2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Ukjent

Utdannings- og forsk

Samfunnsvitenskap

Oslo

Rogaland

Innlandet

Møre og Romsdal

Ukjent Fylke

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Telemark

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Buskerud

UoH-sektor

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ingen søknadstype

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

STUD: Tap.IT AS

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på år

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fylker

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fagområde

«Tap.IT» is a sensor-solution that leverages new technology (Machine Learning and IoT) in order to mitigate issues related to food safety and quality in the foodservice industry (Horeca).

We are currently testing a prototype design we made in 2020 to collect data and user feedback, to continue developing functionality and design. So far, the project has been presented to potential key partners and the response is positive. The results from the project period and the interest from key partners give us the confidence to continue and further commercialize the concept created within this project period.

Our ambition is to become a global provider of insight related to the production and distribution of wine and beer by providing a solution that enables more data-driven decision-making for the global brewery industry.

Mitt fag, ditt fag eller vårt fag? Religionsundervisning og profesjonsutøvelse i et pluralistisk Rogland.

Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom kroppslig dannelse, estetisk bevegelseskultur og kjønnsidentitet. Skolen aktualiserer dette temaet særlig gjennom det allmenndannende og obligatoriske faget kroppsøving. De feministis ke strømningene siden 1970-tallet har ført til fellesundervisning for begge kjønn på alle nivå. Begrunnelsen er bl.a. at begge kjønn skal bli kjent med hverandres bevegelseskulturer, for slik å skape respekt og likverd mellom kjønnene. Forskningen så lang t har lagt vekt på å synliggjøre kvinnediskriminerende holdninger og praksis i mannsdominerte idretter. Dette prosjektet vil undersøke forholdet mellom gutter og jenters identitetsdanning og kroppskultur slik dette har foregått, og foregår, i kroppsøving  i grunnskole og allmennlærerutdanning i etterkrigstida, sett i lys av visjoner om og praksis for dans og estetisk bevegelseskultur, som hittil har vært dominert av kvinner. Problemområdet rører ved en av de tydeligste, men minst utforskede kjønnsgrenser  i fagets historie. Det vil bli benyttet en kvalitativ tilnærming basert på fenomenologisk-hermenautisk tolkning av ulike typer skole-og fagpolitiske dokumenter og biografiske dybdeintervjuer. Dokumentasjonen vil bygge på empiriske studier av relevante læ replaner, faglitteratur, lærebøker og fagartikler. Dybdeintervjuene vil omfatte kvinner og menn som har stått sentralt i arbeidet med læreplaner undervisning og formidling av kroppsøving, og i offentlige debatter.

Profesjonsutdanning i bevegelse? Kroppslig dannelse, estetisk bevegelseskultur og kjønn.

Norges forskningsråd har av KUF fått i oppdrag å etablere et program for en forskningsbasert evaluering av Reform 97. Ett av prosjektene i programmet er "Endringer og utvikling ved R97 - matematikk som kasus". I samarbeid med dette prosjektet, vil en utd ype elevers holdninger til og kunnskaper i matematikk etter innføringen av L-97. 
Formålet med prosjektet blir å belyse følgende problemstilling: 
<h>- Er situasjonen for matematikkfaget i norsk skole så "begredelig" som det hevdes i noen offentlig e debatter, og har det skjedd noen endring etter innføringen av L-97? Hvilken sammenheng er det mellom implementert læreplan og elevenes læringsutbytte i matematikk? 
Prosjekt bygger på en konstruktivistisk epistemologi hvor det antas at kunnskap konstrue res aktivt av subjektet - den mottas ikke passivt fra omgivelsene. 
En vil analysere data fra oppgaver som en var med å prøve ut og velge ut og som ble gitt elever i 4., 7. og 10. klasse i en stor undersøkelse i 2001 komparativt i forhold til elevsvar på tilsvarende oppgaver fra undersøkelser som ble foretatt før reformen. En vil bruke klasseromsforskning som metode til å finne sammenheng mellom implementert og oppnådd læreplan.

Elevers kunnskaper og holdninger til matematikk etter innføringen av L-97.

Fag i praksis. Praksisforståelse, yrkesidentitet og yrkesutøvelse hos realfaglærere på ungdomstrinnet.

