Marine ecosystems, both in Norway and worldwide, are highly exposed to the effects of human activities. Increase in the sea temperatures have led to changes in the distribution of zooplankton and fish species, and human activities seize productive areas and affect the availability of food for the organisms that live in the coastal zone. In recent decades, many Norwegian seabird populations have experienced large population declines. For instance, the kittiwake population on the Norwegian mainland has declined by 80% since the 1980s, and many colonies are now empty. The decline is so severe that the species is now listed as highly threatened on the Norwegian red list. But the kittiwake is not the only seabird species which in struggling. More than half of the seabird species in Norwegian waters are now red-listed due to persistent decline. This should be a wake-up call for all of us. Seabirds are good indicators of the environment they are part of - the ocean and coastal areas. In other words, the extensive problems for these "canaries of the sea" warn about the state of the marine ecosystems.
The project "Norwegian bird cliffs - a photographic journey through time" is a communication project which puts focus on the coastal environment and the dramatic population decline of many seabird species. In the project, we use the charismatic and iconic nature of seabirds to create stories about the changes in the marine ecosystem over the past half century. The idea behind the project has been to utilize the solid scientific knowledge about seabirds built up through the SEAPOP program (www.seapop.no) and the national monitoring program for seabirds and combine it with historical documentation. This link between research and popular science communication can make research results more tangible for the public.
The project is based on photographs and video recordings made in seabird colonies in the 1960s, 1970s and 1980s. Photo documentation has been collected from researchers and photographers who were active in the relevant time period. In addition, photographs from the digital archive of the National Library and from the photo archive at Tromsø museum are included. Film sequences from the 1960s-80s from the NRK archives have been included in the project through a collaboration with NRK. Photographs and videos were selected based on predefined criteria of content and quality. We included both photographs of entire colonies to visualize changes in the overall picture, as well as sections of colonies where you can see individuals or nests in parts that are now empty of birds.
Based on the available historical film and photo material, it was chosen to focus on the bird cliffs "Runde" (Sunnmøre), "Røst" (Nordland) as well as "Syltefjord" and "Hornøya" (Finnmark). These localities cover a gradient from central Norway to eastern Finnmark. In the summer of 2022 and 2023, all these locations were visited and selected historical photographs were re-photographed.
The project has built up "communication modules" that show then-and-now images, as well as historical and contemporary videos, accompanied by short and popular scientific background information. In this way, arrangements have been made for both textual and visual communication.
The image material is now organized and systematized, which gives it good opportunities for new communication projects focusing on population declines in seabirds and changes in the marine environment in general, for example in collaboration with museums or science centers.
Gjennom prosjektet visualisere vi de omfattende endringene som har skjedd i de marine økosystemene over et par generasjoner, og gjennom dette håper vi å kunne forme folks oppfatning av det marine miljøet og dets bevaringsbehov. Ved å presentere grunnleggende kunnskap om natur kan vi bidra til å øke kunnskapen om den egentlige referanse-tilstanden til noen av de mest verdsatte økosystemkomponentene og endringene som skjer, og dermed gjøre samfunnet i bedre stand til å ivareta det biologiske mangfoldet. Forhåpentligvis vil det føre til økende interesse og engasjement for forskning og de reelle effektene av menneskenes aktiviteter på det miljøet, samt bidra til å øke offentlig forståelse av og støtte til nye reguleringer og forvaltningsspørsmål knyttet til bevaring av de marine økosystemene.
I «Norske fuglefjell før og nå – en fotografisk tidsreise» vil vi utnytte sjøfuglenes karismatiske og ikoniske natur til å lage fortellinger om endringene i det marine økosystemet det siste halve århundret. Effektene av klimaendringer og annen menneskeskapt påvirkning på våre marine økosystemer oppfattes av mange som en lite håndgripelig trussel. Endringene har foregått gradvis, over mange år. Slike langsomme endringer legger vi ikke nødvendigvis så godt merke til, fordi det vi ser på som normalt sakte forskyves, og i takt med menneskeskapte endringer i bruk av naturen, kan derfor vår aksept for hva som er naturlig, og dermed akseptabelt, endres. Det kan derfor være en utfordring for forskere å kommunisere effektene av mennesket aktivitet på en måte som gjør at folk forstår at endringene skjer her og nå i deres hverdagsmiljø.
I prosjektet vil vi ta utgangspunkt i fotografier og videoopptak gjort i sjøfuglkolonier på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Vi vil oppsøke de samme koloniene og fotografere de samme områdene med samme utsnitt og vinkel. Billedmaterialet vil deretter bli satt sammen og benyttet som et sterkt visuelt virkemiddel i digital formidling av bestandsutviklingen i de utvalgte fuglefjellene. Prosjektets fundament vil bestå av kommunikasjonsmoduler som viser før-og-nå-bilder samt historiske og nåtidige videoer, akkompagnert med kort og populærvitenskapelig bakgrunnsinformasjon. Disse modulene vil danne grunnlaget for ulike presentasjoner av informasjonen tilpasset ulike målgrupper, og språk.
Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning og ekspertisen i prosjektgruppen er komplementær, og utgjør i felleskap et sterkt lag med vitenskapelig kompetanse på sjøfugløkologi og bred erfaring med vitenskapelig formidling på en rekke digitale og fysiske plattformer. Dette vil gjøre oss i stand til å visualisere data og kunnskap på en måte som forteller mer og når flere.