Understanding sensitivity to scope in contingent valuation from a psychological perspective: An application to coastal zone management

Over the last decades marine litter has become a global problem. Most of it is plastic and it is estimated that somewhere between 8 and 12 million tonnes of plastic enter the world's oceans annually. Even though the negative impacts of plastic litter on marine life is now well evidenced, our understanding of the holistic effects on ecosystems and in turn on society and the economy is still poor. This is especially true in the European context. One of the goals of this PhD-project is therefore to estimate the Norwegian population's value of marine litter clean-up initiatives. This is achieved by means of a method called "contingent valuation" which will provide a monetary value for utility that can be compared to the cost of different clean-up initiatives in cost-benefit analyses. A central application of the method is estimation of the monetary value of damages to animals and the environment due to human activity. Prominent examples include oil spills following the Exxon-Valdez accident in Alaska (1989) and the Deepwater Horizon accident in the Gulf of Mexico (2010). Estimates of damage value formed the basis of billion dollar damage claim litigations towards the respective oil companies in the aftermath of the accidents, which have sparked an evergoing methodological debate. The damage values are estimated by using a survey in which people's willingness to pay to prevent certain quantities of environmental goods (such as sea birds) from death or other non-lethal damages following human activities is elicited. A central question of the debate is whether willingness to pay elicited by this method is expressing personal utility of the environmental goods in question or if it rather is an expression of charity or even a "purchase of moral satisfaction". This PhD-project will apply theories from psychology on value formation to find explanations for how people state their willingness to pay in complex contingent valuation surveys.

Kystverket ønsker å være en kunnskapsbygger innenfor sitt ansvarsområde, ledet av virksomhetens visjon om å gjøre den norske kysten og våre havområder til verdens sikreste og reneste. De siste tiårene har marin forsøpling blitt et globalt problem, som følgelig også berører Norge. Plast utgjør det meste av avfallet, og det er anslått at mellom åtte og tolv millioner tonn plast havner i havet hvert år på verdensbasis. Denne utviklingen har medført en eksponentiell vekst i forskningen på dette området de siste tiårene. Selv om de negative konsekvensene av søppel på marint liv nå er hevet over tvil er vår forståelse av effektene på hele økosystemer, og videre på samfunnet og økonomien, mangelfull. Dette gjelder spesielt i europeisk sammenheng. Forskning på dette området vil styrke kystsoneforvaltningen i Norge. Videre pågår en akademisk diskusjon hva gjelder eksisterende verdsettingsmetoders egnethet til å informere beslutninger om offentlig ressursbruk. Dette gjelder spesielt for "betinget verdsetting", hvor spørreundersøkelser benyttes for å innhente befolkningens betalingsvillighet for ulike tiltak med miljøgevinster. Det finnes en rekke studier som både støtter og avviser kritikken, men svært få av disse tar hensyn til den psykologiske prosessen hos respondenten i møte med slike, normalt komplekse, spørreundersøkelser. Forskning på dette området vil effektivisere arbeidet i forberedelsesfasen for verdsettingsstudier. Den mest sentrale FoU-utfordringen er knyttet til kompleksiteten i spørreundersøkelsen som benyttes til datafangst. Utfordringen er felles for alle verdsettingsstudier basert på oppgitte preferanser (stated preferences), hvor man møter avveiningen mellom informasjonsverdi og datakvalitet. Høy informasjonsverdi krever en kompleks undersøkelse, som kan gi lavere svarprosent og datakvalitet, gjennom respondenters bruk av strategier for å fullføre raskt (satisficing). Denne balansen må oppnås gjennom omfattende kvalitativ testing før datainnsamlingen.