Prosjektets utgangspunkt er elevaktiv læring i vanlig klasseromsundervisning. Det er lenge siden Dewey introduserte begrepet "learning by doing", men ennå domineres det norske klasserom av elevenes stillesittende individuelle lese- og skrivearbeid og fell essamtalen. 
Teorigrunnlaget vil være kjerneområdene for didaktisk arbeid og drama som elevaktiv læring. Prosjektet vil søke å gi svar på hva som skjer med læringsmiljøet og læringsresultatet når drama og elevaktiv læring brukes i undervisningen og forsøk e å beskrive den didaktiske kompetanse som trengs for å lykkes med drama i undervisningen. 
Data for å besvare forskningsspørsmålene vil hentes fra: 
<h>- Norges forskningsrådet (NFR) "Evaluering av drama i L97", spørreundersøkelsen og klasseromsforskning en. 
<h>- Spørreundersøkelse blant lærerstudenter ved de to utvalgte høgskolene, første gang våren 2003 (andre studieåret) og andre gang våren 2004 (tredje studieåret). 
<h>- Et utvalg interesserte lærere/klasser fra Rogaland fylke (prosjektklasser) som m å forplikte seg til å prøve ut og evaluere drama og praktiske øvelser/verdiøvinger i lys av prosjektets hovedmål. Metodehefte og veiledningsopplegg vil bli utviklet og gjennomført. 
<h>- Et utvalg av noen få skoler/klasser -forskningsklasser (minimum 2 kl asser på hvert av hovedtrinnene i grunnskolen og 2 videregående skoler) for grundigere oppfølging gjennom klasseromsforskning. 
Prosjektresultatet bør være av interesse for lærere, foreldre og ikke minst våre skolemyndigheter og lærerutdanningsinstitusjon er.

Elevaktiv læring - dramafagets pedagogiske potensial i møte med undervisningens fagdidaktiske utfordringer.

Læreplanen antyder et verdisyn som tar sikte mot å utvikle og utnytte ressursene og talentene hos den enkelte elev, samtidig som den minner om bevisstgjøring og styrke sjølbildet og sjøltilliten hos barn og unge. 
Prosjektet setter eleven i sentrum, som a ktiv deltaker i sin egen læring og utvikling, men også som medansvarlig i samfunnsutviklingen. 
Dette prosjektet representerer en avgrensning og fordypning i forhold til pågående prosjekt ved Høgskolen i Hedmark (HH). Innenfor temaet elevsamtalen innebære r det en begrepsutvidelse i forhold til tidligere forskning, idet en vil fokusere på dialogen, både som medarbeidersamtale/utviklingssamtale og som plan- og vurderingssamtale. 
Elevsamtalen vil ta utgangspunkt i plan- og utviklingsboka som en integrert de l av elevenes daglige arbeid og læring, og lærernes planlegging og vurdering. Plan - og utviklingsboka som dokumentasjonsgrunnlag vil utgjøre en kombinasjon av planboka (fra <.zeta.>dalsbruk) og porteføljen (Limstrand 2002). Planboka er et kommunikasjonsr edskap mellom skole og heim, som dokumenterer arbeid og utvikling i fagene. Porteføljen inneholder et bredt spekter av elevenes ulike arbeider på ulike områder og viser en kontinuerlig utviklingsprosess. Sammen med planboka utgjør denne på en måte elevens fortelling som kan være et verdifullt grunnlag å bygge en dialog på. Prosjektutviklingen vil foregå i forskende partnerskap mellom høgskolen og grunnskolen.

Elevsamtalen som plan- og utviklingsdialog - videreutvikling og analyse av utviklingssamtaler, planbok og samtaleportefølje

Prosjektet setter søkelyset på skolen og arbeidsplassen som arbeids- og læringsarena i et skoleutviklingsperspektiv. Gjennom følgende delprosjekter belyses lærings- og fornyelsesprosesser i videregående opplæring: 
<h>1. Skolen som yrkesfaglig læringsaren a for elever. 
<h>2. Arbeidsplassen som læringsarena for lærlinger. 
<h>3. Skolen som læringsarena for lærere. 
Målet med prosjektet er å utvikle ny og utvidet forskningsbasert praktisk-pedagogisk kunnskap på det yrkesdidaktiske forskningsområdet; både fo r å bidra til læreres profesjonsutøving i praksis og til lærerutdanning. Dette er også relevant for etter- og videreutdanning av lærere. 
Lærings- og endringsprosessene studeres gjennom deltakende observasjon. Møteplasser undersøkes gjennom studium av for tolkninger og tekster. Det legges vekt på å utvikle nye- og viderutvikle eksisterende nettverk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Læring og fornyelse i videregående opplæring, studier av elever og lærere.

Prosjektet omfatter 4 faser: 
<h>1. Kort oversikt over sentrale problemstillinger knyttet til interkulturell historisk læring i vest-europeiske samfunn etter ca. 1990. Analyse av synet på interkulturell læring i Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring og i fagplanene for historie i L 97 og i Læreplan for videregående opplæring. Eldre historie. Nyere historie. Felles allmennfag. 
<h>2. I del 2 av prosjektet vil hovedvekten bli lagt på å drøfte hvordan det legges til rette for interkulturell læring i et utvalg norske lærebøker i historie for grunnskole og videregående skole. 
<h>3. Tredje del av prosjektet omfatter observasjon av historieundervisning og intervjuer med lærere ved seks norske sko ler med ulik elevrekruttering. Hovedproblemstillingen i del tre gjelder lærernes syn på hvordan interkulturell historisk læring kan fremmes gjennom det gitte temavalget i lærebøkene som blir brukt, og deres vurdering av hvilket supplerende læremateriell o g hvilke læringsformer som kan bidra til interkulturell historisk læring. 
<h>4. I siste del av prosjektet blir alternative retningslinjer for interkulturell historisk læring oppsummert og drøftet med bakgrunn i norske og internasjonale erfaringer.

Historieundervisning og interkulturell læring.

Prosjektet vil studere inkludering/ekskludering i skolen ved å rette fokus mot skolens institusjonelle relasjoner i form av tekstlig og sosial praksis. En vil prøve å undersøke og utvikle teori om hvordan elevproblemer blir innrammet og konstruert i samsp ill mellom ulike aktører og formelle tekster i hverdagens skoIekonteksten. 
Hovedfokus vil rettes mot hvordan lærere "ser" og tolker sammenhenger mellom elevers forutsetninger (ulikhet), undervisning og læring og sosial kontekst, formulert gjennom læreres "fortellinger" om den pedagogiske virksomheten de driver. Hvordan forklarer og begrunner lærere sine måter å legge til rette et inkluderende læringsmiljø som tar hensyn til elevers ulike forutsetninger? 
Problemstillingene vil være: 
<h>- Hva ligger i be grepet inkludering/ekskludering? 
<h>- Hvordan kan inkludering/ekskludering og endringer spores i skolens tekstlige produksjon, rammer og organisering (relasjoner) i forhold til konkrete elever? Hvordan blir etablerte diskurser, rammer og organisering sos ialt konstruert, videreført og utfordret i pedagogisk praksis av lærere og elever? 
<h>- Hvilke sammenhenger og fortolkningsrammer gjør lærere synlig når de beskriver, begrunner og forklarer pedagogisk tilrettelegging for enkelte elever i forhold til elev forutsetninger, undervisningen og den sosiokulturelIe konteksten? I hvilken grad ses disse elementene i sammenheng når det gjelder inkludering/ekskludering? 
<h>- Hvilken rolle spiller ulike involverte aktører (eleven selv, foresatte, lærere, eksperter, l edelse) i definering av problem og i beslutninger om igangsetting av spesielle pedagogiske opplegg overfor enkelte elever? Hvilke fortolkningsrammer benytter elever og foreldre synlige når de ulike perspektiver? Hvilke endringer kan spores?

Inkludering og ekskludering i lys av profesjonsutøvelse i sosiokulturelt perspektiv. En studie av institusjonelle relasjoner og ............

