2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Ukjent

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Nærings- og handelsd

Olje- og energidepar

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Arbeids- og sosialde

Diverse

Sosialdepartementet

Utdannings- og forsk

Teknologi

Annet

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Internasjonale utlysninger

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Energi

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Tjenesterettet FoU

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på år

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fylker

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fagområde

Innovation Manager

FishMet - a digital twin for smart feeding of fish

Formål med prosjektet er å etablere, lede og delta i konsortier med formål å utarbeide og sende søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon2020 med leveringsfrist i perioden januar til og med desember 2019. Prosjektetableringene vil primært gjelde utlysninger under delprogram 11. "Smart, green and integrated transport" og tema med transportfaglige problemstillinger. Det er også aktuelt å delta i konsortier som leverer søknader rettet mot relevante "topics" i andre delprogrammer. Prosjektet skal bidra til etablering og utarbeiding av gode søknader ved å 1) komme med i faglig sterke konsortier, 2) ta initiativ til og å lede konsortier med faglig sterke partnere, 3) delta i aktiviteter og organisasjoner for å etablere forskernettverk, 4) delta i prosesser og utarbeide innspill med faglig høy kvalitet til nye arbeidsprogrammer i Horizon Europe og 5) å delta i Forskningsrådets referanse-gruppe. 
TØI har utarbeidet rutiner som støtter deltagelse eller koordinering av søknader. Rutinene innebærer at all prosjektetablering som TØI engasjerer seg i, skjer først etter at alle aktuelle topics i en utlysning er gjennomgått av ledelsen, og ulike prosjektideer og konsortier er diskutert i instituttets lederforum. I denne diskusjonen inngår vurdering av faglig innhold så vel som budsjett for søknadsprosessen og hvor omfattende TØIs engasjement skal være. I denne prosessen diskuteres også hva som skal være TØIs rolle; dvs. koordinator, partner, WP-leder eller «taskleder» og hvilke oppgaver og problemstillinger instituttet kan ta ansvar for i prosjektene. TØI har som prinsipp å ikke delta i konkurrerende konsortier på samme topic. I utlysningene under Horizon 2020, delprogram 11. «Smart, green and integrated transport» er det imidlertid flere «topics» som har flere deltema, hvor en oppfordres til å besvare ett eller flere av disse temaene. I slike utlysninger kan det være aktuelt å delta i flere konsortier som besvarer samme «topic».

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)- 2019-TØI

Formål med prosjektet er å etablere, lede og delta i konsortier med formål å utarbeide og sende søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon2020 med leveringsfrist i perioden januar til og med desember 2018. Prosjektetableringene vil primært gjelde utlysninger under delprogram 11. "Smart, green and integrated transport" og tema med transportfaglige problem-stillinger. Det er også aktuelt å delta i konsortier som leverer søknader rettet mot relevante "topics" i andre delprogrammer. De største utfordringene knyttet til etablering og utarbeiding av gode søknader er 1) å komme med i faglig sterke konsortier, 2) ta initiativ til og å lede konsortier med faglig sterke partnere, 3) delta i aktiviteter for å etablere forskernettverk, 4) delta i prosesser og utarbeide innspill med faglig høy kvalitet til nye arbeidsprogrammer i Horizon2020 og 5)delta i Forskningsrådets referansegruppe. TØI har utarbeidet rutiner som støtter deltagelse eller koordinering av søknader. Rutinene innebærer at all prosjektetablering som TØI engasjerer seg i, skjer først etter at alle aktuelle topics i en utlysning er gjennomgått av ledelsen, og ulike prosjektideer og konsortier er diskutert i instituttets lederforum. I denne diskusjonen inngår vurdering av faglig innhold så vel som budsjett for søknadsprosessen og hvor stort TØIs engasjement skal være. I denne prosessen diskuteres også hva som skal være TØIs rolle; dvs. koordinator, partner, WP-leder eller task leder og hvilke oppgaver og problemstillinger instituttet kan ta ansvar for i prosjektene. TØI har som prinsipp å ikke delta i konkurrerende konsortier på samme topic. I utlysningene under Horizon 2020, del-program 11. «Smart, green and integrated transport» er det imidlertid flere «topics» som har flere deltema, hvor en oppfordres til å besvare ett eller flere av disse temaene. I slike utlysninger kan det være aktuelt å delta i flere konsortier som besvarer samme «topic».

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)-2018-TØI

Formål med prosjektet er å etablere, lede og delta i konsortier med formål å utarbeide og sende søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon 2020 med leveringsfrist i perioden januar til og med desember 2017. Prosjekt-etableringene vil primært gjelde utlysninger under delprogram 11. "Smart, green and integrated transport" og tema med transportfaglige problemstillinger. Det er også aktuelt å delta i konsortier som leverer søknader rettet mot relevante "topics" i andre delprogrammer. De største utfordringene knyttet til etablering og utarbeiding av gode søknader er 1) å komme med i faglig sterke konsortier, 2) ta initiativ til og å lede konsortier med faglig sterke partnere, 3) delta i aktiviteter med hensikt å etablere forskernettverk og 4) delta i prosesser og utarbeide innspill med faglig høy kvalitet til nye arbeidsprogrammer i Horizon 2020. 
Til støtte i arbeidet med disse utfordringene har TØI utarbeidet rutiner for deltagelse eller koordinering av i søknader. Disse rutinene innebærer at all prosjektetablering som TØI engasjerer seg i, skjer først etter at alle aktuelle topics i en transportutlysning er gjennomgått i ledelsen, og ulike prosjektideer og konsortier er diskutert i instituttets lederforum. I denne diskusjonen inngår vurdering av faglig innhold så vel som budsjett for søknadsprosessen og hvor stort TØIs engasjement skal være. I denne prosessen diskuteres også hva som skal være TØIs rolle; dvs. koordinator, partner, WP-leder eller task leder og hvilke oppgaver og problemstillinger instituttet kan ta ansvar for i prosjektene. TØI har som prinsipp å ikke delta i konkurrerende konsortier på samme topic. I første utlysning under Horizon 2020, del-program 11. «Smart, green and integrated transport» er det imidlertid flere «topics» som har flere deltema, hvor en oppfordres til å besvare ett eller flere av disse temaene. I slike utlysninger kan det være aktuelt å delta i flere konsortier som besvarer samme «topic».

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)-2017-TØI

Prosjektets hovedmål er å etablere, lede og delta i konsortier med formål å utarbeide og sende søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon 2020 i perioden desember 2014 til og med desember 2015. Prosjekt-etableringene vil primært gjelde utlysninger under delprogram 11. "Smart, green and integrated transport". Det er også aktuelt å delta i konsortier som leverer søknader rettet mot relevante "topics" i andre delprogrammer under Horizon 2020. De største utfordringene knyttet til utarbeiding og etablering av gode søknader er 1) å komme med i faglig sterke konsortier eller 2) ta initiativ til å lede konsortier med faglig sterke partnere og 3) delta i aktiviteter med hensikt å etablere forsker-nettverk og å levere inn- spill til nye arbeidsprogrammer i H2020 i prosesser som har faglig høy kvalitet. Til støtte for disse utfordringene har TØI utarbeidet rutiner for deltagelse eller koordinering av i søknader. Disse rutinene innebærer at all prosjektetablering som TØI engasjerer seg i, skjer først etter at alle aktuelle topics i en transportutlysning er gjennomgått i ledelsen, og ulike prosjektideer og konsortier er diskutert i instituttets lederforum. I denne diskusjonen inngår vurdering av faglig innhold så vel som budsjett for søknadsprosessen og hvor stort TØIs engasjement i et prosjekt skal være og hvor stor den samlede aktiviteten for instituttet skal være. I denne prosessen diskuteres også hva som skal være TØIs rolle dvs. koordinator, partner, WP-leder eller task leder og hvilke oppgaver instituttet kan ta ansvar for i prosjektene. TØI har som prinsipp ikke å delta i konkurrerende konsortier på samme topic. I første utlysning under Horizon 2020, del-program 11. «Smart, green and integrated transport» er det imidlertid flere «topics» som har flere deltema, hvor en oppfordres til å besvare ett eller flere av disse temaene. I slike utlysninger kan det være aktuelt å delta i flere konsortier som besvarer samme «topic».

