Back to search

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Innlandsmodellen i bygningsvern – innovasjon i bygningsvernet?

Alternative title: Innlandsmodellen i bygningsvern - innovation in cultural heritage management?

Awarded: NOK 1.9 mill.

The PhD-project aims to achieve new knowledge about the effect that the program Innlandsmodellen i bygningsvern has had on the national conservation program for listed buildings in private ownership. Originally, the program was started in Oppland County to meet a national target that listed buildings in private ownership should have an ordinary level of maintenance by 2020. The ambition of the program was to establish cooperation between craftsmen, educational institutions, owners, and county municipalities, and thus enable and empower the owners to take care of their historic buildings, both on their own behalf and on behalf of society as a whole. Innlandsmodellen i bygningsvern has been highlighted on the national level as a successful program. However, it has not been analysed to what degree Innlandet County has succeeded/not succeeded in achieving the targets compared to other county municipalities. The PhD-project aims to investigate whether the Innlandsmodellen really works better than programs in other counties. And if the Innlandet program does indeed is the best, why was the 2020 target still not reached? The aim of the PhD-project is to critically evaluate the Innlandsmodellen so far, and to identify why the national 2020-targets were not reached in Innlandet, even with the targeted effort. The PhD-project aims to identify strengths and weaknesses in the program, to achieve important new information about critical factors in good heritage management of historic buildings, and to disseminate the results. Public funding for privately owned historic buildings is limited compared to the needs so new knowledge here is potentially very important.

Nasjonalt anses Innlandsmodellen som en god regional forvaltningsmodell innen bygningsvern. Sentralt i modellen er målsettingen om at det skal være enkelt for eiere å forvalte de fredete bygningene. Selv med en modell konstruert for å oppnå dette har Innlandet ikke nådd de nasjonale istandsettingsmålene. PhD- prosjektet skal se på hvilke svakheter og styrker som finnes i modellen, for å møte morgendagens behov gjennom gode tjenester, kommunikasjon og involvering for de som eier bygde kulturminner. For å sikre bevaringen av de fredete bygningene i privat eie ble et nasjonalt bevaringsprogram opprettet, for å sikre disse bygningene et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Regional kulturminnemyndighet fikk ansvar for tildeling av tilskudd og oppfølging av bevaringsprogrammet. Innlandet har en av landets største porteføljer med fredete bygninger, og som regional forvaltningsmyndighet derfor et stort ansvar for best mulig ivaretagelse av porteføljen. Tidligere Oppland fylkeskommune etablerte Opplandsmodellen for å nå de nasjonale bevaringsmålene. Forvaltningsmodellen har eierne i fokus, og består av fem likeverdige aktører; eiere, utførende håndverker, håndverkerutdanning, bygningsvernrådgiver ved museene, og forvaltningen. Alle aktørene er nødvendige for å lykkes med istandsetting, og fylkeskommunen tok en aktiv rolle i modellen som tilrettelegger for prosesser og for de andre aktørene. Modellens fokus var at aktørene måtte samarbeide for å gjøre det enkelte for eierne å nå bevaringsmålene. 2020-målene ble ikke nådd, og bevaringsprogrammet avsluttes med delvis måloppnåelse. Likevel trekkes Innlandsmodellen i bygningsvern i st.meld 16 (2019-2020) og av Riksantikvaren frem som et godt eksempel på forvaltningspraksis med gode resultater for bevaring av kulturminner i et samspill mellom eier og forvaltning. Hvorfor og hvordan kan Innlandsmodellen beskrives nasjonalt som vellykket, når ikke 2020-målet er nådd? Trekkes modellen litt ukritisk frem som en suksesshistorie?

Funding scheme:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune