Koordinerte pasientforløp i primærhelsetjenesten: betydning for helserelatert livskvalitet, pårørendebelastning og økonomiske kostnader

In this project, data on health service use has been collected, data files and an analysis plan have been completed to conduct trajectory analyses with the aim of identifying individual trajectories after stroke based on health-related quality of life, family burden and health service use. In collaboration with statistical competence with expertise in this type of statistics (trajectory analyses), analyses and draft articles have been outlined. The further schedule for the project is uncertain due to circumstances that are not related to the project itself.

Prosjektet er avsluttet før planlagt

Formål med dette prosjektet er å studere hvordan koordinering av tjenestetilbudet etter akutt funksjonssvikt henger sammen med helserelatert livskvalitet, pårørende belastning og tjenesteforbruk, og om en styrket koordinering over tid gir bedre livskvalitet og er kostnadseffektivt. Prosjektet baserer seg på en sammenstilling av registerdata og data fra en pågående randomisert kontrollert multisenterstudie på langtidsoppfølging av personer som har hatt hjerneslag (LAST-long prosjektet). Første del av prosjektet ser på sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet tre måneder etter hjerneslaget og i hvilken grad oppfølging er gitt i tråd med anbefalte pasientforløp. Personer bosatt i Trondheim kommune som var innlagt ved St. Olavs hospital med akutt hjerneslag i tidsperioden 2019-2020 inkluderes i denne delen. I andre del av prosjektet følges deltagere fra LAST-long prosjektet over en periode på 21 måneder etter akuttinnleggelse. Her vil vi se på sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet, pårørendebelastning og tjenesteforbruk og evaluere effekten på livskvalitet og økonomiske kostnader ved å innføre en koordinator som følger deltager og koordinerer tjenestetilbudet gjennom hele perioden. Første del av prosjektet bruker data fra Norsk hjerneslagregister og Trondheim kommunes pasientjournalsystem, andre del vil være sekundæranalyser av data fra LAST-long prosjektet. Helsetjenesteforbruk hentes fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasientregister og data fra kommunenes pasientjournalsystem (EPJ).