2024

2023

2022

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Diverse

Utenriksdepartemente

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Humaniora

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frittstående prosjekter

Tyskland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Naturmangfold og miljø

Polar

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Marin

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Naturmangfold

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Simula Research Laboratory har en omfattende strategisk satsing for deltagelse i Horizon 2020, noe som blant annet førte til 17 EU finansierte prosjekter i programperioden 2014-2019. Satsingen går videre med full styrke og vil gi et betydelig antall søknader for frister i 2020 på tvers av de fleste sentrale instrumentene i rammeprogrammet.

Rammebevilgning PES2020 for Simula Research Laboratory

Vårt internasjonale forskningsteam har som mål å beskrive samspillet mellom havis og den vest-antarktiske isbremmen og forstå hvordan samspillet endres over en geologiske tidskala.  Isbremmen er et avgjørende vippepunktselement for det vest-antarktiske isdekket, og havisen beskytter den mot å gå i oppløsning. Per i dag vet vi lite om havis, isbrem, og samspillet mellom dem, både på kort og lang sikt. Dette skyldes mangel på egnede sedimentarkiv (sediment kjerner) og en utilstrekkelig verktøykasse («proxies») for å rekonstruere havis og isbremmer. 
Vi har samlet inn et unikt sett med havbunnsprøver og startet prøvetaking av en 9 m lang sedimentkjerne fra Weddellhavet. Sedimentkjernen er et ca. 160 000 års arkiv over antarktisk klima, sjøis og isbrem. Fra denne kjernen har vi tatt prøver for kiselalgeindentifisering og telling, biomarkør-måling, og palynologiske og paleogenomiske undersøkelser. Gjennom grundig testing har vi har funnet metodikken som egner seg best for ekstraksjon av DNA fra havbunnssedimenter.
Vi har karakterisert førtifem havbunnsediment-prøver med hensyn på sedimentologi, kiselalger, palynologi og DNA signatur. Så langt ser vi tydelig at det sørlige Weddellhavet er påvirket av isbremmen, og at et åpent hav uten isdekke influeres av mer produktive forhold rundt den antarktiske halvøya. Vi har detektert DNA i alle sedimentprøvene og vi forbereder nå sekvensering av dette DNA-et.
25 pilotprøver fra gravitasjonskjernen som allerede er sekvensert viser at vi kan detektere DNA i sedimentet så langt tilbake som ca. 160 000 år. Vi fant DNA signaturer fra kiselalger, radiolaria, cercozoans, bakterier og sopp og så at forekomst av de ulike gruppene endret seg over tid. Mikroskopanalyser av kiselalger sammen med de første palynologiske resultatene gjør oss i stand til å identifisere en tydelig holocen og siste mellomistid (ca. 125 000 år siden). Vi vil etter hvert analysere flere prøver (sedimentologi, biomarkører, og DNA) som gir oss et bilde over siste mellomistid – en periode som var varmere enn i dag – og den klimaovergangen fra den siste deglasiasjons til holocen.
Vi har også utviklet en “assay”, et genetisk fingeravtrykkverktøy, for å identifisere og kvantifisere kalkflagellaten Emiliania huxleyi - en alge som er en indikator på åpent hav. Vi har tidligere utviklet en “assay” for havisindikatoren dinoflagellaten Polarella glacialis, og jobber med å utvikle tilsvarende assay for Berkelya adeliensis, en kiselalger som trolig kan fungere som en indikator på sjøis som dannes foran isbremmen. Vi vil teste de tre “assay-ene” på DNA fra havbunns- og sedimentkjerneprøver. Sammen med paleo og miljø-indikatoreene vil vi være bedre rustet til å gi en tolkning av hva innholdet av sedimenter fra fortiden kan fortelle oss om tidligere tiders isutbredelse.
Vi jobber nært sammen med internasjonale partnere i Australia, Tyskland og Storbritannia og sammen med dem er målet vårt å produsere de første multi-proxy-dataene fra havbunnsdata innen våren 2023. Dette skal vi bruke til å bestemme hvilken rolle sjøis spiller for Antarktis isbrem (u)stabilitet og Sørishavets havsirkulasjon de siste ca. 160 000 år.

