GRØNN KAI - Ny infrastruktur for utslippsfrie fartøy

Stranda hamnevesen KF looks forward to the Geirangerfjord becoming emission-free, and believes that in the long term this will strengthen the destination as green and sustainable. This will also contribute to making Norway's tourism icon even more attractive. The Norwegian Maritime Directorate's work is a follow-up to the Storting's decision from 2018 and 2021. We have noticed that in the Norwegian parliament's decision, in the committee recommendation as well as in the plenary debate - it is clear that the Norwgian parliament has a double goal: i) to make the world heritage fjords emission-free, and ii) ensure cruise traffic and the tourism industry in the municipalities both before and after 2026. Stranda municipality and Stranda port authority have previously recorded our views on emission-free world heritage fjords to the Norwegian parliament, the Ministry of Climate and the Environment and the Norwegian Maritime Directorate. Here we emphasize that we share the parliament's goal of green world heritage fjords. At the same time, we have pointed to the unfortunate consequences of setting requirements for emissions that are not adapted to technological development. With this as a background, the Grønn kai project has been very important in making visible possible climate and environmental solutions which aim to: * quickly cut large discharges in the world heritage area, without "moving the problem" to the neighboring fjords * facilitate new technology development by rewarding the owners who invest in increasingly better climate technology * introduce requirements for the use of zero-emission technology for smaller commercial vessels from 2025 * ensure value creation in tourism in the world heritage area also in the period before zero-emission technology is available for cruise traffic The project aims to clarify what adaptations must be made to our facilities in order to accommodate the amount of smaller zero-emission vessels that an emission-free world heritage fjord will require. This applies both in Geiranger, Hellesylt and Stranda. The report and proposals are concrete, realistic and financially viable, and there are many elements in the report that are important and possible to implement. There are two topics in particular that are important in order to fulfill the Norwegian parliament's decision: 1. That quay and harbor solutions are established that make the use of vessels with zero emissions possible 2. That cruise ships and smaller passenger vessels are provided with the necessary facilities for tendering, as well as a transition to smaller boats for further traffic into the world heritage fjord. Cruise ships and other smaller passenger vessels will, at some point after 2030, sail into the Geirangerfjord again. Together, we can realize the Norwegian parlaments decision to ensure emission-free world heritage fjords, where we at the same time contribute to maintaining the tourism industry in the region, if we make arrangements for, and find temporary and sustainable solutions during a transition period. We retain our customers, ensure business income, jobs and settlement - and that established and expensive quay infrastructure is used and maintained. ?

Virkninger og effekter for NTNU basert på Grønn kai-prosjektet med økt fokus på Interdisiplinært samarbeid: 1.Tverrfaglig samarbeid på tvers av institutter: Grønn kai-prosjektet har fungert som en bro for tverrfaglig samarbeid, ikke bare blant studenter, men også på tvers av institutter ved NTNU. Studenter fra ulike studieretninger, som skip design, produkt design, fornybar energi, automasjon og økonomi, har hatt muligheten til å dele sin spesifikke kompetanse og erfaring. Dette har bidratt til en helhetlig tilnærming til komplekse problemstillinger. 2. Samarbeid med næringslivet: Prosjektets involvering av private og offentlige partnere har ikke bare beriket studentenes opplevelse, men har også styrket båndene mellom universitetet og næringslivet. Samarbeidet har skapt en plattform for kunnskapsutveksling, der industrien har hatt tilgang til frisk innsikt fra studentene, samtidig som studentene har lært av bransjeeksperter. Dette samarbeidet har økt relevansen av prosjektet og bidratt til en mer praktisk orientert tilnærming til utfordringer. 3. Veiledning og kompetansebygging for forskere: Forskere som har veiledet studentene i Grønn kai-prosjektet har også hatt nytte av interdisiplinært samarbeid. De har blitt utfordret til å integrere kunnskap fra ulike fagområder og veilede studentene i en tverrfaglig kontekst. Dette har styrket forskernes egne ferdigheter og kompetanse, og det tverrfaglige miljøet har fungert som en plattform for kunnskapsutveksling også blant forskere. 4. Bygging av tverrfaglig kompetanse: Studentenes deltakelse i tverrfaglige team har ikke bare styrket deres egne ferdigheter, men har også bidratt til å bygge tverrfaglig kompetanse blant studentegruppene. Denne kompetansen er verdifull i en stadig mer kompleks arbeidsverden, der evnen til å samarbeide over disipliner er nøkkelen til innovasjon og løsning av virkelige utfordringer. 5. Kobling mellom teori og praksis for næringslivet: For næringslivet har Grønn kai-prosjektet tilført praktisk relevans til teoretisk kunnskap. Problemstillingene som studentene har jobbet med, har blitt omformet til konkrete løsninger, og samarbeidet har gitt næringslivet tilgang til ny innsikt og innovative tilnærminger. Dette har skapt en gjensidig fordelaktig relasjon der både universitetet og næringslivet har hatt muligheten til å dra nytte av hverandres styrker. Det 3 årig forskningsprosjektet Grøn kai, med solid støtte frå NFR, Møre og Romsdal Fylkeskommune og eit stort engasjement frå private bedrifter - har gitt resultat. Studentar med veiledere ved NTNU har levert gode forslag til løysningar for vårt fjordssystem -og som vi ser her så kan vi kan plukke idear frå øverste hylle. som reduserer den negative påvirkningen av cruiseturismen på miljøet og samtidig bidrar til økt lokal verdiskaping. Stranda sitt klare mål er at vi skal bidra til å bygge opp Geirangerfjorden som eit robust og utsleppsfritt reisemål.

Geirangerfjorden er blant de mest besøkte og attraktive reisemålene i Norge og en motor for reiselivet på Vestlandet. I 2005 fikk Geirangerfjorden sammen med Nærøyfjorden i Aurland, status som verdensarvfjord av UNESCO. Stortinget vedtok i 2018 at cruiseskip og ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder (Sjøfartsdirektoratet 2019). Det skal skje så snart det er teknisk mulig og senest innen 2026. En rekke teknologiske og praktiske utfordringer må løses før ikke-fossile energikilder kan tas i bruk i stor skala i passasjerfartøy over en viss størrelse. De store investeringskostnadene både på skip og land som slike nye løsninger vil kreve, vil være begrensende faktorer om man skal rekke fristen for nullutslipp i Geirangerfjorden (DNV-GL 2020). GRØNN KAI vil adressere disse utfordringene. Hensikten er å utvikle alternative konsepter som grunnlag for beslutning og strategi for utvikling av infrastruktur for utslippsfrie fartøy. Målet er å utvikle et nytt og fleksibelt og skalerbart kaikonsept hvor en kan oppnå en effektiv strøm av fartøy til/fra kai, sikker på av/stigning og en infrastruktur til forsyning av fornybar energi. Konseptet innebærer også å sørge for et distribusjonssystem for Hellesylt som er inngangen til verdensarvfjorden, der en distribuerer passasjerer fra cruisebåter og ferge over til mindre og utslippsfrie fartøy. Også nabohavnene i regionen som har stor cruiseaktivitet, vil inkluderes i distribusjonssystemet ettersom det er hit de store cruiseskipene ankommer. For at ikke passasjerene skal bli forhindret i å reise videre inn i fjorden(e), kan det være aktuelt å overføre passasjerer til null-utslippsfartøy ved disse anløpene. Nærmere utredning av kostnadsbildet og finansieringsbehovet for realisering av løsningene, samt gevinstene i et bærekraftperspektiv, vil også inngå i prosjektet.