Et utgangspunkt er å kartlegge hva norskfaget har vært, og hva det er i dag? Norskfagets rolle som identitetsfag er framhevet i gjeldende fagplaner. Samtidig er "identitetsutvikling" et nøkkelord for utvikling i det senmoderne samfunnet. Norskfaget som mo rsmålsfag har et språklig aspekt, et estetiske aspekt og et kulturhistorisk aspekt som utgjør en helhet i kraft av å være morsmålsfag i ett land og ett språkområde. Identitetsaspektet i faget kan knyttes til alle tre delene, men spesielt til den kulturhis toriske delen og til språk/tekstdelen av faget der eleven skal arbeide med og selv skape et mangfold av tekster i ulike sjangrer. Hvordan formidles dette faget på ungdomstrinnet? Den kulturhistoriske delen av faget representerer fortida. Hvilken rolle spi ller denne delen i dag på bakgrunn av et flerkulturelt samfunn - og hvordan formidles den gjennom autoriserte læremidler og i regi av læreren? 
Gjennom en tverrfaglig og sosialantropologisk tilnærming kartlegges følgende fire nivå i identitetsperspektiv: 
<h>- Kultur/samfunn 
<h>- Skolen 
<h>- Klasse/lærere 
<h>- Enkeltelevers språklige handlinger 
Hvert nivå er representert med ulike teksttyper. Kultur/samfunn analyseres i den grad nivået framtrer som spor gjennom tekster på de øvrige tre nivåene . Det søkes påvist hvordan dette nivået kommer til uttrykk og blir menings- og verdiskapende på de lavere nivåene.

Profesjonsfaget norsk i endringstid. Norsk på ungdomstrinnet: Å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språket. Fagets .....

Prosjektet skal gjennom aksjonsforskning i to grunnskoler i Oslo og en grunnskole på Stord undersøke hvordan pluralitet kommer til uttrykk i klassesituasjonen, med særlig vekt på KRL-timene. Prosjektet vil sammenholde resultatene av undersøkelsen med plur alitetsfilosofien i L97 og KRL-læreverkenes tilnærming til pluralitet. Gjennom komparative studier av sørafrikanske og norske læreplaner og lærebøker, samt observasjon i sørafrikanske skoler, vil prosjektet undersøke hvordan den sørafrikanske pluralitetsd ebatten og flerkulturelle skolehverdag kan være et bidrag i den norske religionsdidaktiske debatt knyttet til KRL-faget. Prosjektet har som mål at en slik forskningsbasert kunnskap vil bidra til økt forståelse av pluralitetsproblematikken så vel for lærer studenter som for lærere i grunnskole og lærerutdanning. En viktig målsetting blir dermed å bidra til at lærere og lærerstudenter får økt handlingskompetanse med henblikk på utfordringer knyttet til pluralitet i grunnskolen.

Pluraritet som utfordring i spenningsfeltet mellom planer og praksis - en analyse av hvordan pluralitet reflekteres i grunnskolens KRL-.....

Poetry: Prima Vista - Reader-response Research on Poetry in a Foreign Language Context.

Forskingsprosjektet sitt hovudtema er begynnaropplæringa sett ut frå prinsippet om tilpassa opplæring. Begynnaropplæring er gitt ei vid tyding, i prinsippet femner den om all opplæring elevane får dei tre til fire første åra i grunnskulen. Omgrepet tilpas sa opplæring er gitt den tydinga som er nedfelt i opplæringslova, at opplæringa skal vere tilpassa elevane sine evner, anlegg og interesser. Hovudinteressa i prosjektet vil vere å studere verksemda i klasserommet. Grunngjevinga for dette valet er primært  mangelen på kunnskap om det som går føre seg i klasserommet meir generelt, og innan begynnaropplæringa spesielt. Prosjektet er todelt. I første del vil det studeres begynnaropplæringa både generelt og med eit spesielt fokus på faga norsk (lese&shy; og sk riveopplæringa), matematikk (rekneopplæringa) og engelsk, på bruken av og funksjonen til leik og gje elevar frå språklege minoritetar spesiell merksemd. Prosjektet vil granske den samla begynnaropplæringa for å kunne få kunnskap om korleis heilskapen er,  kva som bestemmer den og kva samanhengar og/eller motsetningar det kan vere mellom dei ulike elementa som inngår. Andre delen av prosjektet er aksjonsorientert. Saman med lærarane i dei klassane som er med i prosjektet vil det arbeides med og studere kor leis utvikle og auke kvaliteten på begynnaropplæringa generelt, og på dei områda som er nemnde ovanfor.

Begynnaropplæring og tilpassa undervisning. Eit paraplyprosjekt ved Høgskolen i Volda.