In this project, we gather a cross-disciplinary, international team to provide for the first time essential knowledge on Antarctic sea ice–ice shelf variability and interaction on (sub)millenial time scales. Sea ice plays a key role in the global climate system and in the Southern Ocean it protects ice shelves from disintegration, a crucial tipping element of the West Antarctic Ice Sheet. Despite the pivotal role in the climate system, there is limited knowledge on sea ice–ice shelf interaction in the geological past. This knowledge gap exists due to the limited availability of (sea ice) proxy methods and the lack of suitable sediment records for reconstructing sea ice–ice shelf interactions. 
Using a unique set of sediment samples, we will evaluate existing geochemical and paleontological methods as well as a novel sedimentary ancient DNA approach for reconstructing sea ice–ice shelf variability and interactions. Subsequently, we will apply our new methodology to a Weddell Sea sediment core to generate the first (sub)millennial biomarker and sedimentary ancient DNA record back to >130,000 years ago. We will focus on the Last Interglacial, where we will compare our proxy records and climate model experiments to obtain a dynamical insight into sea ice–ice shelf variability during a critical time in Earth’s history where global climate was warmer than today. As such, the project is highly relevant for understanding the natural variability of Antarctic sea ice–ice shelves, their impact on ocean circulation and the Antarctic Ice Sheet, and ultimately on global sea level. Within the project, we commit to train a young researcher in the emerging field of paleogenomics and aim to establish Norway at the forefront of paleogenomics in the marine environment.

Late Quaternary Antarctic cryosphere interactions

Arktisk havisutbredelse har vært i rask tilbaketrekning de siste tiårene, og dagens beregninger tilsier at den arktiske sommeren vil bli isfri før slutten av dette århundre. Dette er en drastisk endring med stor betydning både for lokale samfunn og for globale klimaforhold. For å forstå følgene er det avgjørende å kunne dokumentere variasjon i, og med hvor stor hastighet, den arktiske havisutbredelsen endrer seg. Satellittbilder og historiske rapporter gir et bilde av svingningene tilbake til det nittende århundre, men for å fange opp den hurtige tilbaketrekningen havisutbredelsene vi nå er vitne til må man rekonstruere endringene i forhistorisk tid. Vi benytter spor etter tidligere tiders havis, nå bevart i havbunnssedimentene («proxy»), for å lage slike rekonstruksjoner. Det finnes ikke mange proxy-er å velge mellom, og alle har både sterke og svake sider. I det tverrfaglige prosjektet aDNAPROX, har paleo-oseanografer og molekylære økologer derfor jobbet sammen om å utvikle og evaluere bruken av sedimentært forhistorisk («ancient») miljø-DNA til bruk for rekonstruksjon av Arktisk havisutbredelse. Vi hadde som mål å utvikle en innovativ metodikk som gir økt innsikt i hvordan havisutbredelsen har variert på en geologisk tidsskala. Dette for i sin tur gi oss en bedre oversikt over endringer i den arktiske kryosfæren og øke vår forståelse for hvilken betydning det har både lokalt og globalt.  
Vi har gjennom prosjektet fremskaffet havisbiomarkør- og molekylære data i kombinasjon med palynologiske oversikter fra overflatesedimenter så vel som og sedimentkjerner fra Polhavet, Grønlandshavet og Labradorsjøen.  I en 100 000 år gammel sedimentkjerne fra Grønlandshavet fant vi sedimentært forhistorisk miljø-DNA med en sammensetning som kunne relateres til endringer i havisutbredelsen. I samme sedimentkjernen fant vi også genetiske spor etter en spesifikk havis-organisme. Samme type spor, fra samme type organisme, fant vi også på overflaten av havbunnssedimentene ved en annen arktisk lokalitet. Vi har analysert sedimentært DNA i nyere havbunnssedimenter med ulike havisregimer og avdekket hvordan dette fører til svært forskjellig biologiske diversitet. I sum peker alle våre resultater i retning av sedimentært forhistorisk miljø-DNA som en god hav-is proxy. Vårt pioner-arbeid kommer til å fortsette i et nytt ERC finansiert prosjekt som vil integrere aDNAPROX resultatene med flere nye data. Nytteverdien av sedimentært, forhistorisk miljø-DNA for havis-rekonstruksjoner vil da kunne studeres nøyere, og bruken utvides i generell paleooseanografisk retning.

Sea ice cover is a 'canary in the coal mine' for the Arctic and global climate state. Sea ice extent is rapidly decreasing and Arctic summers are predicted to be sea-ice free by 2050. Because sea ice is crucial for sustaining local Arctic communities, international ecosystem services and biological diversity, there is an urgent need to understand variability in sea ice cover over longer time scales. Our best tool to predict future sea ice coverage is to understand past trends. Research activities investigating past natural variability in sea ice extent rely on microfossils and/or organic biomarkers produced by organisms that are associated with sea ice. Both methods have inherent assumptions and limitations, which make sea ice reconstructions non-trivial. To improve our understanding of sea ice history in the recent geological past, with special attention to rapid climate change events (e.g. Dansgaard/Oeschger cycles, Heinrich events), we propose to develop a new proxy for determining past sea ice cover using environmental ancient DNA (aDNA) from Arctic sediments. We have obtained preliminary results indicating that aDNA can be a valuable proxy to reconstruct past sea ice cover. Here we propose to further develop and assess the aDNA proxy and compare with traditional microfossil and organic biomarker proxies in order to provide a reference framework for understanding present-day and future accelerated sea ice loss as a consequence of anthropogenic climate change. More reliable proxies will aid policy makers and end-users of ecosystem services to make well-informed decisions on climate change mitigation in the Arctic.

Environmental ancient DNA as proxy for sea ice reconstructions

Sea ice extent and the frequency of harmful algal blooms, which  may even become more toxic, will be affected by the ongoing gradual increase of the global temperature. Reduced sea ice as well as more frequent toxic blooms will have an impact on local communities, ecosystem services as well as industries (e.g. fisheries). To understand the underlying processes and mechanisms regulating sea ice and toxic blooms, it is essential to document the past variability of sea ice extent and harmful algal blooms.

The collaboration between Uni Research and Ifremer is dedicated to develop, improve and promote environmental ancient DNA as a next generation tool for specifically investigating the dynamics and past variability of sea ice and harmful algal blooms. The new and innovative method of environmental ancient DNA has comparable challenges for both - seemingly unrelated - sea ice and harmful algal bloom reconstructions. These challenges will be tackled through the proposed collaboration and provide essential new insights into the processes operating in a globally warmer world.

Developing ancient DNA as a proxy for tracing past sea ice variability and harmful algal bloom dynamics

Sjøis er en kritisk komponent i det globale klimasystemet. Sjøisutbredelsen har en direkte effekt på hvor mye solenergi som reflekteres tilbake til verdensrommet, varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære, lagdelingen av vannmassene i havet og havsirkulasjon. I løpet av de siste tiårene har utbredelsen av sjøis i Arktis minket. Den reduserte sjøisutbredelsen er knyttet til de økte utslippene av menneskeskapt karbon. Framskrivninger viser at sommersjøisdekket i polhavet kan forsvinne i løpet av de neste 30 årene. Aldri i historisk tid har sjøisdekket i Arktis vært så lite. 

Vi har studert den geologiske tidsperioden Pliocen (5.3-2.6 millioner år siden). I Pliocen var det lengre perioder med globalt to til tre grader varmere temperaturer enn i dag. Det har vært antatt at sjøisdekket var sterkt redusert. Hovedmålsetting til prosjektet var 1) å rekonstruere utviklingen av sjøisutbredelsen i Arktis og Østgrønlandsstrømmen og 2) undersøke forholdet mellom disse og isdekket på Grønland, gjennom Pliocen. I dag er Østgrønlandsstrømmen den største transportveien for sjøis. Vi har studert to marine sedimentkjerner, en fra Islandshavet og en fra Labradorhavet, der materiale fra Pliocen ble gjort tilgjengelig gjennom (International) Ocean Drilling Program. I nært samarbeid med Alfred Wegner Instituttet i Bremerhaven (Tyskland), har vi i løpet av prosjektet gjort geokjemiske målinger av indikatorer for sjøis (IP25), primærproduktivitet i åpne vannmasser (sterols) og havets overflatetemperatur (alkenoner). I tillegg til de geokjemiske analysene har vi gjort palynologiske undersøkelser og gjennomført flere klimamodelleksperimenter.

