Livskvalitet for familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene

Can welfare services be transformed to improve the lives of people living in the most vulnerable situations? “Least help for those who need it most” sums up one of the largest studies on child welfare services. Despite major investments in expertise and various tools in the municipalities, the same population groups are still struggling the most. The support system is perceived as fragmented and confusing. Families who need help from several different services say that the services are not connected and that the various professional groups do not work together. Children and young people say they have to adapt to the system and methods, not the other way around. Is it possible to change this, and can knowledge about how public services affect the everyday lives of vulnerable families with children be knowledge that can lead the public sector to other ways of meeting families? There is a need for research-based knowledge about why there seems to be a large gap between what families define as their needs and how they are met by welfare services. This study explores precisely this. The purpose is twofold. Firstly, to create change for people in vulnerable life situations, and secondly, to create more accurate public services. The study puts people at the center, not the system. It will involve the public services that the families identify as relevant to their lives, and is thus both interdisciplinary and cross-sectoral. The project has three stages. In the first part, families define what a good quality of life is for them. In the second part, employees reflect on the families' descriptions and their own practice. Finally, managers reflect on their own practice when they hear the stories from the families and employees. The doctoral project is a collaboration between Trondheim Municipality and NTNU, Department of Social Work.

Studien søker å utvikle forskningsbasert kunnskap om hva som er god livskvalitet for familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene. Kunnskapen skal brukes til å forme fremtidens velferdstjenester. Studiens formål er todelt. For det første å skape sosial forandring ved å øke livskvaliteten hos de mest utsatte innbyggerne, og for det andre å skape mer treffsikre tjenester. Vi vet at f.eks barneverntjenesten ikke rår over tiltak som løfter de mest utsatte familiene ut av en en vanskelig hverdag. "Minst hjelp til de som trenger det mest", er tittelen på sluttrapporten til Det nye barnevernet (Lichtwarck, Fauske, Marthinsen, 2015). I dag er tjenestene i stor grad preget av standardiserte metoder og organisering. Oppgavene skal løses innenfor bestemte avdelinger, på måter som er definert på forhånd. Denne praksisen står i sterk kontrast til familienes livssituasjon og behov. Ved å ta utgangspunkt i familienes egne vurdering av godt liv, vil dette gi en ny styringsdagsorden fra frontlinjearbeideren til politisk ledelse. Forskningsdesignet tar utgangspunkt i det kvalitative rammeverket i BIKVA-modellen (Krogstrup, 1997). Modellen er en bruker- og dialogrettet metode som tar sikte på å endre praksis. Modellen tar utgangspunkt i, og er responsiv overfor brukere og frontlinjeansatte. Inntil åtte familier skal intervjues om hva de definerer som god livskvalitet. Familiene kan også dokumentere gode hverdagsøyeblikk med bilder, dagbok etc. Neste steg i studien er intervju med ansatte om hvordan de forholder seg til det familiene forteller. Til sist vil ledere av tjenestene involveres. Hvilke refleksjoner får ledere om egen praksis når de hører fortellingene fra familiene og de ansatte? Kandidaten jobber i samme kommune og innenfor fagområdet det skal forskes på. Det blir derfor særlig viktig å være oppmerksom på hvordan eksisterende relasjoner kan påvirke prosjektet.