Back to search

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Allmennlegenes rolle som portvoktere i sykefraværsoppfølgingen

Alternative title: Sickness absence in Norway: General practitioners’ gatekeeping role

Awarded: NOK 1.9 mill.

Project Number:

337430

Project Period:

2022 - 2026

Location:

Norway’s level of sickness absence is high compared to other Scandinavian and Western European countries, which cannot be explained by differences in population mortality.Long-term work absence increases the risk of never returning to work, and reducing sick leave rates is a prioritised political goal in Norway. There are also substantial gender differences in sickness absence, but not fully understood what explains these differences. Norwegian general practitioners (GPs) certify around 90 percent of sick leave notes. As gatekeepers for the population’s access to welfare benefits and health care services, they have an essential role in decisions about sick leave certifications. Research on sickness absence in Norway has focused mostly on the role of employers and work environment, while less is known about the nature and impact of GP sick leave certification practices. The majority of Norwegian GPs are self-employed and receive their income based on a combination of the number of patients on their list (capitation) and the amount of consultations and procedures provided (fee-for-service). The current system promotes high activity and quick consultations, and incentives for productivity can come into conflict with time-consuming and complex gatekeeping tasks. In the public debate in recent years GPs have reported that not only do many consultations involve sick note requests, GPs also experience difficulties in declining such requests, even when the GP considers the sick leave to be unnecessary. The project will investigate how GPs practise the gatekeeping role in sick-listing decisions, the dilemmas GPs experience in sick leave certification, and whether frequency of doctor visits can explain some of the gender differences in sickness absence.

Andelen av den norske befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet og som mottar helserelaterte trygdeytelser er høy relativt til andre nordiske og vesteuropeiske land, uten at dette kan forklares med helsetilstanden i befolkningen. Det er et uttalt politisk mål å redusere uhensiktsmessig sykefravær, AAP og uføretrygd. Langvarig sykefravær øker sannsynligheten for at man aldri kommer tilbake til arbeidslivet, og nesten alle sykmeldinger starter med en beslutning hos fastlegen. Det er også store kjønnsforskjeller i sykefraværet uten at man vet hva som forklarer dette. Norsk forskning på sykefravær har i hovedsak fokusert på arbeidsmiljøet og arbeidsgivers rolle, og det er relativt lite kunnskap om betydningen av fastlegenes sykmeldingspraksis sammenlignet med den store betydningen fastlegen har i slike beslutninger. Fastlegene har en sentral portvokterrolle overfor befolkningens tilgang til sosiale velferdsordninger og helsetjenester. Majoriteten av fastlegene er selvstendig næringsdrivende eller driver eget aksjeselskap. Næringens inntekt er basert på en kombinasjon av basistilskudd og stykkprisfinansiering. Stykkprisfinansiering belønner mange medisinske prosedyrer og korte konsultasjoner. Det kan tenkes å være en rollekonflikt mellom hensynet til egen næring og portvokterrollen, fordi det ikke lønner seg verken å bruke tid på pasienten eller å avvise pasientens ønske om behandling. I den offentlige debatten de seneste årene har det kommet fram at fastleger opplever at mange pasienter kommer til konsultasjon med ønske om sykmelding i tilfeller hvor legen vurderer dette som unødvendig, men samtidig opplever det som utfordrende å avvise pasientens ønske om dette. Prosjektet vil undersøke fastlegenes utøvelse av portvokterrollen i sykefraværsoppfølgingen, hvilke dilemmaer som oppstår i hensynet til næring versus portvokteroppgaver, og hvorvidt hyppigere legebesøk kan forklare deler av kvinners mersykefravær.

Funding scheme:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune