Back to search

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

God velferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management – Foreldrevelferd

Alternative title: Improved broiler breeder welfare through optimal environment and management - Parent welfare

Awarded: NOK 1.8 mill.

A key value for Norwegian agriculture is to ensure acceptable welfare for all animals. Animal welfare can be defined as how well the individual animal copes with its environment. The ability to cope depends on the biological functioning (health), natural living (behavioural needs) and the subjective state (emotions) of the animal. Good animal welfare is not only the absence of disease and pain, but the presence of positive emotions. Norwegian broiler production includes 600 000 broiler breeders, which produce around 70 million broilers yearly. Compared to broilers, there has been relatively little scientific works on breeders, and we lack information on optimal layout of perches and which environment enrichments the birds prefer. Norway will include mandatory use of perches and enrichments for breeders, thus knowledge of optimal perches and enrichments are needed. Furthermore, several farmers have invested in lighting systems with daylight spectrum, but there are no scientific knowledge as to how these affect animal behaviour and welfare. The cause and prevalence of leg health issues are needed to improve breeder welfare. In addition, we will develop and validate a footpad scoring tool for breeders, to allow a continuous evaluation of breeder welfare. Finally, the project will test different types of feed during rearing, to investigate the effect of increased fiber and reduced energy on behaviour and welfare.

Norsk slaktekyllingproduksjon omfatter 600 000 avlsdyr, som legger eggene som blir til 70 millioner slaktekyllinger årlig. Sammenlignet med slaktekylling er det forsket lite både nasjonalt og internasjonalt på atferd og velferd hos disse foreldredyrene, til tross for at de lever betydelig lengre. Spesielt er det behov for mer kunnskap om hvordan det fysiske miljøet kan tilrettelegges for optimal helse og velferd. Nye, særnorske regelverkskrav som vagler og miljøberikelse til foreldredyrene krever kunnskap om dyras preferanser slik at kravene kan imøtekommes på en dyrevelferdsmessig god måte. Lyskilder er en viktig faktor i miljøet, og nye lyskilder med lysspekter nærmere naturlig dagslys er på markedet. Enkelte produsenter har satt inn slik lys, men det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon av hvordan dyrevelferd påvirkes. I tillegg til nye regelverkskrav vil dyrevelferdsprogram avlsdyr tre i kraft fra 2021, og det er behov for å validere en tråputeskala for avlsdyr for å sikre en pålitelig velferdsvurdering. Dyrevelferdsprogrammet medfører også jevnlige veterinærbesøk som øker behovet for kunnskap om årsaker til fot- og beinhelseproblemer hos avlsdyr, for å sikre oppdatert rådgiving til den enkelte produsent. Restriktiv fôring av avlsdyr er nødvendig i perioder, men kan medføre velferdsutfordringer. Effekt av fôrtilpasninger som økt fiberinnhold eller redusert energiinnhold på dyras helse og velferd har ikke vært undersøkt i Norge tidligere. Med dette bakteppet er hovedmålet i prosjektet derfor å sikre god dyrevelferd hos avlsdyrene gjennom et optimalt fysisk miljø. Innredning, lys og fôr er betydelige investeringer for den enkelte fjørfeprodusent, og kunnskapen fra prosjektet vil gi produsentene et etterlengtet og kunnskapsbasert utgangspunkt for å imøtekomme nye krav fra myndighetene. Ved å basere det fysiske miljøet i større grad på dyras egne preferanser, skaper vi også en mer dyrevelferdsvennlig og robust norsk slaktekyllingproduksjon.

Activity:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri