Good law is accessible law. Not because all accessible law is good law. But only accessible law can have a good effect.
On one hand, law have never been more accessible than today, with ten thousands of legal sources accessible digitally. On the other hand, the large amount of legal sources have made law inaccessible, because it has become unmanageable and complex.
The social security scandal in Norway illustrates this paradox. All relevant legal sources was available digitally. However, for over two decades no one actually figured out what was correct law appliance. This because the amount of law made law inaccessible.
The purpose with DigiLaw is to better communicate and use the growing amount of digital law.
Firstly, DigiLaw will learn from history. Digitalisation of law follow the same pattern as when law was written and printed: first the newcommunication technology was used to produce large amounts of law, before the same technology was used to make law accessible.
Secondly, DIgiLaw will learn from best practice in other countries. The challenge with a growing amount of law, is global. Hence, solutions is sought several places at the same time. DigiLaw will collect, disseminate and learn from the practices that exist.
Thirdly, DigiLaw will develop a digital platform with help functions to help citizens find answers to every day legal questions. In addition, help lawyers to get a better overview over the legal sources when working with complicated legal questions.
Fourthly, DigiLaw will develop a legal method suited for digital law. From history, we can learn how usage of law is linked to how law is communicated. Legal method is not yet developed to subtract the full potential from digital law.
NAV-skandalen har viste fram ein veikskap ved den norske rettsstaten. Eit viktig aspekt ved denne saken er at det rettslege materialet var så samansett og uoversiktleg, både som eit resultat av vekst i norsk rett og transnasjonaliseringa av retten, at feil rett vart praktisert, til økonomisk og personleg skade for einskildindivid.
Det har alt i fleire tiår vore ein politisk ambisjon at mengda rettsleg materiale skal reduserast for å oppnå den oversikt som innbyggjarane i ein rettsstat har krav på. Når det likevel ikkje har skjedd, er det fordi kompleksiteten i eit moderne samfunn er så stor at store mengder rettsleg regulering er påkravd.
Ein må difor prøva andre vegar ut av enn å redusera omfanget av det rettslege materialet. Et tiltak er å utvikle et klarare juridisk språk, eit prosjekt initiert av Justisdepartementet. Eit anna tiltak vil vera å formidla rett på ein måte som skapar oversikt. Dette kan ein gjera gjennom å ta i bruk digitale plattformer og fullt ut bruka potensialet til digitalisering av rett.
For å løysa utfordringa for rettsstaten med veksten i rettsleg materiale, skal Digirett arbeida tverrfagleg for å utvikla ein regulativ modell for formidling av digitalt rettsleg materiale og bruken av det. Sentralt i prosjektet vert fire seminar knytt til fire gjesteprofessoropphald i Oslo, samt eiga deltaking i fagseminar om tema, og ein PhD-skule.
Seminara er bygd opp som ein småskala lovgjevingsprosess for å innhenta perspektiv og kunnskap, for å operasjonalisera dette i form av ein regulativ modell, og utvikla verktøy for at den kan verkeleggjerast.