Back to search

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Alternative destinations A sociological understanding of 19th and 20th century British tourism in northern Norway

Alternative title: Alternative reisemål. En sosiologisk forståelse av britisk turisme i Nord-Norge på 1800- og 1900-tallet.

Awarded: NOK 2.4 mill.

Project Number:

336861

Project Period:

2022 - 2026

Funding received from:

Subject Fields:

British tourists are regarded as the first visitors who came to Norway on a large scale. However, before the 19th century, the British did not pay much attention to Norway as a holiday destination. There were both political and cultural reasons for this. The Napoleonic wars restricted movement, and it was The Grand Tour, an educational trip through Europe, that mattered to the British landed gentry. Since Norway could offer neither classical culture nor architecture of importance, “the North” did not particularly interest them (Fjågesund, 2001). During the first half of the 19th century this changed completely, and Norway suddenly became a holiday hotspot for wealthy Britons. To begin with, they mainly visited the southern part of Norway. But in 1838, when the Norwegian coast north of Trondheim became accessible by steamers, they also travelled further north. From around 1850 there was a significant British presence in the Helgeland region, particularly in the southern part. The British established businesses, acquired large and small properties, and there was also an influx of British sports tourists who spent several months in the region every year. In 1875, northern Norway was declared “fashionable” by the newspaper Worchestershire Chronicle (13.02.1875). Based on literature, material from British and Norwegian archives and interviews, the aim of this study is to explore and explain British tourism to northern Norway as a historical phenomenon and its potential influence and relevance over time on local communities. Relevant questions are: What generated the large influx of British tourists into northern Norway from the early 19th century until it dwindled around World War II? What were the key motivational factors for choosing northern Norway as a recreational destination? How did the tourists perceive and relate to these “alternative destinations” and how did the local population respond? The study will form the basis for an exhibition at Helgeland Museum.

I løpet av 1800-tallet skjedde det en markant økning i menneskers mobilitet. Den industrielle revolusjonen og den påfølgende byggingen av jernbanenett og dampbåter gjorde mange landområder lettere tilgjengelige enn tidligere. Fra et stykke ut på 1800-tallet begynte Norge å bli et populært reisemål for briter. Da dampskipene fra 1838 begynte å gå langs norskekysten fra Trondheim og nordover, kom det også gradvis flere britiske turister til Nord-Norge, og fra slutten av 1800-tallet til første verdenskrig var det en særlig stor turisttilstrømning. I mellomkrigstida avtok denne turismen noe, men på Helgeland varte epoken til 1950-1960-tallet. Med utgangspunkt i empiri fra Helgeland skal prosjektet undersøke hva som genererte tilstrømmingen av britiske turister, hva som karakteriserte turistene, hvilken rolle britiskeide bedrifter på Helgeland kan ha hatt i markedsføringen av Helgeland som turistområde, hvordan relasjonene mellom britene og lokalbefolkningen var, og hvordan lokalbefolkningen responderte på tilstrømningen av turistene. Med utgangspunkt i empiri fra Nord-Norge skal prosjektet også undersøke hvordan de britiske turistene oppfattet og beskrev Nord-Norge og dets befolkning i sine reisebeskrivelser, samt hvordan nord-norske medier oppfattet og beskrev de britiske turistene. Prosjektet vil ha et kvalitativt forskningsdesign der data vil samles inn ved arkivbesøk i Storbritannia og Norge, samt fra digitaliserte britiske og norske arkiv og gjennom intervju med etterkommere etter britiske turister og etter nordmenn som inngikk i britenes sosiale nettverk. Data av særlig interesse vil være fra offentlig og privat korrespondanse, tinglyst materiale, dagbøker, postkort, taler, kontrakter, kvitteringer, passasjerlister og journaler over ankomster til hoteller og lignende. Kandidaten tar sikte på å ha et forskeropphold på ett år ved et britisk universitet. Doktorgradsavhandlingen skal skrives på engelsk og vil bestå av tre fagfellevurderte artikler samt en kappe.

Funding scheme:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Funding Sources