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)-2016-TØI

Prosjektets hovedmål er å etablere, lede og delta i konsortier med formål å utarbeide og sensde søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon 2020 i perioden desember 2014 til og med desember 2015. Prosjektetableringene vil primært gjelde utlysninger under delprogram 11. "Smart, green and integrated transport". Det er også aktuelt å delta i konsortier som leverer søknader rettet mot relevante "topics" i andre delprogrammer under Horizon 2020. De største utfordringene knyttet til etablering av gode søknader er 1) å komme med i faglig sterke kosortier eller 2) ta initiativ til å lede konsortier med faglig sterke partnere og 3) delta i prosesser med utforming av søknader som har faglig høy kvalitet. Til støtte for disse utfordringene har TØI utarbeidet rutiner for deltagelse eller koordinering av i søknader. Disse rutinene innebærer at all prosjektetablering som TØI engasjerer seg i, skjer først etter at alle aktuelle topics i en utlysning er gjennomgått i ledelsen, og ulike prosjektideer og konsortier er diskutert i instituttets lederforum. I denne diskusjonen inngår vurdering av faglig innhold så vel som budsjett for søknadsprosessen og hvor stort TØIs engasjement i et prosjekt og samlet for året skal være. I denne prosessen diskuteres også hva som skal være TØIs rolle dvs. koordinator, partner, Work Package leder, og hvilke oppgaver instituttet kan ta ansvar for i prosjektet. TØI har som prinsipp ikke å delta i konkurrerende konsortier på samme topic. I første utlysning under Horizon 2020, delprogram 11. «Smart, green and integrated transport» er det imidlertid flere «topics» som har flere deltema, hvor en oppfordres til å besvare ett eller flere av disse temaene. Under slike «topics» deltar TØI noen ganger i flere søknader, men hvor vi besvarer kun ett delpunkt i hver søknad. Således opprettholdes prinsippet om ikke å delta i konkurrerende konsortier.

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)-2015 - TØI

Formål med prosjektet er å etablere, lede og delta i konsortier som skal utarbeide og sende søknader til utlysninger i EUs rammeprogram Horizon 2020 i perioden desember 2013 til og med desember 2014. Prosjektetableringene vil gjelde utlysninger under delp rogram 11. "Smart, green and integrated transport". I tillegg er det aktuelt å delta i konsortier med søknader rettet mot topics i andre delprogrammene under Horizon 2020. 
Den største utfordringen med å delta i Horizon 2020 prosjekter er at EU kun utbeta ler en overhead på 25 %, noe som betyr at TØI på langt nær får dekket sine vanlige timepriser. Håndtering av EUs finansieringsmodell i Horizon 2020-prosjekter er et problem som TØI ikke er alene om. Vi vil derfor henstille til Forskningsrådet å se nærmere  på muligheten for nasjonal finansieringsstøtte til deltakelse i prosjekter under Horizon 2020. 
Andre utfordringer som TØI strever med i dag, er EUs revisjoner der nye krav og regler innføres i løpet av prosjektets gjennomføringsperiode. Tidligere godkje nte timepriser blir ikke godkjent, noe det tar lang tid å rette opp. Dette er forhold som truer likviditeten og som lett skaper et negativt økonomisk resultat for instituttet. EU-revisjonen er dessuten vanskelig å håndtere for de enkelte institutter. I ti llegg er det per i dag nærmest umulig å sikre nasjonal delfinansiering til prosjektene. Dette henger sammen med at TØI primært har oppdragsgivere fra offentlig forvaltning, der tilnærmet all aktivitet blir satt ut på anbud. De senere år har dette medført  at ca. 40 % (2012) av TØIs grunnbevilgning må brukes til PES-aktiviteter og gjennomføring av EU-prosjekter. I tillegg kommer betydelig innsats fra intern eller ikke finansiert tid. Dette er ikke bærekraftig over lengre tid, idet vi også må ivareta andre k rav til instituttet som doktorgrader og artikkelproduksjon.
For å møte utfordringen med å etablere konkurransekraftige konsortier startet TØI allerede i juni 2013 å ta kontakt med partnere en ønsket å samarbeide med

Rammebevilgning for prosjektetablering (PES2020)i 2014-TØI

Dagens portefølje av prosjekter med EU-finansiering består av 11 prosjekter. I tillegg var det tre prosjekter som ble avsluttet i 2007. TØIs portefølje av EU-prosjekter i 2007 og 2008 innebærer en totalaktivitet på 53,525 mill NOK fordelt over prosjektene s levetid. I 2008 innbærer porteføljen en aktivitet for TØI på 11,208 mill NOK og i 2007 var aktiviteten 15,176 mill NOK. I tillegg er TØI partner i 5 Actions innenfor COST-samarbeidet og ett prosjekt med finansiering fra INTERREG. 
Total aktivitet på pro sjekter med EU finansiering utgjorde i 2007 19,5 % av TØIs omsetning på kr 77,629 mill NOK. Av dette var finansiering fra EU 11,3 % av instituttets omsetning. TØI har som ambisjon å videreføre sitt engasjement i forhold til forskning finansiert under EUs rammeprogrammer. Strategien for å oppfylle instituttets ambisjoner er å videreutvikle samarbeide med europeiske transportforsknings¬miljøer tilsluttet European Conference of Surface Transport Research Institutes (ECTRI), Nordisk transportforskning (NTF), andre transport¬forskningsinstitutter, universiteter og internasjonale komiteer og faggrupper. 
I første utlysning i EUs 7.rammeprogram, var TØI med 9 søknader. Evalueringen viste at 7 av søknadene hadde et evalueringsresultat som tilfredsstilte kravet fo r bevilgning fra EU. Endelig resultat viste imidlertid at kun ett av prosjektene fikk EU-finansiering. I den andre utlysning deltok TØI aktivt i 15 konsortier som leverte prosjektsøknader. For 4 av konsortiene var TØI koordinator, mens en i de 11 andre ko nsortiene hadde lederansvar for en eller flere Work Pacages eller tasks. Evalueringsresultater og innstillingen for finan¬siering for disse søknadene foreligger ikke enda. 
Til etablering av konsortier og utarbeidelse av prosjektsøknader til EUs 7.rammepr ogram brukte TØI i 2007 1,853 mill kr og i perioden januar-august 2008 kr 3,348, av dette bidro Norges forskningsråd gjennom PES-ordningen med kr 0,485 mill i 2007 og har gitt tilsagn om kr 1,4 mill for 2008.

Rammebevilgningssøknad for prosjektetablering  - TØI

Norsk samferdselspolitikk har som uttrykt målsetning å bidra til å redusere næringslivets avstandskostnader. Slike kostnader utgjøres av en rekke faktorer, deriblant de oppgavene speditørene utfører for å overkomme formelle og uformelle handelshindre og å  konsolidere forsendelser, for dermed å muliggjøre kostnads- og miljøeffektive varestrømmer. En forståelse av speditørenes rolle i logistikknettverkene er av stor betydning for å forstå hvordan transportmarkedet og -strømmene utviker seg.
Speditørbransjen  har de seneste årene gjennomgått store strukturelle endringer blant annet på grunn av oppkjøp og fusjon av selskaper. Mot en bakgrunn preget av sterk økning i handel og transport, økt fokus på bruk av miljøvennlige transporter, utviklingen av industriell e nettverk, nedbygging av en rekke handelshindre samt høy innovasjonstakt innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, har speditørene opplevd betydelige institusjonelle endringer. 
Å være speditør er ingen beskyttet yrkestittel, og vi ønsker i pros jektet først å kartlegge bransjen i Norge med det formål å foreta en kategorisering av de funksjonene speditørene utfører samt å studere hvordan disse funksjonene er i endring. Prosjektet vil ta utgangspunkt i eksisterende logistikklitteratur, litteratur om indistrielle nettverk, "user-producer relationships" samt økonomisk teori basert på et dynamisk forhold mellom samarbeid og konkurranse. En slik litteraturstudie vil muliggjøre en tilpasning av teori til en tentativ forklaring av utviklingen i speditør bransjen. På bakgrunn av dette vil det bli gjennomført en spørreundersøkelse blant LTLs medlemmer og et antall dybdeintervjuer med så vel speditører som kjøpere av spedisjonstjenester. Hensikten er ytterligere å klarlegge de funksjoner speditørene utfører , i hvilken grad kundene er tilfreds med det eksisterende tilbudet, og hvorvidt utformingen av spedisjonstjenestene i tilstrekkelig grad er tilpasset nye produksjons- og handelsregimer, samt reguleringen av disse.

