laksen, så vel som beredskap for hurtig nedsenkning ved overflaterelaterte problemer som alge- eller manetinvasjon. Sentrale FoU-utfordringer er å skape et operasjonelt sett enkelt merdkonsept og metodikk for laksens beste. I dette må det undersøkes hvor godt laksen takler tvungne endringer i svømmedyp under permanent nedsenkning. Videre må metodikk og regimer for overvåkning av laksens flyteevne og velferd tilpasses merdkonseptet. Resultatene vil anvendes mot ferdigstillelse av merdkonseptet som produkt, og forskningsresultater vil deles til felles gode for laksenæringen, leverandørindustrien, forvaltning av akvakultur og villfisk, forskning og samfunnet for øvrig.