Construction sites in Norway currently generate between 40 and 60 kilograms of waste per square meter. This represents a significant opportunity for environmental gains, resource efficiency, and cost savings. However, reducing construction waste has proven difficult under current practices. There are no national regulations requiring waste reduction in construction projects—this responsibility falls to the individual developers.
The NADA research project, funded by the Research Council of Norway, aims to enable public developers to set requirements for zero-waste construction sites. To achieve this, a shared framework and new methodology are being developed to measure and report waste in a standardized way. In addition, the entire construction process—from procurement to contract follow-up—must be rethought to minimize waste generation.
Three public developers—Oslobygg, Bærum Municipality, and Asker Municipality—have joined forces to challenge the market through pilot procurements. The goal is to promote innovative solutions that can make construction sites waste-free. To support this, methods are being developed to measure, evaluate, and document waste quantities, greenhouse gas emissions, and costs—using tools such as material flow analysis, life cycle assessment, and life cycle cost analysis.
The project began with a digital kick-off meeting in April 2021, where partners and industry experts discussed opportunities and challenges. Input from this meeting helped define the project’s scope, in dialogue with the ConZerW research project, which is working on defining zero-waste construction. The municipalities collected minimum requirements and procurement criteria, and evaluated potential pilot projects—such as schools and kindergartens.
The Gydas vei project in Oslo was selected as the first pilot. A data collection tool for waste and a method for evaluating greenhouse gas emissions were developed. In Asker, a full-scale pilot was carried out involving the construction of two multi-purpose halls in Røyken and Nesbru. Here, a bonus/malus model was tested in the procurement process, based on results from ConZerW, which evaluates project performance based on waste generated and actual material recycling.
Based on experiences from the pilots and municipal case studies, a Request for Information (RFI) was developed. It summarizes potential requirements and award criteria for public procurements aimed at reducing waste and increasing material recycling. The waste tracking system developed in the project has been used to analyze the municipal projects and forms the basis for scientific publications. There is a strong desire to continue this system as part of a national data infrastructure, making it easier for future research projects to access and use relevant data.
The NADA project provides public developers with a concrete tool for requiring zero-waste construction sites. The results include lower costs, less waste, more efficient construction, and improved quality. Norway has already taken a leading international role in zero-emission construction sites—now we have the opportunity to do the same for zero-waste construction.
NADA-prosjektet har levert konkrete resultater som allerede har fått betydning for hvordan kommuner og byggherrer kan arbeide mer systematisk med avfallsreduksjon i byggeprosjekter. Gjennom pilotprosjekter og caser i Oslo, Asker og Bærum er det utviklet en oversikt over krav og kriterier som kan brukes i offentlige anskaffelser for å redusere avfall og øke graden av materialgjenvinning. Dette gir kommunene et verktøy for å bevege seg fra dagens avfallsnivå på 40–60 kg per kvadratmeter til under 25 kg/kvm – en betydelig forbedring både miljømessig og økonomisk.
Et sentralt resultat er utviklingen av et digitalt avfallssystem som samler inn og strukturerer avfallsdata fra byggeprosjekter. Systemet gir oversikt over avfallsmengder, sorteringsgrad, materialgjenvinning og tilhørende klimagassutslipp – både på prosjektnivå og for hele kommunens portefølje. Dette gir byggherrer et solid grunnlag for å følge opp miljømål og planlegge mer bærekraftige prosjekter. Systemet legger også til rette for videre digitalisering og kan inngå i nasjonal datainfrastruktur for fremtidig forskning og utvikling.
Prosjektet har vist at det er mulig å stille krav om avfallsfrie byggeplasser og samtidig stimulere til innovasjon i byggebransjen. Ved å bruke nye anskaffelsesmodeller, som bonus/malus basert på faktisk avfallsytelse, har kommunene fått testet ut hvordan markedet kan levere bedre løsninger. Dette har ført til mer effektiv bygging, mindre sløsing og høyere kvalitet i utførelsen.
På et overordnet nivå bidrar NADA til å redusere utslipp fra byggeplasser og støtter opp under regionale, nasjonale og internasjonale miljømål. Kravene som nå utvikles for avfallsfrie byggeplasser er unike i internasjonal sammenheng, og Norge har mulighet til å ta en ledende rolle – slik vi allerede har gjort med utslippsfrie byggeplasser.
Byggenæringen er i dag verdens største forbruker av naturressurser og står for 36 % av energibruken og 39 % klimagassutslippene i verden. I dag produserer de fleste byggeplasser ca. 40-60 kg avfall per kvm. Dette utgjør derfor i teorien et stort potensial for miljø-, ressurs- og kostnadsbesparelser, men med dagens praksis og metodikk viser det seg krevende å få redusert avfallsmengdene.
Det finnes i dag krav knyttet til avfallssortering, men ingen nasjonale krav knyttet til avfallsreduksjon i byggeprosjekter, og det er byggherrene som setter slike avfallskrav. Det trengs derfor et felles rammeverk for avfallsfrie byggeplasser med tydeligere definerte ambisjoner, en utvikling av metodikk for å måle avfallsmengder og rapportere data på en enhetlig måte. Det må også tenkes nytt rundt hvordan byggeprosjektet, inkludert relaterte anskaffelser og kontraktsoppfølging, kan gjennomføres for å oppnå høyest mulig avfallsreduksjon.
De tre kommunale byggherrene Omsorgsbygg, Bærum kommune og Asker kommune, som sammen med SINTEF er hovedpartnere i denne søknaden, ønsker å angripe denne problemstillingen fra en ny vinkel. Overordnet er tanken at byggherrene i samarbeid med SINTEF skal utarbeide et felles rammeverk for å kunne sammenligne og evaluere resultater for avfallsreduksjon på en enhetlig måte. Videre skal det etterstrebes å velge sammenlignbare byggeprosjekter hos de tre byggherrene. I selve anskaffelsen vil derimot de tre byggherrene velge ulike framgangsmåter med formål å oppnå vesentlig avfallsreduksjon. Dette vil muliggjøre en interessant resultatbasert sammenligning i etterkant med læring for fremtidige prosjekter.
