Når og hvordan kan barnevernet samarbeide med foreldre som utøver vold?

The research will focus on exploring child welfare practices that both protect children from abuse, and enable parent collaboration. Despite extensive development of knowledge-based methods in child welfare service, the practices are considered inadequate. A clear signal of this is that the Norwegian child welfare service has recently lost 2 cases in the European Court of Human Rights and several other cases are pending trial. The Norwegian government has compiled a competence strategy for the municipal child welfare service 2018-2024. Several municipalities lack at preventing children from being placed in foster care. The competence strategy emphasizes the need to increase family participation, and mobilizing resources and relationships around the child. For the past 5 years, Re Municipality has been working on an innovative development project in the child welfare service. The main goal has been to develop practices with an emphasis on increased participation, and beneficial support for families. Experience has shown that a collaborative and strength-focused approach has expanded the staff's room for action, and contributed to more trusting interaction between the child welfare service and the family. The research aim is to develop knowledge in three main areas. The first is to develop, knowledge of parents' experiences in interacting with child welfare service, and also how this interaction has affected their ability to care for their children. Thereafter, the aim is to develop knowledge about employees' experiences in working to protect children from abuse and collaborating with parents. Here, emphasis will be placed on how employees understand and carry out their duties, such as the process of involving children when there is concern about abuse. Finally, employees and parents will be invited to work together to explore practices that consider both the protection of children from abuse, and enabling collaboration with parents.

-

Barnevernreformen fremhever særlig behov for økt vekt på tidlig innsats, forebygging og medvirkning. Det understrekes også et behov for mer tilpassede tjenester til barn og familier, og behovet for å mobilisere ressurser og relasjonene som finnes rundt barnet, og som barnet har tilhørighet og tillit til. Til tross for omfattende utvikling av nye evidensbaserte metoder i barnevernet har vi en situasjon i dag hvor 26 barnevernssaker er tatt opp til behandling i EMD, og den første av disse har fått medhold. I en forskningsrapport om barnevernets hjelpetiltak bestilt fra barne,-ungdoms og familie- direktoratet pekes det på at de fleste familier som er i kontakt med barnevernet har omfattende og komplekse problemer (Christiansen, et al., 2015). Disse komplekse problemene lar seg ikke løse av én enkelt metode, men krever et mangfold av metoder og tilnærminger, og praktikere som kan gi fleksibel, helhetlig og formålstjenlig hjelp til den enkelte familie. Forskningsrapporten anbefaler å utvikle tiltak basert på å identifisere og systematisk ta bruk «felleselementer» som viser seg å være virksomme på tvers av ulike programmer, og at disse bør kombineres på en måte som ivaretar fleksibilitet til barnas og familiens behov (Christiansen, 2015). Prosjektet er et kvalitativt forskningsprosjekt og skal ta i bruk ulike metoder for datainnsamling: forskningsintervjuer, fokusgruppeintervjuer, deltakende observasjon og workshops. Tema for første artikkel vil være foreldres erfaringer i møte med barnevernet, og hvordan det har virket inn på deres omsorgskapasitet. Tema for andre artikkel vil være hvordan ansatte beskriver å jobbe i spennet mellom å beskytte barn fra vold og samtidig skulle samarbeide med foreldrene. I tredje artikkel vil tema være konkrete forslag til praksis som ser ut til å balansere både beskyttelse av barn og samarbeid med foreldre. Disse praksisbeskrivelsene vil utvikles i et tett samarbeid mellom ansatte i barnevernet og foreldre med erfaringskompetanse.