Tema for prosjektet er kollektiv og individuell brukermedvirkning i profesjonell praksis i barne- og ungdomsvernet. I sosialpolitiske dokumenter og ny lovgivning legges det stor vekt på at brukerne kollektivt og individuelt skal delta og ha innflytelse på  utforming av tiltak. 
Formålet med prosjektet er å undersøke muligheter og betingelser for brukermedvirkning for å utvikle hensiktsmessige modeller for slik praksis. På bakgrunn av aktuell teori antas slike faktorer å være: oppfatninger om klientens stat us som medborger, profesjonelle verdier og teorier, samt implementering av nye styringsmodeller i offentlig sektor. Videre tar prosjektet sikte på å analysere hvordan brukermedvirkning og administrative reformer innvirker på profesjonell praksis. 
Problem stillingene er todelt: 
Hvordan forstås og praktiseres kollektiv og individuell brukermedvirkning i profesjonell praksis i barne- og ungdomsvernet, og hvilke faktorer kan forklare muligheter og hindringer for gjennomføring av brukermedvirkning? 
Problemst illingene tenkes belyst gjennom en teoretisk del som omfatter begrepsutvikling og studier om brukermedvirkning, sosialpolitiske dokumenter, og profesjonell teori og litteratur. Den empiriske delen av undersøkelsen vil omfatte casestudier ved et begrenset  antall kontorer og institusjoner innen barne- og ungdomsvernet. 
Casestudiene omfatter beskrivelser av organisasjonene og bygger på ulike metodiske opplegg: observasjon, dokumentstudier, intervjuer, vignettstudier og dialogkonferanser. Prosjektet inngår  i et internasjonalt samarbeidsprosjekt med fokus på hvordan nye styringsmodeller virker inn på brukermedvirkning og utøvelse av profesjonelt skjønn.

Brukermedvirkning og profesjonell praksis i barne- og ungdomsvernet

Hovedproblemstilling: 
Er profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag i utakt med de krav som stilles til yrkesutøvernes arbeid med å ivareta barns og unges behov for forebyggende innsatser, utredning og dokumentasjon, omsorg, behandling og ha bilitering - i så fall på hvilke områder? 
Den teoretiske tilnærmingen er flerfaglig med basis i sosiologi, psykologi, psykiatri og sosialt arbeid og henter teoretisk fokus fra profesjonsforskning, kunnskapssosiologi, sosialkonstruktivisme samt pra ksiskunnskaps- og "situated learning"-tradisjonene. 
Designmessig er prosjektet bygget opp av åtte deistudier med en traktlignende design, hvor data fra ulike delutvalg blir relatert til hverandre for i sluttenden å gi et grunnlag så vel til kritis k analyse av profesjonsutdanningenes innhold og form, som til utviklingen av en modell for studentbasert feed-back fra praksisfeltet til utdanningene. 
Empiri innhentes i fire ulike fylker fra 478 yrkesutovere innen de tre profesjonene, fra et utva lg av deres brukere (71 ungdommer) samt fra studenter og lærere ved de tre utdanningsinstitusjonene. Data samles inn med hjelp av spørreskjemaer, semistrukturerte intervjuer, dypdeintervjuer samt standardiserte screenings-instrumenter. 
Analysene t rekker også på en database med data om 1106 barn og unge som bruker barnevern og BUP-tjenester (Dobbeltklientprosjektet) og fokuserer bl.a. på konsekvensen av endringer i brukernes behov og pågående forskyvninger mellom profesjoners ansvarsomrader og prak sisfelter. I en av delstudiene fokuseres spesielt forholdet mellom omsorg, behandling og habilitering i profesjonenes praksis og deres relasjon til andre profesjoner. Kvantitative (ved bruk av SPSS) og kvalitative (ved bruk av Nvivo) analyser (inklusive c ase-analyser med en komparativ tilnærming) av empirien integreres i en helhet.

I krysningsfeltet mellom utdanning og praksisfeltets krav - En studie av sosial konstruksjoner av profesjonelt handlingsgrunnlag

