Kvinneløftet

The annual status report for higher education and recent research demonstrate that male academics are more likely to become professors than female academics. Gender balance in academia is important from perspectives such as equality, democratic ideals, national goals, research relevance and research quality. During the gender balance project "Promoting Women", Volda University College (HVO) increased the proportion of women in the top scientific positions from 25% to 37%. In 2022, HVO has more women as professors than the average in the sector. HVO has thus quickly removed itself from being among the institutions with the lowest proportion of women among the professors. At Volda University College, targeted measures have been necessary to increase the proportion of women among the professors and for more women to gain research management expertise. This project has not been about quotas but about motivating women to invest in an academic career and to have supporting structures when writing the application for professor promotion. Through the allocation from the Balance program and participation in the Balance network, HVO gained the capacity and knowledge to analyze our obstacles to gender balance. The main initiatives in Kvinneløftet have been a promotion seminar with a mentoring scheme for those who write promotion applications and a competence-building program for research group leaders. We have also established a local women's network that has had four yearly meetings during the project. Volda University College has been among the HE institutions with challenges in achieving a gender balance. At the same time, we have many female associate professors who publish and thus can achieve top competence with support and motivation. HVO has good promotion programs in the form of professorships (provides as much research time and operating funds as a PhD grant) and R&D grants (a semester with 100% research time). In recent years, women have received around half the funds from these internal schemes. This internal support provides research time and opportunities to build competence for the individual, but the structures that make it more difficult for women to become professors remain unchanged. The schemes have not been used strategically to prioritize scholarships for the underrepresented gender. HVO needs more forward-looking measures to make the gender balance even better. We need to involve the leaders to a greater extent and assess the conditions in the workplace. Meetings in the national Balance network have contributed to exchanges of experiences and ideas for new initiatives. We will use this inspiration when continuing the work for a good gender balance in the top scientific positions at Volda University.

Ved Høgskulen i Volda har delen kvinnelege professorar og dosentar auka frå 25 % i 2020 til 37 % i 2022. Vi har ikkje oppnådd kjønnsbalanse, men HVO ligg no over gjennomsnittet i sektoren. Gjennom prosjektet "Kvinneløftet" har HVO sett fokus på tiltak som forsking har vist at fungerer for å nå måla våre om større kjønnsbalanse. Vi har også auka delen kvinner som er leiarar for forskingsgrupper frå 36% i 2020 til 49% i 2023. Kvinnenettverket ser ut til å vere eit positivt tiltak for auka medvit om fordelane med kjønnsbalanse og eit diskusjonsforum for kva hinder som kan oppstå på vegen. Balanseprosjektet ved HVO har også vore nytta i forsking på kjønnsbalansetiltak. Prosjektet og auken i kvinner med toppkompetanse har vorte formidla i formidlingskanalar som er viktige for regionen, og dei kvinnelege professorane og dosentane ved Høgskulen i Volda er viktige rollemodellar for studentar, andre tilsette og ålmenta.

«Kvinneløftet» er kjønnsbalanseprosjektet til Høgskulen i Volda og gir tilgang til BalanseHuben (2021-2022), Forskingsrådet si nettverksstøtte. Formålet med «Kvinneløftet» er å doble talet på kvinnelege tilsette med toppkompetanse og å få fram fleire kvinnelege forskingsleiarar. HVO har utfordringar med kjønnsbalanse på fleire avdelingar, og deltakinga i BalanseHuben vil vere med på å sette fokus på korleis HVO skal arbeide for å nå måla om kjønnsbalanse gjennom å motivere og støtte kvinner til å satse på ein forskarkarriere gjennom eit nytt kvinnenettverk ved HVO. I prosjektet deltek tre sentrale leiarar, forskingssjefen og to dekaner, som har moglegheit til å jobbe for å betre kjønnsbalansen ved HVO. Vi søker også om ein stillingsressurs i 25% som skal jobbe prosjektbasert med kjønnsbalanse i to år som forskingsrådgivar. Forskingsrådgivaren skal etablere og organisere kvinnenettverket ved HVO og jobbe tett med forskingssjef og den øvrige leiinga om aktuelle tiltak. HVO har gode opprykksprogram i form av professor- og FoU-stipend, og dei siste åra har kvinner vore tildelt halvparten av midlane frå desse ordningane. Dei gir mykje forskingstid og høve til å bygge kompetanse hos den enkelte, men endrar ikkje strukturane som gjer det vanskelegare for kvinner å oppnå toppkompetanse. Forsking og statistikk viser at det er høgare sannsynlegheit for at mannlege enn kvinnelege førsteamanuensar vert professorar. Vi ser at vi må gå inn med meir strategisk styring og fleire tiltak for å auke kvinnedelen, og at vi må arbeide målretta med strukturelle, kulturelle og historiske årsaker til manglande kjønnsbalanse. Det handlar ikkje om å kvotere, men om å motivere kvinner til å satse på ein akademisk karriere og å ha dei rette strukturane på plass for å støtte dei i dette. Dei mest sentrale utfordringane vi forventar å møte i prosjektet er nettopp å finne dei gode løysingane som gjer at kvinner får moglegheit til å prioritere eit karriereløp som fører til toppkompetanse.