Kunnskap og læring fra AgriLink til aktører i kunnskaps- og innovasjonssystemet i den norske jordbrukssektoren (AKIS)

In this reinforcement project funded by the Research Council of Norway, the aim was to disseminate knowledge from the research project AgriLink - Agricultural Knowledge: Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation, which in 2017-2021 was funded by the EU's research programme Horizon 2020. The main objective of AgriLink was to stimulate a more sustainable European agriculture by i) increasing knowledge about how advisors participate in farmers' decision-making in innovation and ii) enhancing advisors' contributions to learning and innovation. The starting point for the project was that agriculture faces several challenges with climate change, reduction of greenhouse gas emissions, production of more feed and food, and adopting new technology and innovations, while at the same time providing farmers with a reasonable economic benefit from their work. Agricultural advisors have a major task in assisting farmers in meeting these challenges and will need to improve both their professional and relational competence to contribute in a good way, and their organizations as such will also need to extent cooperation across organisations and with other actors in order to contribute to solving complex challenges for farmers and agriculture. The aim of the reinforcement project was that central players in the Norwegian agricultural knowledge and innovation system (AKIS) should be better able to assist the farmer and his/her supporters in creating a more sustainable agriculture, where this was mainly to be achieved through the following activities. One activity was to develop six policy briefs on advice based on the main findings and results from AgriLink. These were developed on the following themes that were central to AgriLink: Recommendations from the AgriLink project, Advice when introducing new technology, Living Laboratory (LL) as a work tool, Vision-based scenarios to uncover future advice needs, Agriculture's knowledge and innovation system (AKIS), and Policy for agricultural advice in EU member states. A second activity was to present and discuss the policy briefs with the advisory organizations in agriculture and several other actors working with sustainable agriculture, and they have additionally been communicated to several relevant actors in the Norwegian AKIS who can benefit from this knowledge in their work. Another activity was the implementation of a national advisory forum or a workshop for the management of the agricultural advisory organizations, where the topic was opportunities for increased cooperation between them. Increased cooperation between the different advisory organizations is an important recommendation from AgriLink for agriculture to meet its sustainability challenges. At the workshop, five areas with potential for increased cooperation for better advice to farmers were discussed. These areas are Climate advice, Animal welfare and farmer welfare, Barn buildings and restructuring at the farm, Data collaboration, Training and further education. Through the workshop, the organizations worked together to specify what it would be beneficial to collaborate more on and the way forward to achieve this in practice. The main effect of the reinforcement project is that important advisory actors in Norway have been given easier access to knowledge that is the result of AgriLink, so that they can contribute to improved advice to farmers to develop a more sustainable agriculture. Increased cooperation between advisory organizations in both competence development and consultancy is an important contribution to achieving this goal. The project has also stimulated interest in adopting new methods for problem solving through interaction such as the Living Lab method, which is being adopted in an increasing number of areas both in the EU and in Norway. In the longer term, the project can potentially contribute to Norwegian AKIS actors tackling change and improvement processes both in their own organization/institution and in dialogue to ensure a comprehensive policy and knowledge system to meet the major challenges in agriculture and in the society.

De aktivitetene som er gjennomført i forsterkningsprosjektet har ført til at norske rådgivningsaktører og det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet i jordbruket (AKIS) har fått tilrettelagt og dermed fått lettere tilgang til kunnskap fra AgriLink-prosjektet. Dette har gjort aktørene bedre i stand til å bistå bonden og dennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. Forsterkningsprosjektet har videre bidratt til å løfte temaet rådgivning, kunnskap og innovasjon i jordbrukssektoren, samt stimulert til en mer helhetlig offentlig politikk på feltet. Prosjektet har også stimulert interesse for bruk av nye metoder som Living Lab, der denne metoden er formidlet en rekke ganger til ulike målgrupper. Living Lab som metode er svært relevant da den blir tatt i bruk på stadig flere områder både i EU og Norge. Forsterkingsprosjektet vil bidra til at sentrale aktører i det norske AKIS vil bli bedre i stand til å bistå bonden og hans/hennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. Gjennom god formidling og læring i målgruppene for forsterkningsprosjektet er forventet effekt på sikt at aktørene i det norske AKIS gradvis starter og forsterker endrings- og forbedringsprosesser både i egen organisasjon/institusjon og at aktørene i større grad samarbeider for å sikre en helhetlig rådgivning og politikk på feltet for å møte de store utfordringene i jordbruket og samfunnet. Det vil kreve tid å tilpasse det eksisterende systemet, utvikle og etablere nye og til dels felles rådgivningstjenester, øke kompetanse blant rådgivere, lære å bruke nye metoder i ulike sammenhenger, og generelt få til mer samarbeidet mellom aktører i AKIS. På sikt vil mange av de forslagene som kommer frem gjennom AgriLink være avgjørende for at vi får bærekraftige løsninger på flere av våre store samfunnsutfordringer som blant annet har røtter i jordbruket. Klimautfordringer er et område som er krevende for jordbruket, samt utvikling av et mer bærekraftig matsystem, styrke sirkulære prosesser, øke innenlands fôrproduksjon osv., som er viktige mål og utfordringer både for jordbruket og samfunnet som helhet (LMD 2016, LMD 2021, Hurdalsplattformen 2021, Regjeringen 2016).

Horisont 2020-prosjektet AgriLink er i en sluttfase. 16 partnere fra 13 land har arbeidet i over fire år med analyser om hvilken kunnskap som er viktig for bonden og hvor kunnskapen kommer fra. Det ble gjennomført et stort empirisk og analytisk arbeid som har resultert i et stort antall rapporter på engelsk, flere vitenskapelige artikler som er under publisering og en rekke formidlingstiltak. Noe er formidlet allerede på norsk, men det er et stort potensial i å forsterke virkningen fra AgriLink til Norge. Hovedmålet for dette forsterkingsprosjektet er å formidle kunnskap og bidra til læring basert på resultater og erfaringer fra AgriLink til sentrale aktører i det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet for jordbruket (AKIS). Forsterkningsprosjektet vil gjøre det mulig å sammenfatte de viktigste resultatene fra AgriLink, tilpasse dette til norske forhold og gjøre det enkelt tilgjengelig for norske aktører i en kortfattet form. Formidlingen kombineres med å videreutvikle nettverk slik at det blir styrket arenaer hvor formidling og læring kan foregå. Dette vil gi effekt også på lang sikt. Det skal gjennomføres fire aktiviteter som består av utforming av korte notater (policy brief), gjennomføring av formidlingsseminarer, arrangere et nasjonalt forum for rådgiving til jordbruket og produksjon av videoer. Ved å gjennomføre disse aktivitetene vil en god del av prosjektresultatene bli bedre utnyttet og bidra til en merverdi av prosjektet. Rådgivingsdelen av AKIS i Norge har behov for slike initiativ. Virkningen av dette kan for eksempel være iverksetting av sterkere samarbeidstiltak knyttet til kunnskaps- og kompetanseutvikling for rådgiving. Hovedeffekten vil være at sentrale aktører i det norske AKIS vil bli bedre i stand til å bistå bonden og hans/hennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. På lengre sikt kan dette bidra til mer bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer, som reduksjon i klimautslipp og utvikling av et mer bærekraftig matsystem.