Sosialtjenestelovens § 3-5 pålegger sosialtjenesten å "spre kunnskap" om sosiale forhold i kommunen, og om de sosiale tjenestete i kommunen. Kanskje er betegnelsen å "spre kunnskap" ikke lengre dekkende for de utfordringene sosialarbeiderne møter i praksi s? Mange mener at en er i ferd med å utvikle et "rettighetssamfunn", som en motvekt til en paternalistisk samfunn med standardiseringstendenser. Rettighetssamfunnet innebærer at aktive og innsiktsfulle borgere vil kreve at forvaltningen er åpen og tilgjen gelig, og at muligheten for innsyn og deltakelse i beslutningsprosessene er gode. Sosialtjenesten forventes i større grad å gå i dialog med brukerne - og å være lydhør ovenfor brukernes egne fortolkninger av den sosiale virkeligheten og ovenfor brukernes ønsker og krav til de sosiale tjenestene som tilbys. Sosialarbeideren forventes dessuten å kunne begrunne sine profesjonelle valg og tjenestenes utforming. 
Krav om større vekt på individualisering og valg stiller økende krav til sosialtjen estens kommunikasjon, dens retorikk og dens relasjoner til allmennhet og enkeltklienter (heretter forkortet KRR). 
Hvordan kan sosialtjenesten ivareta sosialtjenesteloven § 3-5 på en måte som harmonerer med empowerment tenkningen? Hvordan utøver en KRR på en måte som bidrar til at brukernes/brukerens selvbestemmelse og myndighet ivaretas, samtidig som en ivaretar hensynet til fellesskapet og greier å være tydelig på organisasjonens egne oppfattninger av de sosiale forholdene i kommunen og av de sosiale tj enestene i kommunen?

Informasjonsarbeid i sosialsektoren. Inkl. utenlandsstipend 152134/530 for 2003.

Prosjektet rettar seg mot nokre av dei største profesjonsgruppene i velferdsstaten. Korleis den profesjonelle yrkesutøvaren blir danna og korleis profesjonen blir oppfatta har mykje å seie for utøvinga av yrket og for evna til å endre seg i forhold til ny e oppgåver og utfordringar. Desse spørsmåla er spesielt viktige i ei tid med store endringar i relasjonane mellom profesjonelle og lekfolk, mellom dei ulike profesjonane, i relasjonane til overordna politikk og til offentlegheit. 
Delprosjekt A fok userer på sosialarbeidarprofesjonen på grunnlag av surveydata frå StudData, frå intervju med studentar og lærarar og frå ramme- og fagplanar. 
Delprosjekt B fokuserer på den gode læraren i eit historisk perspektiv.

Profesjonell identitet mellom tradisjon og fornying

Prosjektet vil utforske hvordan eksempler og fortellinger kan brukes for å løfte fram profesjonsutøverens erfaringskunnskap. Dette er i stor grad personlig (taus) kunnskap hos den enkelte profesjonsutøver uten at dette bearbeides og formidles i en form so m kan bidra til utvikling av felles profesjonskunnskap. 
Det tas til orde for å gjøre den praktiske erfaring til en vital del av kunnskapsproduksjonen i profesjonsfagene. Et hovedperspektiv er at denne kunnskapen i første rekke kommer til uttrykk gjennom  selve utøvelsen av et fag. 
Prosjektet tar sikte på å belyse problemstillinger som knytter seg til hva fortellingene viser om profesjonsutøverens forståelsesgrunnlag og handlingskompetanse. Det empiriske materialet hentes fra barnevernets virksomhet. 
Pr osjektet vil arbeide gjennom et kunnskapsverksted hvor sosialarbeidere utlegger og reflekterer over sine erfaringer fra det praktiske arbeid. Skjønnlitteratur vil bli brukt for å søke å utvide referanserammen for fortolkning og forståelse av den praktiske  kunnskap. Videre vil prosjektet analysere fortellingene for å søke å påvise innsikt og erfaring som fortellingene dokumenterer.

Erfaringskunnskap og fortellinger i barnevernet

Prosjektets må1 er å styrke kvalitetsutviklingen i pleie- og omsorgstjenestene gjennom å implementere intensjonene i Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov om helsetjenesten i kommunene (Kvalitetsforskriften) i et pleie- og omsorgsdistrikt. Forskningens overordnede må1 er å forbedre praksis. 
Studien utføres i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Drammen kommune og prosjektet Undervisningssykehjem ved Institutt for sykepleievitenskap. Bakgrunnen for samarbei det er et ønske om å styrke kvaliteten og kompetansen i pleie- og omsorgstjenestene i kommunehelsetjenesten. 
Studiens tilnærming bygger på prinsippene fra aksjonsforskning, som kjennetegnes av praksisnærhet og et likeverdig samarbeid mellom forsker og me darbeiderne i praksis. Gjennom deltagelse i praksis henvender forsker seg til de yrkesgruppene som arbeider innen pleie- og omsorgstjenestene; sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter og hjemmehjelpere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. I et forpliktende samarbeid prøver en i studien ut to ulike modeller som grunnlag for kompetanseutvikling. Intensjonen er å forsøke å bidra i endringsprosessene og samtidig artikulere kunnskap om de muligheter og begrensninger som kommer til syne i det p raktiske kvalitetsutviklende arbeidet. 
Studiens delmål er å evaluere styrker og svakheter ved læringsmodellene og videreutvikle en modell for kompetanseutvikling som ivaretar behovene til de yrkesgruppene som arbeider innen pleie- og omsorgstjenestene.

Kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene - muligheter og begrensninger

Samarbeid om barn og unge har vært et prioritert område i offentlig helse- og sosialpolitikk de siste 20 årene. Vi har likevel kommet forholdsvis kort i arbeidet med å utvikle gode måter å organisere det tverrfaglige samarbeidet på og å utforme samspillet mellom de profesjonelle og de profesjonelle og brukerne. Mange faktorer vil påvirke det tverrfaglige samarbeidet, både rammer/retningslinjer og relasjoner/samspill. 
Med utgangspunkt i to barneverninstitusjoner er det gjort et utvalg på 5 ungdommer, dere s foresatte og de samarbeidspartnere (profesjonelle) som er involvert i sakene for å undersøke hvordan de organiserer og utformer det tverrfaglige samarbeidet(tiltakskjede). 
Det brukes kvalitative metoder, herunder dybdeintervju, observasjon og dokumentg jennomgang. Resultatene vil bli analysert i forhold til 2 hovedområder: 
<h>1. Forutsetninger knyttet til rammer og relasjoner 
<h>2. Vertikale og horisontale strukturer (på samme og mellom forvaltningsnivå). 
Her vil makt, lojalitet og personlige verdier spille inn. Konsekvenser for profesjonene og brukerne vil bli belyst og drøftet. Resultatene fra prosjektet vil gi nyttige bidrag til utvikling, tilrettelegging og gjennomføring av tverrfaglig samarbeid for ungdom med psykososiale problemer og barnevernt jenesten forøvrig. I tillegg vil resultatene ha overføringsverdi til tverrfaglig samarbeid mer generelt.

Tverrfaglig samarbeid og profesjonsutøvelse. En studie av tverrfaglig samarbeid med utgangspunkt i barnevern...(dr.grad: E. Willumsen, 75%)

Etter den andre verdenskrigen har det vokse fram mange nye utdanningar og yrkesgrupper, noko som har ført til sterk vekst i den offentlege sysselsettinga. Desse yrkesutøvarane spelar ei sentral rolle i å realisere velferdsstatlege mål, og dei har vorte om tala som "velferdsstatens yrker". Deira oppgave er å iverksetje og konkretisere den offentlege politikken, og åtferda og avgjerslene deira har viktige konsekvensar for velferda til mange menneske. Samstundes som desse yrkene spelar ei fundamental rolle i samfunnet, er kunnskapen om deira yrkesutøving og kompetanse svært mangelfull. 
Gjennom å byggje opp ein ny database er formålet med prosjektet å etablere eit grunnlag for studiar av samanhengen mellom rekruttering til desse yrka, utdanningssosialisering og yrkesutøving, studiar av yrkeskarriere og avgang frå yrket. Med sitt komparative design vil databasen kunne få fram kva som er felles og kva som er delt for desse yrka, og kva som er spesielt for det enkelte yrke. 
Med velferdsstatens yrke meinar vi i denne samanhengen: 
<h>- sjukepleiarar 
<h>- fysioterapeutar 
<h>- ergoterapeutar 
<h>- sosionomar 
<h>- barnevernspedagogar 
<h>- førskulelærarar 
<h>- lærarar. 
Med utgangspunkt i studentane ved utdanningane til desse yrka skal vi byggja opp to panel s om innan ein femårsperiode vil bli intervjua to gonger.

FORNY20-FORNY2020

STUD: Tap.IT AS

Alternative title: STUD: Tap.IT AS

Awarded: NOK 1.00 mill.

Popular Science Description

Achieved effects

Funding scheme:

FORNY20-FORNY2020

Funding Sources

Thematic Areas and Topics