Norway's aquaculture industry produces approximately 20,000 tonnes of plastic waste a year from feed hoses, cages and ropes. In CiVaCh, the goal has been to increase the degree of material recycling of plastic from the aquaculture industry. By accurately mapping the waste streams of plastic from the aquaculture industry in Helgeland, as well as mapping the necessary material parameters, testing characterization methods such as cameras, as well as near-infrared and X-ray spectroscopy, the goal has been to significantly increase the degree of material recycling. In the first part of the project, material flows and routines for collection and transport of plastic waste were studied. Mapping of suitable equipment for local recycling facilities for aquaculture plastics has been carried out with alternatives from both Norwegian and international actors. Collaboration between work packages on sensory science and the development of material testing at the pilot at Østbø has also been carried out. Development work was also carried out on image analysis methods for camera classification of plastics for recycling. Sustainability analyses and business assessments were carried out at three local value chains (VKs), involving VK1 local recycling of plastic, VK2 recycling of plastic cages for the production of new cages in collaboration with project participant Helgeland Plast, as well as VK3 use of sensors to better classify plastic. During the project period, project participants Nova Sea and Retura HAF have been involved in starting a company that will establish a local recycling plant.
I CiVaCh har det blitt utført FOU-arbeid innen kartlegging av tekniske løsninger for mekanisk gjenvinning av havbruksplast, karakterisering av plast, bærekraftsberegninger for bruk av gjenvunnet plast i produkter samt forretningsmessige vurderinger av verdikjeder. Prosjektpartnere inkludert FoU-leverandører har fått en økt forståelse for håndtering av gjenvunnet plast. Det har blitt etablert en bedrift for gjenvinning av plast, Seeplastic AS, som en følge en arbeidet foretatt i CiVaCh. Det har blitt utført bærekraftsarbeid som støtter opp under arbeidet med lokal gjenvinning av plast, bruk av resirkulert plast i nye merder, samt bruk av ny sensorikkteknologi for karakterisering av blandet og forurenset plast.
SSB estimerer at det årlig genereres det rundt 61 000 tonn plastavfall fra norsk industri. En betydelig del, kanskje så mye som 20 000 tonn, genereres av norsk oppdrettsnæring. Dette er brukte forslanger, mærringer og tauverk. Mesteparten av dette generes som kontrollert dekommisjonering av anlegg etter definerte rutiner og blir sendt kontrollert til avfallsmottak. Mesteparten av plasten sendes så til deponi og/eller energigjenvinning.
Det er et ønske fra oppdrettsnæringen så vel som fra avfallsselskaper å vurdere alternative anvendelser av denne plasten, ved å flytte den ett hakk opp i avfallspyramiden, fra deponi / energigjenvinning til materialgjenvinning. Hvis man finner gode anvendelser og løsninger, forventer man som bieffekt at lekkasjene (fjæra og lager) vil reduseres.
Et konsortium bestående av Nova Sea, Kystinkubatoren, Østbø, Retura HAF, Nordic Comfort Products, Nemko Norlab, SINTEF Helgeland og SINTEF Nord har gått sammen om et 3-årig FoU-prosjekt med ramme på NOK 7.6 MNOK og oppstart 01.01.21 for å realisere to kortreiste verdikjeder, med full instrumentering for måling av trippel bunnlinje.
Begrunnelsen for prosjektet er at realiseringen av disse lokale verdikjedene vil kreve teknologisk innovasjon (sporing, måling av kvalitet, sensorikk, sortering) så vel som forretningsmodellinnovasjon (f.eks. plastavfall som verdi ikke som kost, nye logistikkløsninger, nye kontraktsformer for avfallsselskaper) og helt nye verdiøkende tjenester (kvalitetsmåling).
Realiseringen av disse verdikjedene vil også kreve koordinering mellom uavhengige aktører i verdikjedene, inkludert koinvesteringer og behov for lange kontraktsformer. Man vil bruke prosjektet til å eksperimentere med nye koordineringsmekanismer.
Det forventes at slik innovasjon kan skaleres opp og bidra til å skape nye markedsmuligheter for involverte bedrifter (teknologi, tjenester). Disse teknologiene og tjenestene kan skaleres opp utenfor prosjektet, på tvers av geografier, vertikaler og materialer.
