Hva fremmer og hemmer at tidligere domfelte avstår fra å begå nye kriminelle handlinger? Betydningen av arbeid i desistance-prosessen.

What promotes and prevents earlier convicts to desist from committing new crimes? The role of employment for former job applicants in Ny Start. The goal of this project is to collect research-based knowledge on a pragmatic comparative design, on what makes ex-convicts desist from crime. This study is conducted on job applicants from a work training program for (ex-)convicts called Ny Start. The role of employment is a central element in this study. The transition from prison to freedom is challenging and critical. A significant proportion of released prisoners commit new criminal offences. The significance of employment is emphasized the research literature, and many rehabilitation programs focus on getting ex-convicts a job. However, this research presents slightly contradicting findings. Most studies on employment and post-release outcomes are based on quantitative data. There are few qualitative studies in a Norwegian context that explore the role and meaning of employment in the desistance process, which Shadd Maruna has defined as “the long-term abstinence from crime among individuals who had previously engaged in persistent patterns of criminal offending”. This project will be the first in a Norwegian context that will specifically explore the role of employment and work training in the lives of people released from prison. The PhD project will have a comparative and qualitative research design, inspired by Maruna’s classic study: The Liverpool Desistance Study. Through this approach I will interview 20 participants that have managed to desist from crime, and 20 participants that have yet not. The study inclusion criteria for both groups are current or previous participation in Ny Start. The goal is to offer a qualitative and study on what promotes and prevents desistance from crime, and the role of employment and work-training in these processes.

Overgangen fra soning til løslatelse er en vanskelig og kritisk fase, og flere begår nye lovbrudd i etterkant av løslatelse. Betydning av arbeid fremheves i forskningslitteraturen, og mange rehabiliteringstiltak er nettopp rettet inn mot å få tidligere domfelte i arbeid. Forskningen er imidlertid noe sprikende når det gjelder betydningen av arbeid. De fleste studiene som har blitt utført av arbeid og arbeidstreningen etter løslatelse er basert på kvantitative data. Det er få kvalitative studier som undersøker betydningen av arbeid i desistance-prosessen i en norsk kontekst. Dette Phd-prosjektet vil være det første som i en norsk sammenheng undersøker hvilken rolle arbeid og arbeidstrening har i livene til domfelte i etterkant av soning. Phd-prosjektet undersøker dette ved et komparativt og kvalitativt forskningsdesign, inspirert av Marunas klassiske studie: Liverpool desistance study. I denne studien ble det gjort et utvalg av to grupper. Den ene gruppen hadde over tid vist seg å avstå fra sine tidligere kriminelle handlinger (gruppe 1). Den andre gruppen begikk fremdeles lovbrudd. Maruna sammenligner i etterkant historiene og erfaringene til de to gruppene. I phd-prosjektet vil det være et mål om at samtlige respondenter tidligere har vært eller er jobbsøkere i Ny start. Er det noen fellestrekk i historiene eller vendepunkt for gruppen som er «rehabilitert»? Hvilke fellestrekk er det i historiene eller vendepunkt for gruppen som ikke har klart å avstå fra å gjøre nye kriminelle handlinger? Det vil videre være et mål for begge gruppene at respondentene har begått gjentatte kriminelle handlinger. Det vil eksempelvis være vanskelig å vise til endringer dersom det har forekommet en enkelt stående handling med påfølgende dom. Det vil være mer utfordrende å finne respondenter til den andre gruppen enn hva tilfellet vil være til den første. Respondenter til den andre gruppen foreligger som en FoU utfordring.