Informasjonsbehandling i etterforskning

Criminal investigations must be understood as information work. In practice, it involves the collection, analysis, and interpretation of information with the aim of developing knowledge about something that has happened. About who did what, where, when, how, and why. In the analytical process, information is categorized and thematized with the intent to create valuable insights. Information is categorized into object types, events, and relations, and thematized by establishing information needs. Information needs are questions which, when answered, form the basis for hypothesis testing. The described analytical process is currently performed manually and is poorly supported by technological solutions. This project aims to identify and evaluate modern technologies, including artificial intelligence models, to support the analytical process. The project has revealed that the police handle significant amounts of unstructured data in the form of text from interrogations and digital seizures. In the period 2017-2022, interrogations and digital seizures together covered 56% of the total information corpus in criminal cases. By evaluating a model that compares text, we find relevant information that investigators have previously overlooked. We point to a need for further training of such models for improved performance. Conducted evaluation of a project-developed system for answering information needs shows the possibility for significant efficiency improvements, given a solution for validating system-generated answers. In the current project period, a model for named entity recognition is being trained and evaluated, to support the categorization of object types. This research project has an ambition to be a bridge builder between the field of criminal investigation and information technology, and to develop a conceptual framework for the use of artificial intelligence in investigative analysis. The goal is to streamline and improve the analytical process, and thereby contribute to increased quality in criminal investigation.

Etterforskning må forstås som en informasjonsbehandlingsprosess. I praksis foregår innsamling og behandling av opplysninger i den hensikt å utvikle kunnskap om noe som har skjedd. Informasjonsbehandlingen betraktes som den vanskeligste men samtidig viktigste egenskapen for å kunne mestre etterforskningsarbeidet. Etterforskere støtter seg i denne prosessen til etablert etterforskningsmetode. Hvordan fremstår opplysninger fra et avhør i etterforskningsprosessen? Hva med data sikret fra en telefon, opplysninger fra en åstedsundersøkelse eller et tips til politiet? Dette forskningsprosjektet har en ambisjon om å etablere et konseptuelt rammeverk for bruk av informasjonssystemer som understøtter etterforskningsprosessen. Prosjektet vil være en brobygger mellom disiplinene informasjonsteknologi og etterforskning. Etterforskning og informasjonssystemer har hver for seg vært gjenstand for forskning. Utvikling av informasjonssystemer med forankring i etterforskningsprosessen og dens formål har derimot i liten grad vært gjenstand for forskning. Teknologer har utviklet systemer som støtter polisiære oppgaver, særlig analyse av store mengder data, digital sporsikring og bruk av kunstig intelligens. Disse informasjonssystemene løser tekniske oppgaver men har i liten grad forankring til etterforskningsprosessen. Hva kjennetegner moderne informasjonssystemer benyttet i etterforskning? I hvilken grad understøtter de etterforskningsprosessen? Bidrar de til økt forståelse av informasjon eller til identifisering av informasjonsmangler i etterforskninger? Gjennom å besvare disse spørsmålene søker prosjektet å utvikle et konseptuelt rammeverk for informasjonssystemer som understøtter informasjonsbehandlingen i etterforskning.