NYFO Verdikjede, logistikkløsninger og nye forretningsmodeller for transportindustrien

TOLLQIT - Tools for the assessment of level and quality of service across different transport market segments

Tools for the assessment of level and quality of service across different transport markets segments

7RP-PES-1Call

Prosjektetablering- FP6-2005-SSP-5-A (STREP og SSA)

Formålet med prosjektet er å bestemme hvordan drikkevarer kan distribueres billigst mulig fra produsent til butikker og HORECA (hoteller, restauranter, storhusholdning og kiosker) innenfor et miljøvennlig og effektivt logistikk¬system. Det innebærer at vi  skal bestemme hva som er det mest kost¬nadseffektive og miljøvennlige logistikksystemet for distribusjon og returlogistikk innenfor øl-, vann- og brusmarkedet; direkte produsentdistribusjon eller grossist¬distribusjon. Analysene gjennomføres for verdikje der med dagens produksjons¬struktur og bruk av emballasje og for en forventet situasjon med endret produk¬sjonsstruktur og endret bruk av drikkevareemballasje.
Bryggeribransjen i Norge er inne i en periode hvor det forventes strukturendringer både med hen syn til produksjon og bruk av emballasje. Samtidig preges dagens distribusjon av øl, vann og brus av at de største produsentene har direktedistribusjon til butikker og storhusholdninger, mens en del små og mellom- store produsenter distribuerer helt eller  delvis gjennom dagligvarekjedenes grossistdistribusjon. Det er også en komplisert samkjøring av leveranser til dagligvare- og HORECA- markedet.
En utfordring er å beskrive en ny produksjonsstruktur og bruk av emballasje for øl, vann og brus i Norge på 5- 10 års sikt. For den nye strukturen skal det gjennomføres en verdikjedeanalyse som bestemmer hva som er det mest kostnadseffektive og miljøvennlige logistikksystemet for distribusjon og returlogistikk av drikkevarer.
Prosjektet er et bransjeprosjekt hvor bedrifter som til daglig konkurrerer skal utvikle logistikkløsninger for hele bransjen heller enn å legge grunnen for eksklusive løsninger for den enkelte produsent og dagligvarekjede. I internasjonal sammenheng er dette unikt.
Resultatene fra prosjektet vil bli brukt i øl-, vann- og brusbransjens beslutning om bruk av en¬gangs- eller flerbruksflasker og valg av logistikkløsning for dist¬ribusjon og returlogistikk mellom pro¬dusent, butikker og HORECA.

Verdikjeder, logistikkløsninger og miljø ved distribusjon av drikkevarer

Prosjektetablering-EUs 6.RP-Call 3B & 4A

Prosjektetablering overfor EUs 6RP, FP6-2004-TREN-3 (Call 3 A) og FP6-2004-SSP-4 (Call 4).
Samfinansiering med Vitenskap

Formålet med prosjektet er å bestemme hva som er det mest kostnadseffektive og miljøvennlige logistikksystemet for distribusjon av drikkevarer fra produsent til butikker inklusiv returlogistikk av flasker. 
En sentral FOU-utfordring er å få økt kunnskap o m og innsikt i hva forskjellige logistikkløsninger betyr for effektiviteten, kostnadsnivå og verdiskapning ved distribusjon av drikkevarer. Det er i tillegg en utfordring å få fram erfaringstall for viktige logistikkparametere som senere kan brukes til å få frem effektivitetspotensialer ved en samordning av returlogistikken for alle typer emballasje. 
En annen viktig FOU-utfordring er å sammenligne logistikk- og miljøkostnadene i et retursystem for engangsflasker med et logistikksystem basert på gjenbruks flasker og gjenvinning. Fordeler og ulemper ved de forskjellige logistikksystemene skal bestemmes.
Prosjektet gjennomføres i to deler. En del av mer konseptuel karakter hvor en analyserer forskjellige logistikkløsninger og en komparativ analyse hvor en sa mmenligner logistikkløsninger, kostnader, valg av teknologi og miljøutslipp ved returtransport av henholdsvis engangs- versus gjenbruksflasker.

FORNY20-FORNY2020

FishMet - a digital twin for smart feeding of fish

Awarded: NOK 0.50 mill.

Funding scheme:

FORNY20-FORNY2020

Funding Sources

Thematic Areas and Topics