Kunnskapsoppsummering om arealbruk, naturmangfald og klima

The climate and nature crises are inextricably linked and must be handled together. What these crises have in common is that many of the challenges are linked to land use and land use change. In this project, we review the existing research literature on how land use affects vulnerability and adaptation to climate change, carbon storage, and ecosystem services. The main aim of the project is to provide an overview of the knowledge front and current knowledge gaps, limited to management of land areas and waterways in Norway. All interventions in natural areas have an impact on biodiversity. Many of the encroachments also lead to increased carbon emissions, such as large road projects; or they make us more vulnerable to climate change, such as when we build along seas and waterways. The development of wind turbines is an example of land use change seeking to provide clean, renewable energy, but potentially creating negative consequences for animal and plant life, as well as causing unintentional carbon emissions due to the destruction of bogs and marshland. All of this exemplifies how land use, climate change, and natural diversity are interconnected. In the Karnak project, researchers, and consultants with natural as well as social science backgrounds will collaborate with a special librarian, an expert in planning and carrying out systematic reviews. Findings will be quality-assured both by ecology experts and a user group with representatives from municipalities and county governors. By use of the method ‘scoping review’ we will map the research literature in the field to establish what it says on the following questions: - How sustainable is land management in Norway today? - What dilemmas and conflicts does land use entail? - How can we find solutions, tools and development opportunities for land use that serves both the climate and natural diversity?

Dei seinare åra har det blitt sett søkelys på at klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt, og at krisene har det til felles at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. Til dette problemkomplekset høyrer også tema som økosystemtenester, sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, og utveksling av karbon i dei biogeokjemiske systema. Den forskingsbaserte kunnskapen om desse samanhengane er i vekst, også i Norge, men det manglar ein oversikt over tilgjengelege arbeid på området, og dermed også over kunnskapshola. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, med vekt på arbeid med relevans til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge. Det å skaffe oversikt over eit breitt kunnskapsfelt som dette, krev kompetanse på systematiske litteratursøk og generering av kunnskapsoppsummeringar. Dette er sikra ved at Biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet er med i prosjektgruppa. Kunnskapsoppsummeringa vil bli gjennomført som ein scoping review, ein metode utvikla for å skaffe oversikt over breie kunnskapsfelt og lite einsarta tilfang publikasjonar, inkludert grå litteratur. Krav til repeterbar og transparent kunnskapsgjennomgang blir følgt, med publisering av protokoll med førehandsdefinerte kriterier for kva publikasjonar som skal analyserast. Gjennomgang av dei utvalde arbeida vil skje av minst to prosjektdeltakarar. Dette arbeidet blir utført av eit team med svært erfarne biologar/økologar og forskarar innanfor klima og berekraft. Litteratursøk og analyse opp mot dei tre forskingsspørsmåla vil skje i samråd med ei ekspertgruppe med prof. Dag O. Hessen, prof. Knut Rydgren og forskingsleiar Liv Guri Velle. For å sikre at kunnskapsgjennomgangen blir relevant for norske forhold, er det oppretta ei brukargruppe med representantar for fire statsforvaltarembete og to kommunar, med bakgrunn i miljøforvaltning, klimapolitikk og planlegging.