Prosjektet sitt hovedresultatet er at vi for første gang viser at sesongmessig sjøis eksisterte både i Islandshavet og i Labradorhavet i Pliocen. Sjøis var tilstede i Islandshavet allerede for 4.5 millioner år siden, omtrent samtidig som at det begynte å strømme vann nordover gjennom Bering Stredet og inn i Polhavet. Konsekvensen av en nordlig strøm gjennom Bering Stredet var at mer kaldt, ferskt arktisk vann ble transportert in i de Nordiske havene, via Østgrønlandsstrømmen, noe som førte til en reorganisering av havsirkulasjonen i de Nordiske havene. Etter denne reorganiseringen var havsirkulasjonen i de Nordiske havene mer lik dagens, og de første sporene av sjøis ble funnet i Islandshavet. Gjennom midt og sen Pliocen ble Østgrønlandsstrømmen gradvis sterkere. I midt Pliocen, mellom 3.5 og 3.0 millioner år før nåtid, nådde en svak Østgrønlands strøm Islandshavet og sesongmessig sjøis var hyppig tilstede. I Labradorhavet er det for samme tidsperiode bare funnet episodiske spor av sjøis. Etter 3 millioner år før nåtid, i sen Pliocen, utviklet det seg gradvis en sjøismargin langs Øst Grønland. Samtidig ble tilstedeværelse av sesongmessig sjøis ett vanlig fenomen i Labradorhavet. Denne utviklingen reflekterer en sterkere Østgrønlandstrøm som også strakk seg lenger sørover enn tidligere, og som dermed satt opp en barriere mellom Grønland og det varme Atlantiske vannet som i dag finnes i den østlige delen av de Nordiske havene. Det er mulig at dette skillet mellom varmt atlantisk vann og Øst Grønland var av betydning for veksten av isdekket på Grønland gjennom sen Pliocen, men modellstudiene våre viser at det høyst sannsynlig ikke er hovedgrunnen. 

Vi har for første gang vist at sesongmessig sjøis eksisterte i de Nordiske hav i den globalt varmere perioden Pliocen. Sesongmessig sjøis ble stadig vanligere ettersom klima ble kaldere og vi nærmet oss starten på kvartær perioden, eller istidene. Datasettene våre har gitt oss ett mer komplett bilde av den Pliocene sjøisutbredelsen i de Nordiske hav, og vil være til hjelp for validering av fremtidige Pliocene modellkjøringer. Pliocen er en periode som ofte blir sett på som en analog til fremtidige klimatiske forhold på jorden.

Sjøisdatasettet vi har utviklet er ikke ett kontinuerlig datasett, og der er flere perioder der vi ikke ser spor av sjøis. Fremdeles mangler kunnskap om viktige detaljer knyttet til utviklingen av sjøis i polhavet gjennom Pliocen. Forhåpentligvis vil det bli mulig å adressere disse spørsmålene i nær fremtid, gitt at nye borekjerner kan skaffes tilveie fra sentrale deler av Polhavet.

Predictions show that Arctic summer sea ice may disappear completely by the year 2050. This sea ice reduction will change the ice-albedo feedback and increase polar amplification, which has the potential to cause major melting of the Greenland ice sheet a nd bring irreversible change to the polar climate. PEGSIE is an international, multidisciplinary effort that will employ a recently developed sea ice biomarker proxy and palynology to extract three short-term (10,000 to 100,000 years) records over a  2.5  million year period that document sea ice extent in the Nordic Seas and the evolution of the East Greenland Current on different time scales during the Pliocene (5.32-2.59 Ma). This approach offers the opportunity to investigate sea ice extent in the glob ally warm Pliocene on different time scales and to better understand the link between reduced sea ice, polar amplification and the Greenland ice sheet. For that reason, the data will be integrated with climate model experiments which are targeted to revea l the mechanisms behind the evolution of East Greenland Current and sea ice extent during the Pliocene, and their influence on the Greenland ice sheet.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Rammebevilgning PES2020 for Simula Research Laboratory

Awarded: NOK 2.2 mill.

Summary

Funding scheme:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Funding Sources

Thematic Areas and Topics